Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene
Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Det kostet samfunnet minst 13 milliarder kroner i måneden at smitteverntiltakene hindret livsutfoldelsen. Da har vi verdsatt tapet til beskjedne 75 kroner per dag for hver av de berørte.
Nasjonal identitet, en positiv opplevelse av å være del av et «felles vi», hadde sammenheng med økt oppslutning om smitteverntiltak under den første bølgen av koronapandemien.
NHH-professor Katrine V. Løken er utnevnt til medlem i en ny ekspertgruppe som skal vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av smitteverntiltakene.
Scandic syter i mediene og skryter til eierne – og får hundrevis av millioner for å selge tomme hotellrom til staten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Vi må være varsomme så vi ikke skaper en «krisepakkekultur» der vi forventer at en hver motgang skal møtes med hjelp fra myndighetene, skriver Kjetil Bjorvatn i TV.no.
I 2021 har farma- og techselskaper som Moderna, Pfizer, BioNTech, Coinbase, Robinhood, Facebook/Meta, og TikTok fått stor oppmerksomhet i media. En grunn er at de har påvirket våre samfunn og hverdagsliv – på godt og ondt, skriver Tor W. Andreassen
Kollektivselskapenes problem, og dermed samfunnets problem, er at pandemien har brutt kundevanene og vi har ubalanse i tilbud og etterspørsel, skriver Tor W. Andreassen
Mye av koronastøtten havnet hos folk som ikke trengte den. Den feilen bør ikke gjentas, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i NRK.
Omfordeling skal helst gå fra dem med mye til dem med lite, skriver Ibrahim Pelja i DN.
Full nedstengning av flytrafikken reduserte antall smittetilfeller signifikant uten å gå utover økonomien, skriver NHH-professor Stein I. Steinshamn i Bergens Tidende.
Arbeidstakere må få hjelp til grensesetting for å unngå såkalt zoom-utmattelse, som især rammer kvinner, skriver Tor Wallin Andreassen i BT.
Konkursåret 2020 var verre enn det kan virke som ved første øyekast, og klart verre enn 2019. Det er godt nytt for alle som frykter et stort konkursras etter pandemien – men muligens dårlig nytt for de minste bedriftene, skriver Ibrahim Pelja i DN.
Jeg er ikke makroøkonom og blir det heller aldri. Men når man arbeider med verdsettelse og prognoser, er det særs nyttig å forstå hva ledende makroøkonomer lærer oss om de overordnede markedssvingningene, skriver Finn Kinserdal i Kapital.
Bare en liten del av støtten har gått til bedrifter som har blitt direkte rammet av smitteverntiltak. Ordningen har ført til betydelige overføringer til rike kapitaleiere som selv er i stand til å håndtere risiko og hente ny kapital i markedet.
Covid-19 skaper varige endringer i næringslivet og synet på hva som er en god leder. Nå verdsetter «verden» ledere som er tydelig empatiske og som tillater at de ansatte feiler, viser internasjonal rapport.
Å kombinere hjemmekontor og oppmøte på jobben kan fungere bra og være effektivt. Men teamets oppgaver er avgjørende for hvor vi bør møtes, skriver Bård Fyhn i BT.
Bedrifter som leverer på bærekraftige innovasjoner blir belønnet med flere nye kunder og økt lojalitet fra eksisterende, viser ny studie.
Med mindre vi får en covidmutasjon som spesialiserer seg på folk i yrkesaktiv alder, er det ingen grunn til å tro at koronapandemien vil kaste lange skygger inn i arbeids- og kapitalmarkedene, skriver Victor D. Norman i DN.
2020 har gitt oss medisinske nedturer og økonomiske oppturer – som er bedre enn vi fryktet, skriver Tor Wallin Andreassen i BT.
Fem selskaper har til sammen mottatt én milliard kroner i koronastøtte, like mye som 27.000 småbedrifter til sammen. Og eiendomsselskapene tjener gode penger, skriver SNF-forsker Ole-Andreas E. Næss i DN.
Hjemmekontor har gitt arbeidstagere mer frihet, men hva gjør vi dersom mer friheten fører til mer stress og en dårligere hverdag, spør Alexander W. Cappelen i DN.
