Vi kommer til å bli utfordret på tre områder

Dame med telefon og Tor W. Andreassen. Foto: Unsplash/NHH
Ny teknologi har gitt uante muligheter for overvåkning av innbyggerne. Teknologien, som er utviklet for å bekjempe viruset, gir staten mulighet til å vite hvor innbyggerne til enhver tid befinner seg, og hvem de møter. – Når pandemien er over, vil makthaverne slutte å overvåke og samle inn slike data?, spør professor Tor W. Andreassen. Foto: Unsplash/NHH
Kronikk

27. april 2020 17:21

Vi kommer til å bli utfordret på tre områder

Tilbakeføringen til et normalt samfunn vil kreve årvåkenhet, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.

12. mars 2020 vil bli en merkedag for oss alle. Nedstengingen av samfunnet for å bekjempe covid-19 har i tillegg gitt oss en lokal og global økonomisk krise. Heldigvis begynner vi å få kontroll.

Min største bekymring for tiden som nå kommer, er de ulike landenes evne til å holde fast i rettsstaten, den frie presse og det grunnleggende i demokratiet.

Jeg er bekymret av tre grunner – overvåking av innbyggerne, kontroll med økonomiske tilskudd og maktoverføring til noen få. La meg utdype.

Teknologi og overvåking

Min første bekymring er relatert til bruk av teknologi for overvåking. Testing og jobben med å finne smittekilder har vært helt sentralt i alle lands bekjempelse av viruset.

I Kina kobles kameraovervåking av innbyggerne med teknologi for ansiktsgjenkjenning. I Norge jobber telekomselskaper med Folkehelseinstituttet (FHI) for å analysere mobildata, og dermed avdekke vårt bevegelsesmønster.

16. april lanserte Regjeringen mobilappen «Smittestopp», som de ber alle laste ned. Teknologien, som er utviklet for å bekjempe viruset, gir i prinsippet staten mulighet til å vite hvor innbyggerne til enhver tid befinner seg, og hvem de møter.

Det store spørsmålet blir da: Når pandemien er over, vil makthaverne slutte å overvåke og samle inn slike data?

Les også:

Koronakrisen endrer amerikaneres moral

En ny studie fra forskningssenteret FAIR ved NHH viser hvordan koronakrisen endrer hvor solidariske folk er og hvor mye ulikhet de aksepterer. Studien ble nylig publisert i The New York Times.

Fare for misbruk av støtteordninger

Min andre bekymring er relatert til korrupsjon. For å redusere effektene av en økonomisk krise lokalt og globalt, har myndigheter i store deler av verden gitt pengestøtte til privat sektor.

Vi snakker om virkelig mye penger. I Norge er det allerede bevilget nær 400 milliarder kroner. EU har, i tillegg til enkeltlandene, bevilget 500 milliarder euro. USA har bevilget 4000 milliarder dollar, fordelt på krisepakker og oppkjøp av lån i privat sektor.

En slik massiv pengeinnsprøyting kan friste en rekke aktører til uærlig atferd. Leder av Økokrim, Hedvig Moe, gir i DN uttrykk for bekymring for misbruk av støtteordninger, tapping av selskaper før konkurs og korrupsjon.

For å sikre at pengene når de rette menneskene og formålene, må makthaverne legge opp til en omfattende åpenhet, revisjon og kontroll, for å opprettholde innbyggernes tillit. Et samfunn uten tillit er et svekket samfunn.

Det store spørsmålet blir da: Når pandemien er over, vil makthaverne gi innbyggerne en komplett oversikt over hvem som fikk hva og med hvilken effekt?

Les også:

Fellesnevneren

Nyhetsbildet de siste ukene viser oss hvor avgjørende spørsmålet om legitimitet er, skriver professor Christine B. Meyer i DN.

Svekker demokratiet

Min tredje bekymring er relatert til overføring av makt. For å kunne handle raskt og begrense medisinske og økonomiske effekter av pandemien, har en rekke land overført makt fra folkevalgte til en leder eller regjering, og dermed svekket demokratiet.

I Norge fikk Solberg-regjeringen, etter omfattende debatt, innvilget en egen koronalov, som i prinsippet reduserer Stortingets makt i en periode.

Den første nasjonen som de facto mistet demokratiet i denne prosessen, var Ungarn, hvor de folkevalgte ga president Viktor Orbán uinnskrenket makt i en udefinert tidsperiode.

Dessverre har en rekke land, som for eksempel PolenPeruVenezuela, og Brasil beveget seg bort fra demokrati – en prosess som har tiltatt med bakgrunn i viruset.

Det store spørsmålet blir da: Når pandemien er over, vil makthaverne føre makten tilbake til folket?

Les også:

Victor Norman om koronakrisen

Professor emeritus Victor D. Norman kommenterer tre forhold ved koronakrisen.

– Grunn til å være bekymret

Det er i den delen av virusbekjempelsen som vi befinner oss i nå, at de valgene makthaverne gjør eller ikke gjør, vil være skjebnesvangre for fremtiden.

Land med robuste politiske, juridiske og økonomiske institusjoner, som Norge, vil klare veien tilbake til normaltilstand bedre enn land med svake institusjoner, eller liten erfaring med demokrati.

For slike land kan covid-19-frykt og dens teknologi bli videreført av makthaverne, for å kontrollere folket av andre grunner enn å begrense virusspredning.

Ifølge NRK vil makthaverne i Polen, Lov og rettferdspartiet (PiS), innføre et forbud mot seksualundervisning og en enda strengere abortlov i skyggen av korona.

Det kan de gjøre fordi strenge restriksjoner for å begrense virussmitte også betyr at protester og demonstrasjoner i praksis er forbudt.

Det er derfor all grunn til å være bekymret og følge med i tiden fremover.

Kronikken ble først publisert i Bergens Tidene 24. april 2020.

Les også:

Katrine V. Løken med i ekspertgruppe

Professor Katrine V. Løken er nytt medlem av ekspertgruppen som skal gjøre samfunnsøkonomiske analyser av smitteverntiltak. De skal også vurdere tiltak for vekst og omstilling.