Flere veier til endring
I store omstillingsprosesser er evnen til å ivareta flere hensyn og justere seg underveis det viktigste, skriver professor Inger G. Stensaker i Bergens Tidende 8. august 2012.
Arkiv
Lærer økonomer av sine feil?
Kronikk: Finanskriser ser ut til å komme og gå uten at det får konsekvenser for hvordan økonomer tenker om faget sitt, skriver professor Erik Ø. Sørensen i Bergens Tidende 30. juli.
Slipper vi de verste?
Konkurransetilsynet vil gi større bøter til bedrifter som bryter forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Vil det bety at vi kommer de mest skadelige kartellene til livs? spør førsteamanuensis Sissel Jensen i Bergens Tidende 23. juli.
Ulikhet starter i fosterlivet
Kronikk: Spedbarnshelse er en ofte brukt indikator på utvikling senere i livet, men ulikheten starter allerede i fosterlivet, skriver postdoktor Aline Bütikofer i Bergens Tidende 16. juli.
Klok av krise?
Finanskrisen har både gjort oss smartere og dummere, men mest smartere, skriver professor Lasse Lien i Bergens Tidende 9. juli.
Priser, ulikhet og fattigdom i Kina
Kronikk. På tross av rapportert enorm økonomisk vekst i Kina de siste tiårene ser det ikke ut til at de fattige kinesernes kjøpekraft har steget. Forskjellene mellom fattig og rik har økt, skriver førsteamanuensis Ingvild Almås (NHH) og stipendiat Åshild Auglænd Johnsen (UiS) i Dagens Næringsliv 28. juni.
Dyrt å utsetje klimatiltak
Evna naturen har til å ta opp CO2, er lågare enn tidlegare analysar har komme fram til. Tre NHH-forskarar har utvikla ein modell som bereknar kor store CO2-utslepp naturen toler. Jo seinare vi set inn klimatiltak, dess dyrare blir det.
Brennemerket etter arbeidsledighet
En ny studie ved NHH påviser urovekkende negative langtidseffekter av ledighet. Unge personer blir brennemerket etter å ha vært arbeidsledige. Jo yngre de er, dess større sannsynlighet er det for at de vil stå uten jobb senere. Noen faller ut av arbeidsmarkedet for godt.
Kreativitet, nyord og psykose
Begge de rettsmedisinske rapportene i terrorsaken har upresise omtaler av begrepet neologisme, skriver NHH-professor Gisle Andersen i Dagens Næringsliv 20. juni
- Børsene trenger robotregulering
Lynrask aksjehandel med aksjeroboter øker kraftig i omfang rundt om på verdens børser. Nå mener finansprofessor Terje Lensberg at man bør vurdere de samfunnsøkonomiske kostnadene av et millisekund.
Identifiserer seg med nordmenn
Myten sier at japanske forretningsfolk er indirekte og vage, mens nordmenn går rett på sak. Men vi er egentlig ganske like, ifølge Kristin Rygg på FSK
Vil euroen opphøre i Hellas?
Mye tyder på at grekerne forventer at euroen vil opphøre som betalingsmiddelet i Hellas, skriver professor Ola H. Grytten i Dagen 26. mai
Modern Times
Kommentar: Samlebåndet, Henry Fords metode, er greit til sitt bruk, men ikke i velferdsstaten anno 2012. Den bør avfordifiseres, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 19. mai
Tungt redaktørverv for Tungodden
Bertil Tungodden har nylig blitt utnevnt til medredaktør i det prestisjetunge tidsskriftet Management Science.
Finanskrisen gir språkrot
Siden den globale finanskrisen begynte i 2007 har tusenvis av avisartikler vært fylt av nye, norske økonomiske uttrykk og termer. - Dette kan skape språkforvirring, mener Marita Kristiansen.
IT-arven fra "Jernkvinnen"
IT-bransjen er i ferd med å skifte fokus fra selve teknologien til tjenesteleveranser og bedre styring av arbeidsprosessene - såkalt beste praksis. Det er delvis på grunn av Margaret Thatcher, ifølge førsteamanuensis Jon Iden (Institutt for strategi og ledelse).
