Frihet er et ord vi knytter sterke følelser til og som vi er villig til å gå i krigen for. Men hva mener vi egentlig med frihet? Frihet er et rikt og mangetydig begrep. Mener vi frihet fra det som begrenser? Frihet fra at andre bestemmer hva jeg skal gjøre eller tenke? Eller frihet til å kunne velge å bli «forfatter i eget liv»? Til å leve livet slik jeg selv vil og med hvem jeg vil? Den første friheten står på spill i en krigssituasjon. Fienden begrenser friheten til å bevege seg, og kan frata deg livsgrunnlaget. Håpet er å vinne krigen og få friheten tilbake. Seierherren står overfor nye utfordringer: Når du kan si hva du vil, kjøpe det du vil, når du vil, ja, når du kan du velge mellom å reise til 100 forskjellige steder i verden, hva gjør du?

Denne «positive» friheten har Ola og Kari Nordmann hatt gradvis mer av siden 1945. Etterkrigstiden har vært en eventyrlig periode preget av økonomisk vekst og masse oljepenger. Har livskvaliteten steget like mye? En viktig del av livskvaliteten er subjektiv og betinger indre frihet. Frihet til å vokse som menneske, til å utvikle seg i pakt med sine kjerneverdier, til å kunne bli den beste versjonen av seg selv.

LES OGSÅ:

Lederkrise eller kriseledelse

Det heter seg at det er i kriser at vi virkelig viser hvem vi er. At vi viser frem noe, ukjente sider både for oss og andre, er sikkert.

Har vi det vesentlig bedre i 2020 enn under andre verdenskrig? Samfunnet har endret seg radikalt. Fra å være et bygdesamfunn, bor de fleste av oss nå i store byer med en markedsøkonomi hvor det aller meste kan kjøpes for penger. Er noe tapt på veien? Kan vi lære noe av krigsårene 1940-1945? Jeg vil utforske om vi kan bruke erfaringer fra krigen for å søke tilbake til visdom i ordspråk og økologisk tenkemåte – for å øke vår indre frihet.

Les resten av kronikken på Harvest.no

Kronikken ble først publisert av Harvest.no, 8. april 2020.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post