Full nedstengning av flytrafikken reduserte antall smittetilfeller signifikant uten å gå utover økonomien, skriver NHH-professor Stein I. Steinshamn i Bergens Tidende.
Siden starten på covid-19-pandemien har det pågått en debatt om fordelene med grensekontroll for å kontrollere spredningen av viruset.
Ved hjelp av data fra 2020 sammenliknet vi utviklingen i covid-19-tilfeller i de nordiske landene Danmark, Finland, Sverige og Norge for å evaluere virkningen av nedstengning av internasjonal flytrafikk.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har vært veldig tydelig i sitt råd om at land skal holde grensene åpne under pandemien. De har rådet « ... mot anvendelse av reise- eller handelsrestriksjoner til land som opplever covid-19-utbrudd» og « ... anbefaler ikke reisende som en prioritert gruppe for testing.»
Deres råd er begrunnet med at: « ... dataene tyder på at det å begrense bevegelse av mennesker og varer er ineffektivt i de fleste situasjoner og kan ta ressurser bort fra annen innsats. Videre kan slike restriksjoner hindre nødvendig hjelp og teknisk støtte, påvirke næringslivet og ha negative sosiale og økonomiske effekter på de berørte landene.»
WHO-perspektivet støttes av en del helsepersonell, blant andre sjefsepidemiolog Anders Tegnell ved det svenske folkehelsebyrået. Han uttalte i april 2020: «Å lukke grenser er etter min mening latterlig fordi covid-19 er i alle europeiske land nå. Vi er mer bekymret for bevegelser innad i Sverige.»
Argumentet for stengte grenser bygger på at tilreisende fra andre land kan ha annen smittefordeling enn det landet de kommer til. For eksempel hvis et land har en infeksjonsrate på én prosent av befolkningen, kan vi, i fravær av grenseovervåking, forvente at tilreisende fra det landet har omtrent samme smitteandel.
Hvis den daglige ankomsten til et annet land som har mye lavere infeksjonsrate, kan måles i tusenvis, vil vi forvente importsmitte som kan måles i flere titalls personer pr. dag.
Der sosial distansering, bruk av ansiktsmasker, testing og kontaktsporing er utbredt, vil bare en mindre andel av denne importsmitten spre seg videre. Uten slike tiltak kan vi forvente at importsmitten lett sprer seg videre.
Den første bølgen av covid-19 som startet i Italia i februar 2020, kunne spores tilbake til reisende fra Kina. Dette ga oss en måte å analysere effekten av forskjellige typer nasjonale grensekontroller på veksten av smittetilfeller.
Ved hjelp av data om antall smittede, dødsfall, sosial distansering, forskjeller i grensekontroll og intern reisekontroll, undersøkte vi effekten av full nedstengning av internasjonal flytrafikk på den ukentlige vekstraten i covid-19-tilfeller i Norden.
Undersøkelsen er et «naturlig eksperiment» fordi Danmark, Finland og Norge innførte full grenselukking det meste av april og mai 2020 mens Sverige ikke gjorde det.
Vår analyse viste at i gjennomsnitt resulterte stengning i en signifikant lavere vekst i covid-19 tilfeller pr. innbygger. Vi konkluderte med at 15 prosent av veksten i smittetilfeller pr. innbygger i Sverige skyldtes at de ikke stengte flytrafikken.
Dette forklarer delvis den uheldige utviklingen både i smittetilfeller og antall døde sammenliknet med de andre nordiske nabolandene i denne perioden (se figur 1, lenke til BT).
Vi sammenliknet også økonomiske resultater blant en del utvalgte europeiske land (se figur 2, lenke til BT), inkludert de nordiske landene. Vi fant da at økende antall covid-19 dødsfall pr. innbygger i 2020 var assosiert med lavere økonomisk vekst (prosentvis endring i bruttonasjonalprodukt mellom 2019 og 2020). Det økonomiske argumentet for åpne grense faller dermed delvis bort.
Konklusjonen blir at full nedstengning av flytrafikken reduserte antall smittetilfeller signifikant uten å gå utover økonomien, stikk i strid med WHOs råd.
Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 22. mai 2021.