Halvelektrisk er helbra

Kronikk Av Gunnar Eskeland

6. november 2012 17:23

(oppdatert: 1. mars 2016 17:25)

Halvelektrisk er helbra

Innlegg: Det er riktig at elbiler ikke kan gå på vannet. Men de kan gå på vann, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 13. oktober 2012.

Læreboken er grei: Med offentlige goder som klimabeskyttelse, luftkvalitet og veiplass bør politikken belønne de som bidrar og belaste de som belaster. Prinsippet «forurenseren betaler» er bunnsolid og stort sett anvendelig.

For biler er norsk politikk oppsiktsvekkende god internasjonalt sett. Vi har skatter knyttet til bruk, disse ligger på bompasseringer og på drivstoff, og vi former bilflåten med standarder og skatter knyttet til nybilens egenskaper.

Pussighetene finnes, men er ikke forferdelige: Hvorfor sinke bilfornyingen ved at nybilskattene forøvrig er så høye? Hvorfor bare klimagasser i bilbeskatningen: I storbyene gir det uklok favorisering av diesel, og luftforurensning.

Elbilfavoriseringen er den pussigste: Elbilene gir riktig nok ikke klimagassutslipp eller lokal forurensning, men hvorfor gi dem partibokprivilegier som kollektivfelt, parkering og momsfritak?

Elbilpolitikken har vært raus, men responsen har vært svak. Dermed har den ikke vært så veldig skadelig for bussenes fremkommelighet, andres parkering eller regjeringens forbruksmuligheter.

Man forsvarer elbilstøtten som støtte til ny teknologi og læring, men politikere og byråkrater treffer dårlig når de ser læringspotensial.

Elbilstøtten bør altså uansett ned, og da er det neppe så farlig at halvelektriske biler - plugghybrider - ikke får halvparten av denne spesielle og rause støtten.

Det er to hovedgrunner til at hybridløsningen (som Toyota har vist oss) er god energiøkonomi. Først: elmotoren bidrar med akselerasjon, som er stempelmotorens svakeste trekk. Dernest samler hybridløsningen opp energi under nedbremsing.

I fysikkens idealverden er akselerasjon og bremsing hele transportkostnaden, så dette er svære greier.

Plugghybridene som nå kommer - den halvelektriske bilen - gir et tredje bidrag: alle kortreisedager går på «veggstrøm» fra borettslagets parkeringsplasser nattetid. Også dette er smart energimessig: Vannets bevegelsesenergi til bilen via strømnettet.

Plugghybriden er også bra for luftkvalitet: Byreisene blir hundre prosent elektriske, bremseklossene spares, og det gjenstår bare støv fra dekk- og veislit. Selv sykkelen rødmer.

Plugghybriden er også god for klimaet. I norsk bilbruk er ni av ti dager kortreiste, og disse ni får veggstrøm. Den tiende dagen utgjør en tredel av samlet kjøring og tar energi fra bilens andre batteri: bensin, diesel eller gass. Plugghybriden fjerner to tredeler av dine klimagassutslipp!

Blant norske økonomer og ingeniører debatteres om elbruk i Norge - til plugghybriden eksempelvis - skal regnes som fri for klimagassutslipp. Jeg argumenterer - i oktobernummeret av Samfunnsøkonomen - for at elektrisitet er utslippsfritt. Argumentet har tre elementer.

Først: Det er både et godt prinsipp og dagens politikk (!) at utslippene telles der de skjer. Det er din jobb å få ned utslippene fra bilen din og det er derfor du betaler CO2 avgift på drivstoff og i nybilprisen, men ikke på strøm.

Dernest: Det er kraftprodusentens jobb å få ned utslippene i kraftproduksjon. Dansker, polakker og italienere som Norge handler kraft med sitter under et utslippstak som heter European Emission Trading System. Derfor er det ingen karbonlekkasje når du elektrifiserer bilen, eller når Norge elektrifiserer godstransporten.

Endelig: Norge har utslippsfri elproduksjon (som øker!) og også i Europa blir elsektoren raskt mer klimavennlig. Derfor ser det ut til at en elektrifisering som nå gir mening for Norge raskt viser seg attraktiv for andre land.

Jeg tror plugghybridene vil leve godt under prinsippet om at forurenseren betaler, men der kan jeg ta feil. En fordel med dette prinsippet er at konsekvensene av slike feil blir små, fordi politikken utfordrer alles fantasi og belønner entreprenørskap i henhold til kollektivets behov.

En viktig svakhet dagens system er manglende integrering av lokal luftkvalitet i virkemiddelbruken. Men prinsippet om at forurenseren betaler er godt etablert, og et tungt brukselement i bilbeskatningen - bommer, drivstoffskatter - gir uansett plugghybridene en god sjanse. Dermed får også ren elteknologi utviklingsmuligheter.

Men de rene elbilene bør forberede seg på at noen føydalprivilegier i kollektivfeltene, parkeringsplassene og statsbudsjettene forsvinner. Det bør likhetsnorge klare.