Investerer både med hjernen og hjertet
Investerer vi med hjerte eller hjerne? I et storstilt felteksperiment med 140 000 bankkunder har to NHH-forskere hva som trigger kunder til å investere i grønne fond.
Bør vi endre handlingsregelen?
Sentralbanksjefen vil endre handlingsregelen for bruk av oljepenger. Men er det egentlig en god idé? NHH-professor Øystein Thøgersen synes ikke det.
Fattigere enn vi tror
- Det er grunn til å tvile på inntektsdata fra fattige land, inkludert Kina. Min forskning viser at forskjellene mellom verdens fattige og rike er større enn tidligere antatt, skriver NHH-forsker Ingvild Almås i Dagens Næringsliv 20. februar.
Lager profil på skatteunndrageren
I 2011 ba nesten 140 nye personer om skatteamnesti. De siste fem årene har nærmere 800 meldt fra at de har penger skjult i utlandet og bedt om å få gjøre opp for seg. Hva kan disse sakene fortelle oss om hvem som gjemmer penger for å unngå skatt?
Når lyver vi?
Hvite løgner gir fordelaktige utfall, både for den som lyver og den som blir løyet til. Likevel misliker mange å selv fortelle hvite løgner. Men når er vi mest tilbøyelige til å lyve? NHH-forskerne har brukt egne studenter som forsøkskaniner.
Skal tallfeste aktivt eierskap i Norden
NHH åpnet et nytt forskningssenter der aktivt eierskap, eller Private Equity som er fagtermen, skal under lupen. Det langsiktige målet er å samle data om denne kapitalformen i nordisk database.
Lykkelige mennesker tar mindre risiko
Undersøkelser av nordmenns risikoholdninger viser at er du lykkelig og tilfreds med livet, tar du også færre sjanser.
Disputas: Resultatbasert avlønning for ledere
Cathrine Kleppestø disputerer for doktorgraden fredag 20. januar 2012 med avhandlingen Investment, voluntary disclosure, and managerial incentives.
Det økonomiske polkappløpet
Kronikk: Sydpolen. Roald Amundsen var hverken ute i vitenskapelig eller økonomisk ærend. I Antarktis-utforskningens historie er dette utypisk, skriver Bjørn L. Basberg i en kronikk Aftenposten 17. desember 2011.
Vakker fotball
Det kan bli minneverdig: Verdsfinalen i VM for klubblag i morgon blir eit oppgjer mellom Messi, Xavi og Iniesta sitt Barcelona og dagens Santos, med Neymar som den fremste arvingen til Pele, skriv Johannes Nymark i Bergens Tidende 17. desember 2011.
Tidspunkt for skolestart har ingen betydning
Skal man la barn være barn så lenge som mulig, eller er en tidlig skolestart viktig for å forberede barna på å leve i et kunnskapssamfunn?
Den nye arbeiderklassen
I overgangen fra et industrisamfunn til en mer kunnskapsbasert økonomi er ledelsen av den nye generasjonen arbeidere, kunnskapsarbeiderne, noe det snakkes lite om.
Prøver å sprenge karteller
Når det er risiko for at myndighetene skal avsløre karteller, dukker advokatene opp. De flyr verden over for å redde selskaper fra skyhøye bøter og direktører fra fengsling. Straks de lukter trøbbel, får de selskaper til å melde til konkurransemyndighetene, slik at de kan søke om straffeamnesti. Det sier professor Maarten Pieter Schinkel.
Spådommene om Europa
- Det er en latent usikkerhet som ligger her, noe som gjør at enhver spådom om hva som kommer til å skje med makroøkonomien de neste månedene, så vidt er verdt papiret den er skrevet på, sier Victor D. Norman.
Indiske Telenor gjør som IKEA
I 2009 inntok Telenor det indiske markedet. Det gikk ikke like bra som forventet, og forretningsmodellen måtte totalendres. Hva som gikk galt, og hvordan Telenor taklet dette, er noe av det forskere nå ser nærmere på.
Nyhetskartell
Til mediehusenes store fortvilelse, er det gratis å lese aviser på nettet. Et kartell av nettaviser kan paradoksalt nok tjene leserne snarere enn avisene, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagbladet 24. november 2011.
