Historisk publisering
Ingvild Almås har som første norske kvinne fått en artikkel på trykk som eneforfatter i det prestisjetunge American Economic Review.
Almås' artikkel er basert på hovedarbeidet fra hennes doktorgrad, som hun avla ved NHH i 2008. Temaet for avhandlingen hennes var økonomisk ulikhet.
- Det er for eksempel ikke opplagt hvordan man skal sammenligne en inntekt i Tanzania med en inntekt i Norge. Man kan bruke valutakurser. Så finnes det såkalte prisjusterende eller kjøpekraftjusterte mål. Problemet er at de begge har veldig store måleproblemer, og at de innehar systematiske feil, forklarer Almås.
Disse feilene gjør at konklusjonene, når man skal sammenligne inntekter mellom ulike land, blir uklare og ofte motstridende.
Dersom man for eksempel baserer sammenligningene på valutakursbaserte mål vil en konkludere med at ulikheten mellom fattige og rike land har økt de siste årene, mens dersom man bruker kjøpekraftsjusterte vil man i det fleste sammenhenger konkludere med det motsatte.
Lanserer ny metode
Prinsippene man bruker for å sammenligne inntekter ved de to forskjellige metodene er som følger: Hvis man for eksempel skal sammenligne gjennomsnittsinntekten i USA og Kina ved hjelp av valutakursbaserte mål, finner man snittinntekten i Kina og omregner den enkelt og greit til amerikanske dollar.
Ved å bruke kjøpekraftsjusterte forsøker en å ta hensyn til at prisnivået i de to landene er forskjellig. Det vil si at en kurv med utvalgte varer i Kina ikke vil koste det samme som samme kurv i USA, dersom man måler prisen i for eksempel dollar.
Som løsning på måleproblematikken lanserer Almås en ny metode for å måle økonomisk ulikhet.
- Eksisterende mål baserer seg på nasjonalregnskapstall på makronivå. Min idé er å gå til veldig detaljerte studier, forklarer hun.
Fra faglitteraturen er det etablert at budsjettandelen man bruker på mat blir lavere med høyere inntekt. Det betyr at jo rikere man er, desto mindre bruker man relativt sett på føde. Dette kalles Engels lov.
- Litt forenklet kan en si det slik at hvis du sier hvilken budsjettandel du bruker på mat, kan jeg si hvor mye inntekt du har. Det fine med det er at da kan jeg spørre deg om budsjettandelen din, fremfor å spørre om hele inntekten. Det fine med metoden er at budsjettandeler ikke er avhengig av det samlede prisnivået i landet på den måten som inntekt vil være det. I artikkelen bruker jeg detaljert informasjon på husholdningsnivå; Hva man spiser av egg, melk, mel og andre husholdningsvarer. Hovedidéen er at hvis du bruker budsjettandel som metode og detaljert husholdsinformasjon så unngår du en del av måleproblemene, sier Almås.
Syv års arbeid
Det betyr i praksis at en må gå til svært detaljerte studier for å kunne få et mer riktig bilde av inntektsfordelingen i verden.
For dette arbeidet har Ingvild Almås fått antatt en artikkel i det prestisjetungeAmerican Economic Review, et av de mest anerkjente tidsskriftene innen økonomi i verden. Ikke nok med det, hun er også første norske kvinne i historien som står som eneforfatter i tidsskriftet, og den første NHH-forskeren på årevis som står som eneforfatter uansett kjønn.
- Det er toppen, utrolig gøy. Det ligger syv års arbeid bak. Idéen kom på en hyttetur med en venninne sommeren 2003 da skissen og søknaden til doktorgraden ble skrevet, forteller hun.
Hun legger til at artikkelen nok aldri hadde nådd like høyt uten en betydelig veiledningsinnsats fra hovedveileder Bertil Tungodden. Hun har også nytt godt av hjelpen fra biveileder Jo Thori Lind ved Universitetet i Oslo og kollegaer ved institutt for samfunnsøkonomi.
For tiden er Almås gjest ved Princeton University i USA, og forsker videre på økonomisk inntektsfordeling.
Tekst: Knut André Karlstad