Selv om folk er produktive på hjemmekontoret, har utviklingen av nye produkter og tjenester blitt skadelidende, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Jo mer vi kan stole på hverandre, desto mer kan vi bruke på å skape verdier istedenfor å kontrollere verdiskaperne, skriver Victor D. Norman i DN.
Norge står overfor betydelige strukturelle utfordringer i økonomien, knyttet til produktivitet, næringsstruktur, demografi og klima, skriver ekspertutvalget «Norge mot 2025», der NHH-rektor Øystein Thøgersen er medlem.
Underlig nok er det få om noen som tar opp hvordan ledere kan bruke pandemien som en «game changer» for bærekraftige digitale innovasjoner. Det er mitt ærend, skriver Tor W. Andreassen.
En del bærekraftige produkter har lav appell, fordi vi ikke stoler på at innholdet har god nok effekt. Med koronatrusselen er det kanskje noen som ikke våger seg på økologisk og bærekraftig håndsprit?
Vi må ikke la krisestøtte overta helt for markedsmekanismer, næringsliv og privat initiativ og dermed sette fremtiden på spill, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.
Markeder er snodige greier. Ingenting kan slå dem i manøvreringsevne – til gjengjeld liker de ikke navigasjon, skriver NHH-professor Victor D. Norman i DN.
En av de vi intervjuet om hverdagen på hjemmekontoret, var blitt medlem av 32 ulike «teams», med en jungel av mapper, filer og chat-tråder. Til slutt måtte kollegene sende epost. Hjemmekontor krever styring og ledelse.
Ledere i UH-sektoren må ta grep for å tilrettelegge for utnyttelse av digitale samarbeidsverktøy, skriver forskere bak en ny studie.
Utdannelsen blir ikke digital av at forelesningen følges via skjerm i stedet for ifra en forelesningssal, skriver Tor W. Andreassen og Nina Riibe i DN.
Treningssentre har under koronakrisen opplevd stor medlemsflukt. Ny studie viser hvordan sentrene kan få flere til å trene ved å tilby gratis trening i et halvt år.
Hvorfor outsourcer selskaper enkelt en rekke arbeidsoppgaver utenbys, men tvinger sine egne ansatte til å møte opp på kontoret hver dag, spør Christian Braathen i DN.
Folk har en tendens til å ignorere det de vet fra før når de får ny informasjon. Derfor vil mange feiltolke testresultatene hvis antatt friske mennesker blir testet for koronaviruset, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Digitalisering fører til mer data og mer avanserte verktøy for analyse. Men ledere må ha evne til å kritisk vurdere analysenes troverdighet om de skal skape tillit til deres beslutninger, skriver Andreas Ulfsten i forskning.no.
Norges Handelshøyskole får fire millioner fra Forskningsrådet til å forske på hvordan COVID-19 påvirker bedrifters kunnskapskompetanse og deres nye digitale hverdag.
Flere universiteter er som spøkelsesbyer: Forskerne trives på hjemmekontor og samarbeider mer internasjonalt enn med de nærmeste. Arbeidsgiverne må vurdere nøye om de vil ha det slik, skriver professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Førsteamanuensis Torfinn Harding ved Institutt for samfunnsøkonomi ser tilbake på koronatiltakene og noen av konsekvensene de har hatt for norske bedrifter.
Nedstengingen av Norge har vært svært vellykket for å redusere presset på helsesystemet. Hvis Norge hadde brukt den svenske Covid-19-metoden, ville antall innleggelser vært tre ganger så høy.
Stengte universiteter og høyskoler påfører studenter og unge ansatte store tap, særlig i form av inntektssvikt, skriver professor Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.
Tenk deg at du må velge mellom to onder. Enten å miste store deler av produksjonskapasiteten eller miste store deler av kundemassen – over natten! Hva velger du? Velkommen til en krisesituasjon!, skriver professor Tor W. Andreassen.
Professor Ola H. Grytten ved Institutt for samfunnsøkonomi forteller om hva som gjør koronakrisen unik, og om den har likhetstrekk med tidligere kriser.
Postdoktor Ranveig Falch ved forskningssenteret FAIR forteller om nordmenns lykkenivå under koronakrisen. Hun viser også til amerikaneres lykkenivå.