Må droppe store fusjoner
Mye har gått galt i den greske økonomien det siste året - også i lufta. Tidligere i år blokkerte EU-kommisjonen den foreslåtte fusjonen mellom Olympic Air og Aegean Airlines. Grunnen var at fusjonen kunne skape et «kvasimonopol». Dette er ett av temaene under årskonferansen ACE Annual Conference 17. og 18. november.
Flere kvinner inn i norske styrer: bra eller dårlig?
Nyere forskning ved Norges Handelshøyskole ser nærmere på hvordan aksjemarkedet reagerte på innføringen av kjønnskvotering i norske styrerom. Ved å se på aksjepriser har man kommet frem til at den samlede effekten på Oslo Børs var positiv, selv om det er stor variasjon mellom ulike typer selskap.
NHH-språkforsker: - Ikke spesielt redd for engelsk
Språkforsker ved Norges Handelshøyskole (NHH), førsteamanuensis Johannes Nymark, er ikke bekymret for at globaliseringen man ser i verdenssamfunnet skal true regionale- og minoritetsspråk. - Snarere tvert imot ser vi en revitalisering av disse språkene, sier forskeren, som også har skrevet bok om dette.
Babelsk forvirring i Kamerun
Kronikk: - Tospråklegheit er ikkje vanleg i Kamerun. Det er få som snakkar berre to språk, skriv Rolf Theil (UiO) og Johannes Nymark (NHH) i Klassekampen 27. oktober 2011.
Rekneskap utan styring
Sjukehus må - som andre organisasjonar - halda styr på økonomien. Difor må sjukehus utarbeida rekneskap for dei økonomiske transaksjonane sine, skriv professor Norvald Monsen (NHH) og førsteamanuensis Sverre Høgheim (HiSF) i Klassekampen 26. oktober 2011. Kronikken har og vore på trykk i Firda og Fjordabladet 21. oktober 2011.
Prisbelønnes for hvalfangsthistorisk forskning
Det var under et symposium for hvalfangsthistorisk forskning at professor Bjørn L. Basberg fra Norges Handelshøyskole ble tildelt en pris for sin forskning innen hvalfangsthistorie.
Lokalpolitikkens voktere
Kronikk: Få lokalaviser kan greie seg uten pressestøtte. Er disse avisene tannløse informasjonsblad som like gjerne kunne vært utgitt av kommunale informasjonsmedarbeidere, eller overvåker de lokalvalg og beslutningsprosesser så effektivt at bortfallet av en lokalavis har målbare effekter på kommuneøkonomien? Dette spørsmålet stiller Jarle Møen i en kronikk i Dagens Næringsliv 3. september 2011.
Senter for konkurransepolitikk åpnet
Fredag åpnet Senter for konkurransepolitikk i Bergen. Jurister og økonomer fra UiB og NHH har gått sammen i et unikt forskningssamarbeid om konkurransepolitikk. - Dette er en stor dag for juss. Det er usedvanlig viktig for faget, sa dekan på juss, Asbjørn Strandbakken.
Jakten på kartellene
Da Norge innførte lempningsprogrammet i 2004, var det for å gi kartellmedlemmer insentiver til å legge kortene på bordet overfor konkurransemyndighetene. De som først bryter ut av kartellet, blir fritatt for bøter. På en internasjonal konferanse ved NHH tirsdag, skal økonomer og jurister diskutere dilemmaer og problemer knytta til lempningsprogrammet
Oslos makt over distriktene er overdrevet
Regional utvikling er ikke et nullsumspill der Vestlandets gevinst er Oslos tap og vice versa, skriver Victor D. Norman i Dagbladet 23. august 2001.
Finansiell deltakelse
Kronikk: Finansiell deltagelse brukes betydelig hyppigere i liberale markedsøkonomier enn i koordinerte markedsøkonomier. Det er tendenser til individualisering også i norsk arbeidsliv, blant annet gjennom økt bruk av individuelle belønninger, skriver Odd Nordgaug i Dagens Næringsliv 14. august 2010.
Enklere gjeldsforhandlinger
Kommentar: Gjeldsforhandlinger for norske selskaper kan bli enklere dersom man tar i bruk annulleringsklausuler for obligasjoner slik de brukes i USA, skriver Carsten Bienz i en kommentar i Dagens Næringsliv 2. august 2010.
