Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene

Scandic Molde, SAS
Jeg har gått gjennom prognosene for fremtidig inntjening for alle de børsnoterte selskapene som har fått mest i koronastøtte. Med unntak av SAS, ventes det at alle disse har høyere inntekter i 2022 enn i årene før pandemien, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN. Foto: Scandic i Molde (jechstra) og SAS Boeing 737-600 (Flickr)
Kronikk

9. august 2022 08:03

Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene

Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Norge står midt i en strømkrise, og regjeringen har nylig antydet at den vil bruke offentlige midler på å hjelpe bedrifter gjennom den. Økonomisk står vi fortsatt i en annen krise – pandemien – der den norske stat de siste årene har gitt bedrifter enorme pengebeløp. Helt nye selskapsresultater fra 2021 og 2022 viser at hundrevis av millioner er blitt utbetalt til selskaper og deres superrike eiere som går med større overskudd enn noen gang.

Zug, Tambako the jaguar wikimedia

Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid?

Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte. Dersom feilene gjentas, kan de ikke lenger kalles for «feil» – da er det snarere grunn til å tro at regjeringen ønsker å dele ut fellesskapets midler til rike bedriftseiere.

Et grunnleggende prinsipp i en sunn økonomi er at det er naturlig at en bedrifts inntjening varierer og at noen tider er dårligere enn andre. De dårlige tidene kan for eksempel skyldes lav etterspørsel (som i pandemier) eller økte kostnader (som høye strømpriser). Dette er en risiko som bedriftseierne skal bære, og som de får betalt for ved å motta overskudd i gode tider. Å gi strømstøtte til en bedrift er på samme måte som koronastøtten en overføring til bedriftens eiere, slik at staten tar tapene i dårlige tider mens eierne sitter igjen med gevinsten i gode tider.

scandic hotell. Johan Jönsson

Syter i mediene, skryter til eierne

Scandic syter i mediene og skryter til eierne – og får hundrevis av millioner for å selge tomme hotellrom til staten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Den norske virksomheten til Scandic Hotels Group oppnådde et driftsresultat på 552 millioner kroner i fjor. De mottok likevel 170 millioner kroner i koronastøtte fra Norge for dette året, i tillegg til 330 millioner kroner i 2020. I år styrer Scandic mot et rekordresultat og flere analytikere venter at de vil tjene mer i år på driften enn det de tapte under pandemien. Andre kvartal 2022 har vært det beste i Scandics historie med et driftsresultat på 1.1 milliarder kroner. Scandic har likevel mottatt ti millioner kroner i støtte fra den norske stat for dette kvartalet.

Petter Stordalen hadde også et svært solid fjorår, og morselskapet Strawberry Holding endte med et resultat før skatt på 823 millioner kroner. I 2021 fikk konsernet hans likevel 187 millioner kroner i koronastøtte fra den norske stat, mens det fikk 320 millioner kroner i 2020. For Strawberry ser 2022 ut til å bli et rekordår. Stordalen uttalte nylig at konsernet for tiden tjener dobbelt så mye per måned som før pandemien. Likevel sier han til mediene at de høye strømprisene er svært krevende, og at «sånn som det er nå kan det ikke fortsette»

Strandgaten i Bergen. Av Svein-Magne Tunli

Er koronastøtten rigget for de rike og mektige?

Fem selskaper har til sammen mottatt én milliard kroner i koronastøtte, like mye som 27.000 småbedrifter til sammen. Og eiendomsselskapene tjener gode penger, skriver SNF-forsker Ole-Andreas E. Næss i DN.

Jeg har gått gjennom prognosene for fremtidig inntjening for alle de børsnoterte selskapene som har fått mest i koronastøtte. Med unntak av SAS, ventes det at alle disse har høyere inntekter i 2022 enn i årene før pandemien. Resultatene forventes å øke fremover, og i snitt forventes det at disse vil ha et positivt resultat på over 1 milliard kroner hver i 2024.

Et viktig læringspunkt fra koronastøtten er at selv om bedrifter kan fremlegge sterke historier i mediene som vekker sympati, kan de likevel fint gå med store overskudd samtidig og i tiden rett etter. Bedrifter kan ofte flytte resultater fra en måned til en annen, slik at de kan kvalifisere for støtte i enkeltmåneder selv om de gjør det veldig godt over tid.

Dersom poenget med strømstøtten er å unngå unødvendige konkurser, så kan regjeringen heller gi bedriftene lån. En stor fordel ved dette er at bedriftene står overfor de reelle strømprisene, slik at de tar hensyn til prissignalene i stedet for å overforbruke subsidiert strøm.

Man kan også la være å støtte store bedrifter. Både Høyre og Arbeiderpartiet har snakket om kun å hjelpe små og mellomstore bedrifter, men dette begrepet inkluderer ofte ganske store bedrifter. Oslo Plaza er eksempelvis kategorisert som et mellomstort foretak, og har likevel mottatt over 120 millioner kroner i koronastøtte. Oslo Plaza er for øvrig heleid av Wenaas-brødrene, som er blant Norges rikeste og i tillegg gikk med 1.2 milliarder kroner i overskudd i 2021. Hvis det er slike typer bedrifter regjeringen planlegger å støtte, så kan strømstøtten bli enda et sugerør ned i statskassen for landets milliardærer.

En fersk meningsmåling viser at hele syv av ti nordmenn mener at det er blitt stilt for få krav til bedriftene som har mottatt penger, men fremover vil kravene bli enda færre. Hvorfor? Fordi kommunene må bruke opp pengene raskt før de går tilbake til fellesskapet. Kompensasjonsordningen i Bergen kan brukes som eksempel, skriver SNF-forskeren i DN. Foto: wikimedia (Pål S. Schaathun)

Kommunene sliter med å få gitt vekk koronastøtte til bedriftene

Bergen kommune har mye koronastøtte til overs og skal nå markedsføre støtteordningen og øke maksbeløpet for å bli kvitt pengene i tide. Å returnere noe til staten synes ikke å være aktuelt, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Særinteresser virker å få en stadig sterkere stemme i den norske samfunnsdebatten. Med et PR-apparat i ryggen eller en veltalende leder virker det dessverre å være en enkel sak å overtale politikerne våre om å se vekk fra advarsler fra grå og kjedelige økonomer.

Typisk vil de store selskapene påpeke at det er «urettferdig» dersom de ikke blir kompensert for tap som ikke er deres egen skyld. Men hvorfor er det rettferdig at vanlige norske skattebetalere skal betale milliarder av kroner for å sikre at de rikeste bedriftseierne alltid skal tjene veldig mye penger?

Kronikken var først publisert i DN 6. august 2022.