Konsekvensene av tiltakene for å bekjempe koronoapandemien er alvorlige for norsk økonomi.

Rekonstruksjonsloven skal bidra til å finne løsninger før det er for sent og skyldner ikke kan gjøre opp for seg. Loven åpner for at virksomheten kan be om gjeldsforhandlinger (rekonstruksjonsforhandlinger) når bedriften «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». 

Onsdag denne uken arrangerer Det juridiske fakultet ved UiO og NHH et webinar, som er åpent for alle interesserte. 

Panelet

• Advokat Stine Dalenhag Snertingdalen (Kvale)
• Professor Karin S. Thorburn (NHH)
• Stipendiat og advokat Marie Meling (UiO)

Moderator:

Professor Kristin Bergtora Sandvik  (UiO)

Tid og sted:

20. mai 2020 10:00–11:00, Zoom

Om arrangementet:

Loven gjør midlertidig unntak fra statens fortrinnsrett for de fleste skatte- og avgiftskrav, og har nye regler om prioritering av pant og konvertering av gjeld.

Dette reiser en rekke rettslige problemstillinger av stor betydning for det norske samfunn. 

• Norsk rett har tradisjonelt vært svært kreditorvennlig, det vil si, for de som har krav på betaling. I hvilken grad krever vellykkede snuoperasjoner i norsk økonomi at lovgivningen blir mer vennlig mot de som skylder penger (debitorvennlig)?  Hvordan sikrer vi at regelverket ikke blir konkurransevridende?
• Loven har ingen spesielle regler for håndtering av lønnskrav og nedbemanning. Lar staten arbeidstakerne i stikken når loven ikke har regler som hjelper bedriftene med raskere nedbemanning og dekning av lønnskrav i rekonstruksjonsforhandlinger? 
• Hvis loven virker, og flere forsøker rekonstruksjonsforhandlinger, vil dette gi økt påtrykk på et allerede presset domstolsapparat. Hva slags domstolskapasitet og kompetanse er det behov for å investere i nå?

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post