Kompetanse skapar vekst
Kronikk: Kunnskapsjobbane i næringslivet veks mest. Mindre sentrale regionar har ikkje fått del i utviklinga - anna enn ved at ungdomane deira som tar høgare utdanning flyttar inn til byane. Vi kan og må snu denne utviklinga, skriv professor Kjell Gunnar Salvanes og regionaldirektør Hordaland fylkeskommune Jan Per Styve i Bergens Tidende 5. juli 2011.
Hjernen avslører dine valg
For første gang i Norge gjennomføres en nevroøkonomisk studie. Økonomer og hjerneforskere har gått sammen for å studere hvordan hjernen jobber når du tar beslutninger. Målet er å vise at vi ikke misliker ulikhet, men urettferdighet.
Priser problemgjeld
Hybridkapital og ytelsessensitive gjeldskontrakter har blitt populære finansielle instrumenter. Nå har to forskere ved NHH funnet frem til en anvendelig modell for å verdsette denne type kontrakter.
Forliket lekker
Klimaforliket kan ryke. Den del av forliket som er under sterkest press, er ikke den internasjonale forpliktelsen om Norges utslippsreduksjoner, men et selvpålagt mål om at en tredjedel skal tas innenlands. Fristelsen til å kjøpe en større del av utslippsreduksjonene utenlands vekkes av god økonomi, skriver Gunnar S. Eskeland i Dgens Næringsliv 22. juni 2011.
Multinasjonal merverdi
Industriarbeidere som går fra multinasjonale til nasjonale selskap bidrar 20 prosent mer til bedriftens produktivitet enn kolleger uten denne erfaringen, viser NHH-forskning. Deler av denne effekten kan spores til kunnskapen de bringer med seg fra sin tidligere arbeidsplass.
Kompetansegiverne
Kommentar: De tradisjonelle begrepene arbeidstaker og arbeidsgiver mister mening i den nye kompetanseøkonomien, skriver Odd Nordhaug, i en gjestekommentar i Kapital 17. juni 2011.
Nordmenn gir hverandre lite handlingsrom
For første gang har forskere kartlagt hvor sterke de sosiale normene er i ulike land. En internasjonal studie viser at nordmenn stiller svært strenge krav til oppførsel og sanksjonerer uønsket atferd. - Et overraskende resultat, sier førsteamanuensis Vidar Schei ved NHH.
Disputas: Nye regnskapsprinsipper i helsesektoren
Anna Isabelle Robbestad holder prøveforelesning og disputerer for sin doktorgrad tirsdag 24. mai.
Et uklokt nei
Innlegg: «Look to Iceland» skriver Anders Folkestad. Det er jeg enig i. Denne gangen til skrekk og advarsel, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv fredag 29. april 2011.
Utvalg gjør maten dyrere
Innlegg: Tiltakene som foreslås fra Matvareutvalget skal gjøre maten billigere. Det tror vi ikke på, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Bergens Tidende 17. april 2011.
Kundene negative til oppkjøp og fusjon
Kronikk: I over halvparten av alle fusjoner og oppkjøp klarer man ikke å nå de finansielle målene, men markedsrelaterte hensyn kommer ofte langt ned på agendaen, skriver Helge Thorbjørnsen i K7 Bulletin 12. april 2011.
Entreprenører med liten formue gjør det best
Stor formue gjør entreprenører fete og fornøyde. I en ny studie av norske oppstartere finner forskere at profitten øker mest for entreprenører med minst formue.
Bør endring bli en vane?
Kronikk: Ved å stille vår egen tidligere forskning i et kritisk lys, har vi måttet gå på leting etter nye svar på hvordan ledere og medarbeidere kan håndtere multiple endringer, skriver Christine B. Meyer i Forskning viser at-spalten i Dagens Næringsliv lørdag 26. mars 2011.
Agnar Sandmo med økonomisk idéhistorie på engelsk
"Economics Evolving, A History of Economic Thought" er tittelen på den engelske utgaven av professor emeritus Agnar Sandmos samfunnsøkonomiske idéhistorie, som nå er tilgjengelig.
