Norske koronatiltak ga drastisk reduksjon i sykehusinnleggelser

Bilde av sykehusseng og Floris Zoutman og Steffen Juranek
Ny studie fra NHH sammenlikner skandinaviske tiltak mot spredning av koronaviruset. – En svensk løsning i både Danmark og Norge ville ha brakt begge de to landene nær maksimum kapasitet. Byrden på helsesystemene ville ha blitt langt verre enn situasjonen er i dag, sier førsteamanuensis Floris Zoutman. Foto: Marit Hommedal / Hallvard Lyssand / Unsplash v. Martha Dominguez de Gouveia
NHH Av Sigrid Folkestad

18. juni 2020 09:52

Norske koronatiltak ga drastisk reduksjon i sykehusinnleggelser

Nedstengingen av Norge har vært svært vellykket for å redusere presset på helsesystemet. Hvis Norge hadde brukt den svenske Covid-19-metoden, ville antall innleggelser vært tre ganger så høy.

– En svensk løsning i både Danmark og Norge ville ha brakt begge de to landene nær maksimum kapasitet. Byrden på helsesystemene ville ha blitt langt verre enn situasjonen er i dag.

Det sier førsteamanuensis ved NHH, Floris Zoutman.

Zoutman og førsteamanuensis Steffen Juranek, begge forskere ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH, har nylig gjort en studie på Covid-19.

I deres vitenskapelige artikkel The Effect of Social Distancing Measures on Intensive Care Occupancy: Evidence on COVID-19 in Scandinavia, (working paper) evaluerer de nedstengingen i Norge og Danmark og hvilke effekter det har hatt på antall sykehusinnleggelser og dødsfall.

Les også: 

Dette mener norske samfunnsøkonomer om håndteringen av koronakrisen

Majoriteten av samfunnsøkonomer i Norge støtter myndighetenes smitteverntiltak, selv om det får dramatisk følger for norsk økonomi. De er uenige om hvorvidt tiltakene skal finansieres fra oljefondet, viser ny studie.

Tre ganger så mange pasienter

Mens Danmark og Norge innførte relativt strenge tiltak mot spredningen av koronaviruset, fulgte Sverige en ekstraordinær forsiktig tilnærming.

Sammenliknet med Sverige, har nedstengingstiltakene i Danmark og Norge vært dramatisk effektive for å redusere presset på helsesystemene.

Hvis Norge og Danmark hadde fulgt det svenske eksempelet, ville det sett helt annerledes ut, viser studien.

Norge ville hatt mer enn tre ganger så mange Covid-19-pasienter på sykehus. Danmark ville fått en økning i antall pasienter på hele 133 prosent, viser analysen.

– Etterspørselen etter respiratorer og intensivsengeplasser ville da også vært signifikant høyere. På toppen ville Norge hatt nærmere to og en halv ganger så mange pasienter til intensivbehandling. I Danmark ville behovet vært mer enn to ganger så stort, sier Steffen Juranek.

Redusere dødsfall

Nedstenging og sosial distansering har vært effektivt også for å redusere Covid-19-relaterte dødsfall. Fram til 21. april ville Danmark hatt 2,5 ganger så mange dødsfall dersom de hadde bestemt seg for å holde økonomien åpen.

Nesten i paradis, men bare nesten

Brukerne av skatteparadis hevder de ikke gjør noe galt og vil unngå dobbeltbeskatning, men de legale brukerne legitimerer og understøtter et system med store skadevirkninger, skriver professor Guttorm Schjelderup.

Konsekvensene i Norge ville vært enda mer dramatisk.

– Hva tenker dere om tilnærmingen i Norge?

– Våre resultater viser at denne er effektiv for å redusere byrden på helsesystemet og å holde antall koronavirus-dødsfall nede. Hvorvidt fordelene veier tyngre enn kostnadene, krever en annen tilnærming og analyse, sier Zoutman og Juranek.

Hardere press på helsesystemet i Sverige

I studien sammenlikner Juranek and Zoutman antall pasienter innlagt på sykehus, antall i intensivbehandling og hvor mange koronarelaterte dødsfall det har vært i de tre skandinaviske landene. Danmark, Norge og Sverige er sammenliknbare kulturelt, økonomisk og politisk og grunnlaget for spredning av koronaviruset er likt i de tre landene. 

– I sin politiske reaksjon på koronaviruset, har Sverige blitt kjent for å gå sin egen vei. De innførte ikke samme strenge tiltak som Norge og Danmark. Vi sammenlikner pandemiens utvikling i de tre landene og observerer det samme mønsteret – helt fram til cirka to uker inn i nedstengingsperioden.

Etter disse to ukene, sier forskerne, skjer det en dramatisk divergens. Da får Sverige et mye hardere press på helsesystemet. Per 26. mai hadde Sverige 4 125 dødsfall.

– Dette gir oss mulighet til å beregne situasjonen for Norge og Danmark, dersom de hadde fulgt den svenske kursen, heller enn å innføre strenge nedstengingstiltak, sier Zoutman.

Les også:

Koronakrisen endrer amerikaneres moral

En ny studie fra forskningssenteret FAIR ved NHH viser hvordan koronakrisen endrer hvor solidariske folk er og hvor mye ulikhet de aksepterer. Studien ble nylig publisert i The New York Times.

Avgjørende å forstå

– Hvorfor er dette viktig å studere?

– En avgjørende grunn til å innføre strenge tiltak er å lette byrden på helsesystemet. Gjennom sosial distansering, sikrer vi at antall pasienter ikke overskrider tilgjengelig kapasitet. Vår studie viser at tilnærmingen i Danmark og Norge har vært effektiv, sier Juranek.

Dette er Zoutman enig i, og tilføyer:

– Tiltakene for sosial distansering påvirker hverdagen for alle, med stengte skoler og barnehager i ukevis og for alle som må jobbe hjemmefra. Svært mange er permitterte eller har mistet jobben. Dette er en stor byrde for mange. Det er avgjørende å forstå hvorvidt – og i hvilken grad – disse kostbare tiltakene har vært vellykket og fungert etter intensjonen.