At tjenesteytende sektor utgjør omlag 80 prosent av norsk brutto nasjonalprodukt, sier litt om hva vi står overfor, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Koronakrisen har ført til at flere søker seg til høyere utdanning. Derfor oppretter regjeringen 4 000 nye studieplassene på fagfelt det er stort behov for i årene framover. NHH får 70 nye studieplasser.
Majoriteten av samfunnsøkonomer i Norge støtter myndighetenes smitteverntiltak, selv om det får dramatisk følger for norsk økonomi. De er uenige om hvorvidt tiltakene skal finansieres fra oljefondet, viser ny studie.
Særlig under kriser bør ledere mestre dobbeltheten av sette klare rammer og å vise hensyn, forteller NHH-forsker.
Den midlertidige loven om gjeldsforhandlinger skal redusere risiko for unødvendige konkurser. Vil lovendringen virke etter hensikten? Det blir debatt onsdag 20. mai.
Ekspertutvalget «Norge mot 2025» skal vurdere grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter koronapandemien.
I byer blir man smittet, av og til av virus, men alltid av nye ideer og impulser, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv.
Professor Frode Steen kommenterer flybransjens utfordringer under koronakrisen og at Norwegian var nær konkurs.
Koronakrisen har ført til et dramatisk fall i lykke – og krisen har rammet rike og fattige i like stor grad.
Et statseid Norwegian vil være en dårlig løsning. All erfaring viser at offentlig eierskap av flyselskaper fører til lavere kostnadskontroll og dårligere drift. Vi trenger et Norwegian som kan holde SAS på tå hev.
En dyrere euro reduserer kjøpelysten, men vestlandsvær og lange vintermåneder vil nok fremdeles stimulere til utferdstrang, skriver professor Frode Steen i Bergens Tidende.
Stortinget vedtok nylig en midlertidig lov som skal hindre unødige konkurser som følge av koronakrisen. Finansprofessor Karin S. Thorburn forklarer her bakgrunnen for og noen risikomomenter ved den nye loven.
Den verden vi kommer tilbake til, vil ikke være den samme vi forlot 12. mars 2020 – både for konsumentene og bedriftene, skriver Tor W. Andreassen.
Konkursregisteret bør utvidast til å også ta inn opning og avslutning av rekonstruksjonar, skriv Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.
Tilbakeføringen til et normalt samfunn vil kreve årvåkenhet, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Professor Katrine V. Løken er nytt medlem av ekspertgruppen som skal gjøre samfunnsøkonomiske analyser av smitteverntiltak. De skal også vurdere tiltak for vekst og omstilling.
Nyhetsbildet de siste ukene viser oss hvor avgjørende spørsmålet om legitimitet er, skriver professor Christine B. Meyer i DN.
Professor emeritus Victor D. Norman kommenterer tre forhold ved koronakrisen.
Hvilke andre og mer spissede tiltak kunne vi ha skaffet oss, dersom vi i stedet for å stenge ned samfunnet brukte pengene annerledes? Les NHH-prorektor Kenneth Fjells alternative «koronabudsjett».
En ny studie fra forskningssenteret FAIR ved NHH viser hvordan koronakrisen endrer hvor solidariske folk er og hvor mye ulikhet de aksepterer. Studien ble nylig publisert i The New York Times.
Bedrifter som tilrettelegger for miljø og samfunnsnyttige innovasjoner opplever at kundene ser på dem som vesentlig mer innovative og attraktive enn andre reelle alternativer. Resultatet er økt kundelojalitet, ifølge ny NHH-studie.
For 80 år siden startet nordmenn en kamp på liv og død for friheten. La oss bruke pausen pandemien påtvinger oss til å tenke over hvilken frihet som betyr noe.
Vi trenger revidert lovgivning på konkursområdet, slik at både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader ved konkurs minimeres, skriver Aksel Mjøs og Karin S. Thorburn.
De langsiktige kostnadene av arbeidsledighet og stengte barnehager og skoler kan bli opp mot 100 milliarder kroner. De unge og de som har minst ressurser fra før, må trolig bære disse kostnadene, skriver Katrine V. Løken og Kjell G. Salvanes i DN.
