Post corona: Aksje- og boligboom og så krakk om noen år?

korona
Siden vi går igjennom coronakrakket, er det nok engang nyttig å lese Krugmans kjente bok fra 2009 om depresjonsøkonomi og krakk. Krugmans hovedbudskap er nemlig at selv om innpakningen og den utløsende faktor er ulik hver gang, er det likevel store likhetstrekk i bobleøkonomien før et krakk og hva som skjer i et krak, skriver Finn Kinserdal i Kapital. Foto: Pixabay (iXimus)
Kronikk

16. mars 2021 13:42

Post corona: Aksje- og boligboom og så krakk om noen år?

Jeg er ikke makroøkonom og blir det heller aldri. Men når man arbeider med verdsettelse og prognoser, er det særs nyttig å forstå hva ledende makroøkonomer lærer oss om de overordnede markedssvingningene, skriver Finn Kinserdal i Kapital.

Siden vi går igjennom coronakrakket, er det nok engang nyttig å lese Krugmans kjente bok fra 2009 om depresjonsøkonomi og krakk. Krugmans hovedbudskap er nemlig at selv om innpakningen og den utløsende faktor er ulik hver gang, er det likevel store likhetstrekk i bobleøkonomien før et krakk og hva som skjer i et krakk. Med andre ord: Sentralbanker, politikere, IMF og så videre lærer litt hver gang, men ikke nok av sine feil til å unngå bobler og krakk neste gang.

Post-korona blues?

Med mindre vi får en covidmutasjon som spesialiserer seg på folk i yrkesaktiv alder, er det ingen grunn til å tro at koronapandemien vil kaste lange skygger inn i arbeids- og kapitalmarkedene, skriver Victor D. Norman i DN.

Og der fant jeg flere figurer som kan ligne ganske mye på det vi står oppe i nå - og som jeg har satt sammen til en figur: et krakk (den gang dotcom-krakket, nå coronakrakket) med kraftig fall i aksjepriser og høy arbeidsledighet. Etterfulgt av lave renter og kraftig statsopplåning som skulle stimulere den generelle økonomien, men som stimulerte først og fremst aksjemarkedet og dernest boligprisene - og så et kjempekrakk som vi kjenner som Finanskrisen, der både aksje- og boligpriser falt dramatisk.

Er det det vi står fremfor også nå?

Oljereserver – stranded assets?

Interessant er det at den negative verdieffekten av uutbygde felt økte vesentlig i årene etter Paris-avtalen i 2015 der en rekke land forpliktet seg til å redusere klimautslippene, skriver Finn Kinserdal.

Vi er nå i slutten av en nedstengning for å unngå coronaspredning og som rammet deler av næringslivet, arbeidslivet og aksjemarkedene hardt. Aksjemarkedene var ned 30 prosent på det meste - men er nå tilbake på historisk høye nivåer. Sentralbankrentene er satt ned til omtrent null, historisk lavt, for å stimulere næringslivet. Statene formelig pøser ut støttepakker - og de fleste land gjør dette ved betydelig gjeldsopptak. Og hva har skjedd med boligprisene? Spådommene var at de ville synke, men de stiger jevnt og trutt - fordi folk flest har råd til å betale mer for boligene/tilhørende lån når renteutgiftene er så lave. Og rentene spås å ville være lave leeenge, fordi det gavner alle - folk med boliglån, bedrifter med lån og stater med lån. Å sette opp renten for å unngå overoppheting i boligmarkedet alene er vanskelig - da dette vil bremse økonomien generelt, forsterket av at eksportnæringen blir svekket av tilhørende valutaoppgang.

OBS: Boligmarkedet!

Journalisten, ikke revisor, fant jukset

Etter Enron, etter SOX-lovene, etter innføring av revisjonsutvalg, etter innføring av strengere regulering og tilsyn, skulle man tro at man ville unngå de verste regnskapsskandalene. Men nei da - fremdeles rystes verden av store børsnoterte selskaper som systematisk jukser med regnskapene og der investorer taper store verdier.

Risikerer vi nå kombinasjonen av aksjeoppgang de neste årene og en skikkelig boligboble, fyrt opp av fortsatt lav rente og at mange har spart opp litt ekstra, men der den underliggende økonomiske veksten ikke er så veldig sterk?? Og SÅ et krakk om 3-4-5... år? Det skal jeg ikke uttale meg om.

Vekst - men lønnsomt?

Hvordan kan vi måle at veksten er lønnsom? Det er nemlig ikke nok å måle at veksten gir fremtidig økning i regnskapsmessige resultater.

Men: Ifølge Krugman er boligmarkedet særs velegnet til å skape bobler - tungt belånte aktiva som er likvide i gode markeder og særs illikvide i dårlige tider. OG som påvirker mange andre sektorer; når boligmarkedet er bra, er det mye nybygging og oppussing som setter folk i arbeid, og høyt forbruk både direkte til boliger, men også fordi folk føler de har god råd når boligene og egenkapitalen tilsynelatende er høy. Og voldsom effekt i nedgangstider; slutt på bygging, bankene er bekymret og låner ikke ut mer, forbruket stuper fordi man føler seg mindre rik og så videre. Hvis det kommer et krakk, så er virkemiddelapparatet svært begrenset for å redusere effekten av et neste krakk; rentene er allerede nær null og mange stater er svært gjeldsbelastet - så de har ikke råd til å pøse på med offentlige prosjekter, såkalt motkonjunkturpolitikk.

De farligste ordene i aksjemarkedene er "this time it's different". Er dotcom den gang nå bare byttet ut med green.com og bit.coin?

Pandemien viser at ledere må være kritiske til analyser

Digitalisering fører til mer data og mer avanserte verktøy for analyse. Men ledere må ha evne til å kritisk vurdere analysenes troverdighet om de skal skape tillit til deres beslutninger, skriver Andreas Ulfsten i forskning.no.

Kronikken var først publisert i Kapital 16. mars 2021.