Baksiden av tiltakspakkene

Bilde av Tor W. Andreassen og mann som løper på tredemølle
Utfordringen er at kundenes kjøpekraft, eller villighet, er truet gjennom økt usikkerhet rundt fremtidig formue og inntekter, skriver kronikkforfatter Tor W. Andreassen. Foto: Marit Hommedal / Pexels v. William Choquette
Innlegg

30. mars 2020 12:42

Baksiden av tiltakspakkene

Ved å hjelpe uproduktive bedrifter, går det på bekostning av mer lønnsomme virksomheter, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.

Regjeringen viser handlekraft i sine medisinske og økonomiske tiltak for å bringe landet gjennom krisen.

Fredag 27. mars la finansminister Jan Tore Sanner frem en likviditetspakke for bedrifter som har opplevd et betydelig fall i sine inntekter.

Sårt tiltrengte kontanter 

Tiltakene tilfører bedriftene sårt tiltrengte kontanter -likviditet – til delvis dekning av faste kostnader som for eksempel forsikring og husleie.

Dette gjelder bedrifter som er direkte rammet av «social distancing»-argumentet, som for eksempel frisører og treningsstudioer, og bedrifter innen for eksempel varehandelen.

Sistnevnte kategori er rammet på grunn av husholdningenes generelle usikkerhet rundt fremtidig ansettelse og inntekt – noe som reduserer etterspørselen etter varer og tjenester.

Les også: 

Tre konkrete råd til regjeringen

Reverser arbeidsgiveravgiften, lær av leterefusjonsordningen og støtt gründere, oppfordrer NHH-professor Tor W. Andreassen og Truls Berg, leder av Norges Innovasjonsråd.

Hviler på en forutsetning

Byggverket, som finansministeren, næringsministeren, lederne av Finans Norge, Virke og LO konstruerer for å ta vare på arbeidsplasser og ansatte, hviler på en forutsetning. At kundene er der når vi kommer ut på den andre siden.

Det kan man ikke uten videre anta. Uten kunder er det ingen magisk teknologi, finansiell trylleformel eller euforisk produktivitet som kan redde bedriften fra konkurs.

På samme måte som bedriftene har redusert sine kostnader, går kundene gjennom sine utgifter og vurderer nøye hvilke varer og tjenester som de kan være for uten. Det er i denne prosessen at bedriftene ikke alene må lene seg på myndighetenes tiltakspakke alene.

Les også:

Treng krisetiltak som sikrar eit næringsliv for framtida

Krisetiltaka så langt feilar i møte med innovative, høgrisiko, tidlegfase verksemder. Kraftfulle og kreative tiltak trengs for desse verksemdene, skriv finansforsker Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.

Overleve krisen sammen med kundene

De må selv aktivt arbeide for å sikre sin fremtid gjennom mer enn kostnadsreduksjoner og statlige tilskudd. De må investere i innovasjoner som sikrer kundegrunnlaget etter krisen.

Målsettingen er klar: overleve krisen sammen med kundene. Utfordringen er at kundenes kjøpekraft, eller villighet, er truet gjennom økt usikkerhet rundt fremtidig formue og inntekter.

Les også: 

Derfor trues mange bedrifter av konkurs

To forhold avgjør deres evne til å komme seg gjennom koronakrisen, skriver NHH-professor Lasse B. Lien.

MÅ OPPRETTHOLDE ETTERSPØRSEL

Løsningen er å hjelpe kundene til å opprettholde etterspørsel helt eller delvis gjennom denne fasen ved å redusere utgiftene på dine varer eller tjenester. Her finnes en rekke innovasjonsområder:

1. Man kan redefinere produkter til tjenester som kundene kan leie fremfor eie.

2. Man kan endre prismodellen fra stykkprising til bruksbasert hvor man kun betaler for faktisk bruk.

3. Man kan levere varen eller tjenesten på andre måter for eksempel ved å bringe tjenestene hjem til kundene ved hjelp av teknologi.

La meg gi ett eksempel på en bedrift som har gjort mange slike innovasjoner.

Treningssenterkjeden Sats ble pålagt stengt 12 mars. 4000 ansatte ble umiddelbart permitterte for å redusere driftskostnadene.

Investere i kunderelasjoner

I tråd med Regjeringens tiltakspakke, får Sats nå også tilført kontanter til delvis dekning av faste utgifter. I tillegg har de investert i kunderelasjonene på minst tre måter.

1. Fryse medlemskapsavgiften fremfor at kundene må si opp medlemskapet.

2. Strømme klasser over internett til medlemmene for hjemme-trening på sykkel eller yoga.

3. Bruker mobilappen og e-post for å være i dialog med medlemmene. Her får de tips og råd om hvordan de kan trene effektivt hjemme samt forslag til kosthold for å holde seg i form.

I sum hjelper Sats-medlemmene å trene mens økonomien er vanskelig og de befinner seg mer hjemme enn på jobb. På den måten sikrer Sast at de forblir relevante og interessante i medlemmenes liv.

Holder hjulene i gang

Bonusen er at kundene vil være der når Sats starter opp igjen og dermed slipper de å gjøre store og usikre markedsinvesteringer for å tiltrekke seg en stor ny kundebase.

Moralen er: Myndighetene gir penger til bedrifter som er forhindret fra å tjene eller låne penger. I bytte vil bedriftene opprettholde sysselsettingen og betale de ansatte lønn. På den måten holder vi hjulene i gang til vi kommer ut på andre siden. Men medaljen har en bakside.

Bedrifter, som i realiteten var gått ut på dato før krisen, gis nå kunstig åndedrett. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er at viktige ressurser – arbeidskraft og kapital – risikerer å bli innelåst i uproduktive bedrifter på bekostning av andre mer lønnsomme bedrifter.

Resultatet er at den naturlige omstillingen – den kreative ødeleggelsen – av næringslivet som vi sårt trenger, vil ta lengre tid.

Kronikken ble publisert i Bergens Tidende 30. mars 2020.