Dramatisk fall i lykke under koronakrisen

Trist mann og Alexander Cappelen. Foto: pexels/NHH
Sosial isolasjon, dårligere helse og lavere inntekter gjør at det ikke er overraskende at lykkenivået har falt under koronakrisen. – De langsiktige konsekvensene for lykke vil imidlertid avhenge av hvordan vi håndterer gjenåpningen av samfunnet og hvordan vi fordeler kostnadene ved krisen, skriver professor Alexander W. Cappelen. Foto: pexels/NHH
Kronikk

8. mai 2020 13:27

Dramatisk fall i lykke under koronakrisen

Koronakrisen har ført til et dramatisk fall i lykke – og krisen har rammet rike og fattige i like stor grad.

Tenk på en stige, med steg nummerert fra null på bunnen til ti på toppen. Toppen av stigen representerer det best mulige livet for deg, og bunnen representerer det verst mulige livet for deg. På hvilket steg på stigen vil du personlig si at du står for øyeblikket?

Dette spørsmålet er blitt stilt folk over hele verden årlig siden 2012, og gjennomsnittet i et land tolkes gjerne som et uttrykk for hvor lykkelig befolkningen er.

De lykkeligste folkene i verden

Resultatene, som publiseres i «The World Happiness Report», har systematisk vist at nordmenn, og våre nordiske naboer, er blant de lykkeligste folkene i verden. Norge var i fjor rangert på tredjeplass etter Finland og Danmark.

Nordmenn plasserer seg i gjennomsnitt midt mellom syvende og åttende trinn på lykkestigen.

Men lykken er ujevnt fordelt. På tross av relativt små inntektsforskjeller og en velutviklet velferdsstat er det en sterk sammenheng mellom inntekt og lykke i Norge. Den rikeste femtedelen av befolkningen plasserer seg mer enn et fullt trinn høyere på lykkestigen enn den fattigste femtedelen.

For å sette dette i perspektiv, er forskjellen mellom rik og fattig i Norge like stor som mellom forskjellen mellom Norge og Saudi-Arabia (som i fjor var 25 plasser lavere enn Norge på rangeringen i «The World Happiness Report»).

Les også:

Koronakrisen endrer amerikaneres moral

En ny studie fra forskningssenteret FAIR ved NHH viser hvordan koronakrisen endrer hvor solidariske folk er og hvor mye ulikhet de aksepterer. Studien ble nylig publisert i The New York Times.

Mindre lykkelige

Hva har skjedd med lykkenivået under koronakrisen?

Sammen med mine kolleger Ranveig Falch, Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden samlet jeg inn svar på lykkespørsmålet i månedsskiftet mars-april i år. Siden krisen åpenbart har ført til sosial isolasjon, dårligere helse og lavere inntekter, er det ikke overraskende at lykkenivået har falt.

Likevel er størrelsen på fallet slående: I perioden fra 2012 til 2019 lå lykkenivået i Norge ganske stabilt rundt 7,5 – under koronakrisen er nivået falt til 6,1.

Koronakrisen har flyttet oss ned til samme lykkenivå som Romania hadde i fjor (på plass 48 i rankingen). Oljekrisen, som ble utløst av det dramatiske oljeprisfallet i 2014, hadde til sammenligning ingen vesentlig effekt på den gjennomsnittlige lykken i Norge.

Større ulikhet

Pandemien har også ført til at lykken er blitt mer ulikt fordelt i Norge. Ulikheten i lykke under koronakrisen er omlagt 50 prosent høyere enn den var før krisen.

Denne økningen skyldes at enkelte i risikogruppene er blitt spesielt hardt rammet, og at de økonomiske konsekvensene av tiltak for å redusere risikospredning er ujevnt fordelt.

Vi har også stilt lykkespørsmålet til et stort, representativt utvalg av amerikanere. På samme måte som i Norge har folk i USA opplevd et dramatisk fall i lykke under koronakrisen.

LES OGSÅ:

Like store kakestykker viktigere enn større kake?

Det store flertall av nordmenn er mer opptatt av rettferdig fordeling enn av å ha mest mulig å fordele, skriver professor Alexander W. Cappelen.

Skiller seg fra USA

Det er imidlertid en viktig forskjell mellom Norge og USA med hensyn til hvem som rammes hardest av pandemien og tiltakene for å redusere smitte:

  • I USA er det i første rekke de fattigste som opplever at livet er blitt verre. For den fattigste femtedelen av amerikanerne er fallet i lykke tre ganger større enn for den rikeste femtedelen. Koronakrisen har dermed bidratt til å øke gapet i lykke mellom ulike inntektsgrupper i USA.
  • I Norge derimot, har rike og fattige opplevd et like stort fall i lykkenivå. At ulikheten i lykke likevel har økt i Norge, skyldes at det er blitt større forskjeller i lykke innenfor de ulike inntektsgruppene.

Forhåpentlig vil nordmenn se mer positivt på livet etter hvert som samfunnet gradvis returnerer til en mer normal situasjon. Kanskje vil vi også se en positiv effekt på lykken, ved at vi i større grad setter pris på mye av det som vi før pandemien tok som en selvfølge.

De langsiktige konsekvensene for lykke vil imidlertid avhenge av hvordan vi håndterer gjenåpningen av samfunnet og hvordan vi fordeler kostnadene ved krisen.

Kronikken ble først pubilisert i Dagens Næringsliv 6. mai 2020.

LES OGSÅ:

Økte skatter kan finansiere koronatiltakene

Diskusjonen om tiltakene har kostet for mye, er viktig, skriver Bertil Tungodden.