Koronavirusutbruddet i 2020 utviklet seg til en pandemi med store konsekvenser for nærings- og arbeidsliv, finans, offentlig økonomi og ikke minst helsevesenet.
En av de vi intervjuet om hverdagen på hjemmekontoret, var blitt medlem av 32 ulike «teams», med en jungel av mapper, filer og chat-tråder. Til slutt måtte kollegene sende epost. Hjemmekontor krever styring og ledelse.
Ledere i UH-sektoren må ta grep for å tilrettelegge for utnyttelse av digitale samarbeidsverktøy, skriver forskere bak en ny studie.
Utdannelsen blir ikke digital av at forelesningen følges via skjerm i stedet for ifra en forelesningssal, skriver Tor W. Andreassen og Nina Riibe i DN.
Treningssentre har under koronakrisen opplevd stor medlemsflukt. Ny studie viser hvordan sentrene kan få flere til å trene ved å tilby gratis trening i et halvt år.
Hvorfor outsourcer selskaper enkelt en rekke arbeidsoppgaver utenbys, men tvinger sine egne ansatte til å møte opp på kontoret hver dag, spør Christian Braathen i DN.
Folk har en tendens til å ignorere det de vet fra før når de får ny informasjon. Derfor vil mange feiltolke testresultatene hvis antatt friske mennesker blir testet for koronaviruset, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Digitalisering fører til mer data og mer avanserte verktøy for analyse. Men ledere må ha evne til å kritisk vurdere analysenes troverdighet om de skal skape tillit til deres beslutninger, skriver Andreas Ulfsten i forskning.no.
Norges Handelshøyskole får fire millioner fra Forskningsrådet til å forske på hvordan COVID-19 påvirker bedrifters kunnskapskompetanse og deres nye digitale hverdag.
Flere universiteter er som spøkelsesbyer: Forskerne trives på hjemmekontor og samarbeider mer internasjonalt enn med de nærmeste. Arbeidsgiverne må vurdere nøye om de vil ha det slik, skriver professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Førsteamanuensis Torfinn Harding ved Institutt for samfunnsøkonomi ser tilbake på koronatiltakene og noen av konsekvensene de har hatt for norske bedrifter.
Nedstengingen av Norge har vært svært vellykket for å redusere presset på helsesystemet. Hvis Norge hadde brukt den svenske Covid-19-metoden, ville antall innleggelser vært tre ganger så høy.
Stengte universiteter og høyskoler påfører studenter og unge ansatte store tap, særlig i form av inntektssvikt, skriver professor Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.