Historisk publisering
Ingvild Almås har som første norske kvinne fått en artikkel på trykk som eneforfatter i det prestisjetunge American Economic Review.
Lønnsom ledelse?
Den norske samarbeidsmodellen kan være en effektiv og lønnsom lederstil. Bedrifter med samarbeidsorienterte toppledere er i alle fall mer lønnsomme enn andre, skriver Bjarne Espedal og Olav Kvitastein i Forskning viser at-spalten Dagens Næringsliv lørdag 12. februar 2011
Mikrofinans: Fra anekdoter til forskningsbasert kunnskap
Kronikk: Sannhenten om mikrofinans er nyansert og derfor interessant, skriver professor Kjetil Bjorvatn i K7 Bulletin 1. februar 2011.
Meir enn ein fotballklubb
Kronikk: Barça utdannar spelarar som veit å utnytta sin individuelle kreativitet til beste for kollektivet, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i ein kronikk publisert i Klassekampen 10. januar 2011.
Naivt om formueskatt
Innlegg: Oslos 50 rikeste skatteytere betaler 715 millioner i skatt. De får en skattelette på 93 prosent dersom formueskatten avvikles. Det er naivt å tro at man kan møte eldrebølgen uten formues-eller eiendomsskatt, skriver Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.
Den kompliserte pensjonen
Pensjon fremstår ofte like komplisert som strukturerte spareprodukter. Ved å forenkle pensjonsproduktet, kan myndighetene gjøre hverdagen enklere for mange, samtidig som pensjonsstemet blir mer rettferdig, skriver Trond Døskeland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.
Storløyving til mikrofinans-forsking
Eit forskingsprosjekt om mikrofinans under leiing av NHH-professorane Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn er tildelt 9,7 millionar kroner i støtte frå Norges Forskningsråd. Pengane skal m.a. nyttast til å vidareføra forsking knytt til økonomiopplæring av mikrofinansklientar i Tanzania.
Vekst er vanskelig
Kronikk: De færreste bedrifter opplever "gasellevekst" i mer enn noen ytterst få år, og gode tider er viktigste kilde til vekst, viser en studie av DNs gaseller i 2007, skriver Eirik Vatne i Dagens Næringsliv onsdag 1. desember 2010.
Disputas: Hva er strategisk økonomistyring?
Strategisk økonomistyring er et velkjent og mye brukt begrep innenfor regnskapsfagene. Men begrepets regnskapsmessige betydning er svært uklar. En ny doktoravhandling fra NHH klargjør begrepet.
- Må delta for å forstå
- Sosiale medium vert ein stadig viktigare samfunnsarena, og dei som vil forstå meir av utviklinga må delta aktivt og læra seg kodane og reglane. Det gjeld både bedrifter og forskarar, meiner førsteamanuensis Ingeborg A. Kleppe.
Ventar på noko verre
Heilt sentralt i den fagøkonomiske debatten akkurat no er om den økonomiske krisa er over. I den augneblinken vi trur at verda er på veg opp, er det mange som hevdar at vi står framfor ein såkalla dobbeldipp. Ei heil verd vil gå nedover, meiner desse økonomane.
Flaks eller dyktighet?
Det er ikke enkelt å skille flaks fra dyktighet. Forskning viser at gode resultater fra norske aksjefond like godt kan skyldes flaks som dyktighet. Derfor kan man ikke la historisk avkastning avgjøre om en fondsforvalter er dyktig, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv, mandag 1. november 2010.
Kart og kompetanse
Kronikk: Småkommunene har fem prosent av befolkningen. La oss konsentrere oss om gode løsninger for de 95 prosent, og så heller finne spesialløsninger for resten, skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i DN lørdag 30. oktober.
Kjønnskvotering i styrerommet
Mange forhold taler mot at eierne taper på kjønnskvotering i styrene. Èn av dem er at kvinneandelen i styrene øker mest i selskaper som ikke er pålagt kjønnskvotering, skriver professor Karin S. Thorburn i Dagens Næringsliv 20. oktober 2010.