Det heter seg at det er i kriser at vi virkelig viser hvem vi er. At vi viser frem noe, ukjente sider både for oss og andre, er sikkert.
Påsken er en viktig og tradisjonsrik ferietid i Norge. – I år har koronaviruspandemien forandret alt, sier NHHs rektor Øystein Thøgersen.
Ti norske samfunnsøkonomer, tre av dem fra NHH, har opprettet et nettsted for å samle uavhengige analyser av koronakrisen, sett fra økonomisk synspunkt.
Ved å hjelpe uproduktive bedrifter, går det på bekostning av mer lønnsomme virksomheter, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Sannsynligheten for at vi innfører for strenge tiltak mot koronaviruset, er langt større enn sannsynligheten for det motsatte. Her er fem grunner til det, skriver professor II Ola Kvaløy.
Reverser arbeidsgiveravgiften, lær av leterefusjonsordningen og støtt gründere, oppfordrer NHH-professor Tor W. Andreassen og Truls Berg, leder av Norges Innovasjonsråd.
Dagens krise er ikke så ulik situasjonen verden opplevde under spanskesyken, skriver NHH-professor Ola H. Grytten.
Diskusjonen om tiltakene har kostet for mye, er viktig, skriver Bertil Tungodden.
Den største synden nå, er å ikke innse at du er kriseleder, også om du ikke er trent på det. Nå må du lede «på stående fot», skriver Synnøve Nesse i Dagens Næringsliv.
Krisetiltaka så langt feilar i møte med innovative, høgrisiko, tidlegfase verksemder. Kraftfulle og kreative tiltak trengs for desse verksemdene, skriv finansforsker Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.
Det settes i gang massive tiltak som kan velte hele økonomier, uten engang å sørge for å ha pålitelige data. Men gode tall kan fremskaffes.
NHH vil være stengt for studenter og ansatte til og med 13. april. Det ble klart da regjeringen i ettermiddag holdt pressekonferanse om tiltak for å bremse spredningen av koronaviruset.
AFF ved Norges Handelshøyskole har så stor pågang til et gratis webinar om kriseledelse, at de må sette opp to forelesninger.
En forsvarlig håndtering av krisen bør ikke ta i utgangspunkt i at Erna Solberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner skal «gjøre alt som trengs». Vi trenger en åpen, balansert og kritisk gjennomgang av «hva som trengs».
To forhold avgjør deres evne til å komme seg gjennom koronakrisen, skriver NHH-professor Lasse B. Lien.
Det hjelper ikke med lån når kundene er borte, skriver NHH-professor Victor D. Norman.
Det var nesten ingen som hadde forutsatt at et virus skulle få hele verdensøkonomien til å rase sammen i 2020, skriver professor Ola H. Grytten.
Hamstredebatten er som hyttedebatten. Høyden på dopapirstabelen sier lite om hvem du er, skriver Bård Fyhn.
Media rapporterer en rekke eksempler på at den norske dugnadsånden blir utfordret. Kongens TV-tale 15. mars var tidsriktig, skriver Tor W. Andreassen.
Nye garantier trengs om vi som fellesskap skal bære de økonomiske kostnadene fra pandemien, skriver Bertil Tungodden og Alexander W. Cappelen.
Koronaviruset er en «sort svane»; uventet, med rask spredning og liten forutsigbarhet.
Hvordan kan det ha seg at en medisinsk utfordring har blitt en økonomisk utfordring? spør professor Tor W. Andreassen.
Statlig pengebruk som svar på krisen? Ja, og nei. Tiltak som øker etterspørselen i økonomien, kan forsterke knappheten på varer, tjenester og arbeidskraft, skriver førsteamanuensis Torfinn Harding.
NHH stengte torsdag 12. mars klokken 18:00. Det er varslet at stengingen i første omgang varer til 26. mars. Følg med på nhh.no for oppdateringer om situasjonen på NHH, oppfordrer rektor Øystein Thøgersen.
Koronaviruset er en alvorlig trussel mot verdensøkonomien, i hvert fall midlertidig. Men hendelsene nå forteller oss også om Norges langsiktige risiko som oljenasjon, skriver førsteamanuensis II Johannes Mauritzen.