Naivt om formueskatt

Kronikk

20. desember 2010 17:28

(oppdatert: 7. mars 2016 17:31)

Naivt om formueskatt

Innlegg: Oslos 50 rikeste skatteytere betaler 715 millioner i skatt. De får en skattelette på 93 prosent dersom formueskatten avvikles. Det er naivt å tro at man kan møte eldrebølgen uten formues-eller eiendomsskatt, skriver Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.

Dagens Næringsliv har 14. desember en leder der avisen kommenterer min kronikk om formuesskatten dagen før. Stortingsrepresentant Tybring-Gjedde i Fremskrittspartiet har også kommentert kronikken i et debattinnlegg 15. desember.

I kronikken konkluderte jeg at en avvikling av formuesskatten ville medføre at 60-70 prosent av de «superrike» ville bli nullskattytere. Jeg presiserte at jeg med en nullskattyter forsto en skattyter som betalte mindre enn 0,1 prosent av sin virkelige formue i skatt. Uheldigvis presiserte jeg ikke hva som ligger i begrepet «superrik». Jeg tenker på dem som har en virkelig formue som overstiger 500 millioner kroner; altså de aller rikeste i Norge.

Nedenfor bruker jeg 50 skattytere med de høyeste ligningsformuene i Oslo ved ligningen for 2009 for å illustrere konsekvensene av å avvikle formuesskatten. Disse har en virkelig formue på minst 500 millioner kroner i 2009.

For hver enkelt skattyter foreligger ligningsformue og skatt. Fra skatten har jeg trukket formuesskatten og derved beregnet hva skatten ville ha blitt dersom de ikke hadde betalt formuesskatt.

I sum betalte de aktuelle skattyterne 715 millioner kroner i skatt, hvorav 668 millioner kroner i formuesskatt. Avvikling av formuesskatten ville for inntektsåret 2009 således gitt disse skatteyterne en skattelette på 668 millioner kroner, svarende til 93 prosent.

Oppstillingen nedenfor viser antall skattytere med en skatt eksklusiv formuesskatt under 0,5 millioner kroner, mellom 0,5 og én million kroner og så videre (skatt eksklusiv formuesskatt i intervaller, og antall skattytere i hvert intervall):

- 0-0,5 mill.: 32
- 0,5-1 mill.: 5
- 1-2 mill.: 6
- 2-4 mill.: 3
- 4-6 mill.: 3
- 6-8 mill.: 1

Virkelig formuesverdi for de 32 som betalte under mindre enn en halv million kroner i skatt eksklusiv formuesskatt, varierte mellom 550 millioner og 9,3 milliarder kroner, ut fra Kapitals formuesanslag ifjor.

Jeg har følgelig mine ord i behold om at 60-70 prosent vil betale mindre enn 0,1 prosent i skatt av sin virkelige formue i skatt dersom formuesskatten hadde blitt avviklet. For en del var faktisk skatt eksklusiv formuesskatt under 0,01 prosent av virkelig verdi av formuen.

Det er overraskende at Høyre og Fremskrittspartiet uten motforestillinger går inn for å avvikle formuesskatten med de konsekvenser dette vil få. Fremskrittspartiet, som etter sigende representerer «folk flest», skal få problemer med å rettferdiggjøre overfor sine velgere hvorfor de går inn for gigantiske skattelettelser til de «superrike».

Min ektefelle og jeg betalte 215.000 kroner i formuesskatt for fjoråret. For privatøkonomien ville det selvfølgelig vært kjekt om denne skatten ble avviklet. Og i prinsippet er også jeg motstander av formuesskatt.

Når jeg likevel går inn for å opprettholde formuesskatten, er det fordi den siste skattereformen har medført at de fleste «superrike» ikke vil ha skattepliktig inntekt i overskuelig fremtid.

Skal formuesskatten opprettholdes, må den imidlertid justeres slik at en rekke urettferdigheter i dagens beregningsgrunnlag endres. Eksempelvis bør børsnoterte aksjer og bankinnskudd gis en rabatt på 50 prosent. Det er med en viss interesse jeg konstater at Tybring-Gjedde ikke synes å ha fått dette forslaget med seg i kronikken jeg skrev. Jeg skulle anta at en slik omlegging ville være av interesse for Fremskrittspartiets velgere.

Jeg er forøvrig meget skeptisk til Høyres og Fremskrittspartiets visjon av Oslo som en by uten eiendoms- og formuesskatt. Med de utfordringer det norske samfunn, inklusive Oslo, står overfor når eldrebølgen kommer om noen år, virker dette grenseløst naivt.

Dagens Næringsliv påpeker i sin leder det selvfølgelige i at bedriftseiere genererer fordeler til landet gjennom sysselsetting og verdiskaping, inkludert skatten derav. Dette er naturligvis realøkonomisk veldig viktig, men trolig ikke for debatten om formuesskatten. Mitt poeng er tildels at formuesskatten er viktig provenymessig, og da spesielt for mange kommuner.

Vel så viktig er det at vanlige folks lojalitet til systemet, og skattesystemet spesielt, avhenger av at de «superrike» betaler litt skatt. Litt.

Tekst: Terje Rein Hansen