Med kunnskap skal Vestlandet bygges
Kronikk: Industrien forsvinner ikke med det første, men den vil sysselsette færre, bli mer produktiv og etterspørre mer høyt utdannet arbeidskraft, skriver Kjell Gunnar Salvanes i Bergens Tidende 17. oktober 2010. Tilsvarende kronikk stod på trykk i Firda 16. oktober og Stavanger Aftenblad 18. oktober.
Effektiv vaksine
Kronikk: Dårlige tider i Vesten smitter ikke lenger over på utviklingslandene, tross globaliseringen. Stram budjett- og pengepolitikk kan ha gitt et godt grunnlag, skriver Kjetil Bjorvatn i Dagens Næringsliv 13. oktober 2010
Disputas: Større økonomisk frihet i Hong Kong
Na Zhou disputerer for doktorgraden ved NHH tirsdag 19. oktober med avhandlingen Development of public sector and accounting issues in Hong Kong since the 1970s.
Du er ikke bedre enn markedet
Nordmenn kjøper ofte aksjer i samme bransje som man arbeider i. Men dessverre gir ikke slike investeringer god avkastning. Det er bare å innse at markedet ikke er lett å slå, skriver gjestekommentar Trond Døskeland i Dagens Næringsliv mandag 13. september 2010.
Finansiell deltakelse
Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom flere timer i personlig økonomi i skolen og bedre finansielle beslutninger, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv 9. august 2010.
Fjern uføretrygden
Kronikk: I dag er uføretrygden en ren økonomisk ytelse, kombinert med et krav om at man ikke skal jobbe. Kravet om passivitet er en byrde, skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i Dagens Næringsliv 17. juni 2010
Mye å tjene på smartere sponsing
Bedrifter kan tjene på å sponse noen som ikke likner dem selv, mener Siv Skard. Hvert år bruker norske bedrifter 3,5 mrd kr på sponsing. - Det er mye penger, med tanke på at mange ikke vet hvordan de bør utnytte sponsingen i merkevarebyggingen, sier hun.
Mindre bekymret for eldrebølgen
I år blir det store 1943-kullet pensjonert. Eldrebølgen er på vei, og mange frykter at veksten i offentlig sektor vil true sysselsetting og produktivitet i privat næringsliv. En doktoravhandling som nylig er avlagt ved NHH viser at eldrebølgen kanskje kan være en fordel for privat sektor.
Venter på belønning - holder tett
Medarbeidere som drives håp om belønning og anerkjennelse fra omgivelsene er ikke så villige til å dele informasjon og kunnskap. De deler bare den mengden kunnskap som er nødvendig for å oppnå belønning.
- Sterke mellomledere viktig for organisasjonene
Det er grunnleggende å få med seg mellomledere i en endringsprosess, mener Ole Hope, som nylig disputerte for doktorgraden ved NHH. Han har fulgt en prosess i et selskap der enkelte mellomledere regelrett saboterer endringsinitiativ. - Firerbanden var ekstremt samkjørt i sin motstand og skitne triks florerte.
Trenger ikke luksus
Professor Kjell Grønhaug har studert atmosfæren på norske hoteller. Særpreg og gjestfrihet slår luksus, viser studien.
Mer flaks enn dyktighet?
Å finne det aksjefondet som slår børsen ned i støvlene, er drømmen formange småsparere. Ny forskning fra NHH viser imidlertid at meravkastningen i en rekke norske aksjefond like gjerne kan skyldes flaks som dyktighet.
Når fotball blir politikk
Kronikk: Nazistane og fascistane nytta verdas mest populære sport i sin propaganda. Men fotballen har òg samla nasjonar og eggja til kamp mot undertrykking, skriv Johannes Nymark i Bergens Tidende - på åpningsdagen for fotball VM 2010 - fredag 11. juni.
Får støtte til millionprosjekter
En forskergruppe med professor Kjell Gunnar Salvanes i spissen har fått tildelt 18 millioner av Forskningsrådet, for å studere årsaker til og effekter av globalisering og omstilling i det norske arbeidsmarkedet. I tillegg har også Alexander Cappelen og Lars Sørgard fått midler til nye forskningsprosjekter.
Arv eller miljø?
