Krisepakken mot høye strømpriser er en dårlig idé
Regjeringen burde brukt kontantstøtte for å skape en rettferdig fordeling, skriver professor Kjetil Bjorvatn i Aftenposten.
Konkurransen om krisepakkene kan bli en usunn sport
Vi må være varsomme så vi ikke skaper en «krisepakkekultur» der vi forventer at en hver motgang skal møtes med hjelp fra myndighetene, skriver Kjetil Bjorvatn i TV.no.
En god fastlege skal fungere som en portvakt, en som balanserer hensynet til pasientens beste med samfunnets interesser.
Nok et pengekrav
Fastleger som skriver ut sykemeldinger til alle som ber om det blir fort «populære». De får mange pasienter på sine lister og tjener gode penger. Men kostnaden for samfunnet kan bli høy: vi har omtrent dobbelt så høyt sykefravær som våre naboland, og dette koster penger, både for bedriftene og samfunnet generelt.
Regjeringen er nasjonens finansielle fastlege. Med en koffert fylt av oljepenger tilbyr de krisepakker til et næringsliv som ligger nede i kjølvannet av en pandemi og gjentatte nedstengninger. Dette har vært helt nødvendig: pandemien var en uforutsett hendelse som fort kunne skapt konkurser og massiv arbeidsledighet, og en aktiv motkonjunkturpolitikk er helt i tråd med læreboken. Selv om både størrelsen på pakkene og utformingen selvsagt kan diskuteres.
Men som om ikke fastlegen hadde nok å gjøre med pandemien, så skyller det enda en landeplage over landet: høye strømpriser. Og igjen oppstår det et krav om at myndighetene skal gripe inn. Det er vanskelig å si nei. Velgerne kan i sånne fall fort strømme til andre partier, og da er det lettere å gi etter for kravet og unngå konflikt. Spesielt når man har gått til valg på å gjøre en forskjell for folk flest.
Hva blir det neste?
Hva gjør vi når neste landeplage treffer oss? Rentene skal opp. Rett nok fra et historisk lavt nivå, men opp skal de, ifølge Norges Bank. Så her burde vi være forberedt, men mange er det sikkert ikke. Et par prosent økning i renten på boliglånet kommer til å svi. Bør myndighetene gripe inn?
Enkelte plager krever en sykemelding, og noen økonomiske utfordringer bør møtes med krisepakker. Men ikke alle. Det er sunt for alle å ha noen kroner på konto i tilfelle kjøleskapet ryker, og kanskje egen pensjonssparing for å gjøre alderdommen enklere. Regjeringen som portvakt for statskassen må kunne si «Nei, dette er ditt eget ansvar».
Et problem med pandemien er at den kan skape en presedens. Det kan oppstå en forventning om at myndighetene skal redde befolkningen fra alle mulige økonomiske landeplager, både store og små. Parallellen til helsevesenet er klar: fastleger snakker om en «sykemeldingskultur», en forventning fra pasientene om at legen skal løse alle plager med en sykemelding. Ja, mange tenker på dette nærmest som en rettighet.
Raskare i arbeid med enkle planar
Ein enkel plan for kvardagsvanar kan hjelpa unge arbeidsledige inn i arbeidslivet, skriv professor Kjetil Bjorvatn og forskingsassistent Anne Karen Guro Hadland i BT.
Hviler et stort ansvar på politikerne
Vi må være varsomme så vi ikke skaper en «krisepakkekultur» der vi forventer at enhver motgang skal møtes med hjelp fra myndighetene. Det kan fort bli en økonomisk «long covid», der vi blir økonomisk mindre motstandsdyktige og hvor tillitten til myndighetene nødvendigvis vil bli svekket, fordi de ikke kan levere pakker som svarer til folks forventninger. Her hviler det også et stort ansvar på politikere, både i posisjon og opposisjon. Konkurransen om å tilby de raskeste og mest generøse krisepakkene er en usunn sport.
Kronikken var først publisert i tv2.no 21. desember 2021.