Vi ser at lønnsnivået minker med omtrent fire prosent for alle kvinner når de kommer tilbake i jobb etter første barn. Tapet er imidlertid større for kvinner med høy utdannelse, sier førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Astrid Kunze.

Første barnet

Sammen med professor Mette Ejrnæs ved Københavns Universitet har hun forsket på hva som skjer i arbeidsmarkedet når kvinner blir mødre. De har konsentrert seg om første barn, fordi overgangen fra ingen til ett barn sannsynligvis er den største.

Selv om alle utdanningsgrupper taper på å bli mødre, fant forskerne en markant forskjell mellom høyt og lavt utdannede kvinner.

– Vi finner at de kvinnene som har høy utdannelse går mer ned i lønn enn de lavt utdannede kvinnene. Lønnstapet er 30-40 prosent større, forteller Kunze.

30 000 kvinner

Studien har brukt data fra Tyskland i perioden 1975-2001 og omfatter 30 000 kvinner som ble fulgt fra første jobb til de ble mødre første gang. I utvalget var det stor variasjon i hvor lenge kvinnene hadde vært i jobb da de fikk barn, hvor lenge de var borte fra arbeidslivet etter fødsel, og om de returnerte til samme jobb og samme stillingsprosent.

Mens kvinnene med lav utdannelse opplevde et lønnstap på 3.4 prosent per år de var borte fra arbeidslivet, var lønnstapet for kvinner med middels høy og høy utdannelse mellom 4.4 og 5.8 prosent.

Selv om datamaterialet er fra Tyskland, mener Kunze at studien er relevant også i Norge.

– Vi er nok flinkere til å integrere mødre i arbeidslivet og mer positivt innstilt til arbeidende mødre i Norge, men det er ingen grunn til å tro at vi ikke vil finne de samme tendensene her hjemme, sier hun.

Mister humankapital

Kunze antar at lønnstapet er større for de høyt og middels høyt utdannede kvinnene fordi de mister mer kompetanse i løpet av permisjonen enn lavt utdannede kvinner.

– Utdannelse er en investering som gir høy avkastning. Kvinneandelen i høyere utdanning har steget kraftig de siste tiårene, og som en følge har gjennomsnittlig lønn steget for kvinner. Men hvis kvinner vil få full avkastning, er det problematisk å være lenge borte fra arbeidet. Forholdene i arbeidslivet endrer seg raskt. Kvinner som er borte fra jobben i et helt år mister mye mer humankapital enn kvinner med lav utdannelse og en rutinejobb, sier hun.

Det gjelder særlig de kvinnene som arbeider i komplekse yrker hvor teknologien og organisasjonen kan endre seg mye i løpet av permisjonen.

– Når kvinner vender tilbake til arbeidslivet etter langt tid, er de mindre produktiv, og dermed får de lavere lønn. Selv om lønnen etter hvert vil stige igjen, ser vi at det tar tid å komme til nivået fra før kvinner fikk barn. Her har bedriftene en utfordring med å utvikle insentiver og tilby modeller som gjør det mulig å kombinere familie og jobb, sier hun.

Ulønnsomt for samfunnet

Kunze mener at resultatene fra studien bør vurderes når man utformer familiepolitikk. Blant annet mener hun at myndighetene bør være forsiktig med å ha for generøse permisjonsordninger.

– Lange permisjonstider gir et insentiv til å bli hjemme lenger. Kvinnene, som dette i hovedsak gjelder, er ikke nødvendigvis klar over hvilke konsekvenser det vil få. For hvert år kvinner er borte, gir det lavere lønn når de kommer tilbake, sier hun.

Kunze er skeptisk til kontantstøtten.

nettopp introdusert i Tyskland

–  Kontantstøtte har nettopp blitt introdusert i Tyskland, og dette er svært omstridt. Hvorfor gi penger til dem som ikke vil bruke barnehage? Jeg mener at kontantstøtte tar ressurser som trengs til barnehageutvidelser, sier hun.

I tillegg til at kvinnene selv taper på å være lenge borte fra arbeidslivet, er det samfunnsøkonomisk lite lønnsomt.

–  Samfunnet investerer i å utdanne kvinner og menn gjennom skattesystemet. Da vil vi ha avkastning på det. Hvis et år gir så store tap, kan hele utdanningen være tapt etter seks år. Det skaper kostnader for samfunnet. Hvis produktiviteten til kvinner går så mye ned etter fødsel, må vi som samfunn vurdere hva vi ønsker. Er vi så rike at vi har råd til det? spør Kunze.

Artikkelen er hentet fra NHH Bulletin 3/2013. Tekst: Torill Sommefelt Ervik



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post