Kronikk: Er det genene våre eller miljø et vi lever i som avgjør hvor mye finansiell risiko vi tar? Ny forskning finner at arv har mye å si for valget. Konsekvensene kan være at personer med visse gener ikke får lån! Det skriver Trond Døskeland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 31. mai 2010.
Lave renter - store bobler?
Pengepolitikken kan ikke ignorere aktivaprisbobler, men kan heller ikke ta ansvaret alene, skriver Øystein Thøgersen i Finansavisen lørdag 29.05.2010.
Artikkel om utvikling av rettferdighetssans ga plass i Science
Vår oppfatning av ulikhet og hva som er rettferdig fordeling utvikler seg dramatisk i ungdomsårene. En artikkel om utvikling av rettferdighetssans og moralsk atferd har gitt fire forskere ved NHH spalteplass i Science, et av verdens mest prestisjetunge tidsskrift.
Når 1+1=0
Kronikk: Høyere avgifter kan gi lavere priser for forbrukerne. Se bare på avisbransjen, skriver Guttorm Schjelderup i DN-spalten Forskning viser at 15. mai 2010.
Buzzword og engelsksyke
Norske universiteter og høyskoler har gjennom en endring i universitets- og høyskoleloven fått ansvar for å vedlikeholde norsk fagspråk. Likevel vokser engelsk frem i ekspressfart, skriver førsteamanuensis i engelsk Marita Kristiansen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i en kronikk publisert i Bergens Tidende 12. mai.
Islendingene må ta ansvar
Kronikk: Islandske velgere har et kollektivt ansvar for å ha valgt de politikerne som ikke klarte å tøyle bankene. Det ansvaret bør de ta, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i DN 16.4.2010
Ekte risikosport
Lånefinansiering av investeringer er risikosport. DnB Nor har lansert et nytt produkt med innebygd lånefinansiering. Vi vanlige folk får nøye oss med spenningen fra å lånefinansiere utdannelse og hus, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv 29. mars 2010.
Fugl Fønix eller Schumpeter?
Kronikk: Noen mener at kriser fremmer omstilling - at motgang avler kreativitet og gir muligheter for nyskapere. I så fall kunne selv finanskrisen gi opphav til noe positivt. Men er det slik? spør Victor D. Norman i DN 20.3.2010.
Kritiske til personlighetstester
I Norge er det fritt fram for bruk av personlighetstester i rekrutteringsprosessen. Mellom 40 og 50 forskjellige tester er i omløp. Halvparten av dem ville ikke blitt sertifisert av Veritas.
Drømmeforbrukere
Godt hjulpet av entusiastiske journalister, hopper vi på rykteflommen rundt de nyeste mobiltelefonene, bilene eller leseplatene. En studie som nylig er gjennomført, avslører hvorfor vi som forbrukere elsker de forhåndslanserte produktene. Den viser hvorfor vi lar oss lure.
Gode og dårlige grupper
Hvorfor fungerer noen grupper bedre enn andre? Mange har forsket på dette spørsmålet, men det finnes fortsatt ikke noe klart svar, skriver SOL-stipendiat Therese E. Sverdrup i en kronikk publisert i kategorien Forskeren forteller på forskning.no torsdag 4. mars 2010.
- Bruk norsk når du kan, engelsk når du må
NHH er ein stadig meir internasjonalt orientert institusjon, men har samstundes eit ansvar for å oppretthalda og utvikla norsk som økonomisk-administrativt fagspråk. Eit språkutval har fått i oppgåve å føreslå korleis ein kan finna balansen.- Vegen går via bevisstgjering om problemstillingane og fokus på kvalitet uansett kva språk ein nyttar, meiner utvalsleiar Marita Kristiansen.
Pressa til nedbemanning
Dei utløysande årsakene til nedbemanning i norske mediebedrifter dei siste åra varierer, men når verksemdene først nedbemannar er framgangsmåten svært lik, fastslår SNF-forskar Ruth Rørvik.
Lytting og ledelse av kunnskapsarbeidere
Kronikk: En forutsetning for all lytting er å frigjøre seg fra forutinntatte forestillinger om medarbeidergruppers motiver for å reagere på beslutninger, skriver Rune Lines og Inge Jan Henjesand i Ukeavisen Ledelse 29. januar 2010.