Mindre ideutvikling under koronapandemien

Hjemmekontor
Det man sitter igjen med er at ansatte tilpasser seg raskt nye arbeidssituasjoner og at dette ikke går utover produktiviteten. Den andre lærdommen er at mens noen blir bedre av å jobbe hjemmefra er det andre som gjør det dårligere, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen. Foto: wikimedia
Kronikk

16. november 2020 13:20

Mindre ideutvikling under koronapandemien

Selv om folk er produktive på hjemmekontoret, har utviklingen av nye produkter og tjenester blitt skadelidende, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.

I en ny studie fra professor Michale Parke ved Wharton, finner han at produktiviteten under Covid-19 er stabil eller høyere for en rekke virksomheter som beveget seg over til hjemmekontor.

Her er fire lærdommer fra livet på hjemmekontorene

En av de vi intervjuet om hverdagen på hjemmekontoret, var blitt medlem av 32 ulike «teams», med en jungel av mapper, filer og chat-tråder. Til slutt måtte kollegene sende epost. Hjemmekontor krever styring og ledelse.

Dette er det motsatte av hva mange trodde. Mens dette er gode nyheter, er det dårlige nyheter at å jobbe med invensjoner - det å utvikle noe nytt - har falt når både ledere og ansatte må jobbe hjemmefra og dermed føler seg koblet fra fellesskapet. 

Nå er det ikke unaturlig at man under en krise opplever økt kommersiell risiko og kutter i investeringer til invensjonsprosjekter. All erfaring tilsier at sannsynligheten for en vellykket innovasjon (en invensjon som tas til markedet og blir tatt i bruk av mange) er lav – selv under normale forhold.

De er modige – ledere som utsetter bærekraftinnovasjoner

Virksomhetene som satser og lykkes med bærekraft er morgendagens vinnere, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.

Men man finner også at invensjonsprosjekter faller i antall når det blir vanskelig å jobbe sammen som det er når man jobber hjemmefra.

Ingen ZOOM- eller TEAMS-funksjon eller raske e-poster kan kompensere for dialogen i fysiske møter hvor ideer bygger på hverandre i en dynamisk oppildnet kreativ prosess hvor deltakerne tegner på tavler og vegger.

Betydningen av dialogen og den kreative prosessen blir fremhevet av Steven Johnson i boken «Where do great ideas come from». Her beskriver han hvor viktig det er, i en iterativ prosess, å tenke alene og utvikle tanker og ideer i dialog med andre. Nøkkelen til gode invensjonsprosesser er dialog og samarbeide – noe som blir vanskeliggjort når det skal skje gjennom en PC-skjerm.

Hjemmekontor, ok, men hvem avgjør det?

Flere universiteter er som spøkelsesbyer: Forskerne trives på hjemmekontor og samarbeider mer internasjonalt enn med de nærmeste. Arbeidsgiverne må vurdere nøye om de vil ha det slik, skriver professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.

Parke sin studie stammer fra 9000 ledere og ansatte i 15 store virksomheter i ulike europeiske land med om lag 600 respondenter i hvert land. Bare 15% av virksomhetene hadde fleksible arbeidsformer før pandemien. Innen sommeren hadde tallet økt til 76% ettersom pandemien tvang ledere til å tenke nytt med hensyn til arbeidsordninger. Hele 88% av de spurte regnet med at den fleksible arbeidsmåten ville fortsette etter pandemien.

Slipp de ansatte fri

Hvorfor outsourcer selskaper enkelt en rekke arbeidsoppgaver utenbys, men tvinger sine egne ansatte til å møte opp på kontoret hver dag, spør Christian Braathen i DN.

For bedriftens produktivitet er dette gode nyheter. Ansatte gir uttrykk for at livet er lettere å leve med kort avstand til jobben (slipper å stå i kø eller ta overfylte tog, T-baner etc), avslappet klesstil (skjorte + joggebukse og tøfler), hjemme-atmosfære på jobben (personlig arbeidsplass), og for mange et kjæledyr innen rekkevidde. Når man i tillegg ikke blir avbrutt av kollegaer som stikker hodet inn på kontoret, er det lett å forstå hvordan man kan konsentrere seg over lengre tid og dermed får gjort mye. Mens alt dette gode er bra for de ansatte og bedriften, lider invensjonsarbeidet i virksomheten. 

Fordi invensjoner danner grunnlaget for morgendagens innovasjoner og fremtidige inntekter, er et fall i invensjonsarbeidet problematisk. For å ikke miste verdifull kraft i markedet, er det viktig at man finner løsninger. 

Ifølge Parke er det tre ting ledere kan gjøre. For det første kan de gi de ansatte tilgang til en portefølje av ulike samarbeidsverktøy. Når de kan velge blant flere finner de det som passer best for dem. For det andre må man trene de ansatte til å jobbe på avstand. Å jobbe hjemmefra er ikke en medfødt egenskap og litt trening hjelper blant annet for å etablere gode arbeidsvaner – begynne, ha lunch, og slutte på definerte tidspunkter. For de tredje er det viktig å finne frem til regulære kontaktpunkter med teamet og holde fast i dem.

Det man sitter igjen med er at ansatte tilpasser seg raskt nye arbeidssituasjoner og at dette ikke går utover produktiviteten. Den andre lærdommen er at mens noen blir bedre av å jobbe hjemmefra er det andre som gjør det dårligere. Spesielt gjelder det oppgaver hvor man er avhengig av dialog og prosesser for å utvikle nye måter å løse gamle problemer på – invensjonsoppgaver.

Fire muligheter for bærekraftige innovasjoner

I tjenesteøkonomien skjer innovasjoner ved å utvikle nye digitale forretningsmodeller eller bruke teknologi for å forbedre kundeopplevelsene, skriver Tor W. Andreassen.

Effekten er ikke merkbar på kort sikt, men når virksomhetene sakter akterut ut i omfang og kraft i innovasjonene blir man raskt oppfattet som mindre innovativ og dermed mindre attraktiv i markedet. Det siste er dårlig nytt for lojalitet, gjenkjøp, kundenes livstidsverdi, kundebasens økonomiske verdi og dermed firmaverdi. I en tjenesteøkonomi kan innovasjoner ofte være viktigere enn produktivitet for å skape kundeverdier. Det er derfor å håpe at vi sammen finner en permanent løsning for pandemien. Vi er ikke trygge før alle er trygge!

Kronikken var først publisert i Dagens Perspektiv 16. november 2020.