Ensidige krisepakker kan få negative konsekvenser

Ålesund
For den maritime klyngen på Nord-Vestlandet innebærer situasjonen færre oppdrag for rederiene og dermed også for verftene, to næringer som allerede ligger med knekt nakke og neppe tåler en ny nedtur, skriver NHH-professor Ola H. Grytten. Foto: Ålesund (wikimedia)
Kronikk

21. mars 2020 16:40

Ensidige krisepakker kan få negative konsekvenser

Det var nesten ingen som hadde forutsatt at et virus skulle få hele verdensøkonomien til å rase sammen i 2020, skriver professor Ola H. Grytten.

Krisepakker med ensidig fokus på symptomlindring i næringslivet kan på sikt gi negative konsekvenser. Selv ikke da økonomer så koronavirusets følger i Kina hadde vi særlig tro på at det skulle få store konsekvenser for verdensøkonomien, men der tok vi grundig feil.

Dopapir og bedrevitere

Hamstredebatten er som hyttedebatten. Høyden på dopapirstabelen sier lite om hvem du er, skriver Bård Fyhn.

Verdens børser har rast om lag 30 prosent og oljeprisen er blitt halvert på kort tid. Reiselivsnæringen har stoppet opp, fabrikker stenges ned og antall permitterte og arbeidsledige er blitt fordoblet i løpet av et par uker.

Hvordan?

Det er grunn til å spørre seg hvordan er det mulig at krisen er blitt så gjennomgripende og hvor godt krisepakkene er tilpasset de enorme problemene i økonomien. Etter at ebola, svineinfluensa, fugleinfluensa og sarsvirus rammet verden, så man klart at disse tilfellene hadde store negative følger for økonomien der de rammet.

Men de fikk aldri global utbredelse, dermed var virkningene på verdensøkonomien stort sett uro på børsene, en dupp for reiselivsnæringen og frykt i markedene. Etter en stund la imidlertid frykten seg og man var raskt over i ny vekst.

Forskjellen er global smitte

Forskjellen denne gangen er at smitten har spredt seg til hele verden, den har spredt seg raskt og bringer alvorlig sykdom og død i sine spor. Dermed har myndighetene i land etter land stengt ned store deler av samfunnet og dermed også næringslivet for å begrense smitten.

Dermed er det nesten blitt slutt på reiser, som gjør at reiselivsnæringen står uten oppdrag og produksjon av sine tjenester. Arbeidsplasser stenges også ned for å begrense smitten.

Koronaviruset gir et varsko for norsk økonomi

Koronaviruset er en alvorlig trussel mot verdensøkonomien, i hvert fall midlertidig. Men hendelsene nå forteller oss også om Norges langsiktige risiko som oljenasjon, skriver førsteamanuensis II Johannes Mauritzen.

Politikerne må være varsomme med pengebruken

Statlig pengebruk som svar på krisen? Ja, og nei. Tiltak som øker etterspørselen i økonomien, kan forsterke knappheten på varer, tjenester og arbeidskraft, skriver førsteamanuensis Torfinn Harding.

Krise på tilbudssiden

Sånn sett er det vi ser i utgangspunktet et såkalt negativt eksogent tilbudssidesjokk. Det vil si at krefter utenfor selve økonomien gjør at produksjon stenges ned. Som et resultat faller også etterspørselen etter en rekke varer og tjenester. Inntekts- og betalingsstrømmer stoppes opp og raskt kommer små og store selskaper i alvorlig resultats og likviditetskrise.

Negative forventninger til lønnsomhet fører til at aksjekursene stuper og mange vil selge seg ut av posisjoner i frykt for å tape store summer, mens kjøperne sitter på gjerdet og venter til bedre utsikter med å investere. Således får man betydelige og raske aksjekrakk verden over. Fallet i produksjon, gjør at etterspørselen etter olje faller raskt. Man er da avhengige av at store oljeprodusenter reduserer produksjonen for å holde prisene oppe. Men OPEC forhandlingene om redusert oljeproduksjon falt sammen. I stedet signaliserte Russland og Saudi Arabia at de ville øke produksjonen.

Dermed har også oljeprisene falt helt ned til 25 dollar fatet, slik at betydelige deler av produksjonen ikke er lønnsom. Dermed blir følgene for norsk økonomi større enn i mange andre land.

– Må forvente ustabilitet i fremtiden

– Norge påvirkes av den globale situasjonen, og nå ser vi at koronaviruset øker usikkerheten i markedene, sier NHH-professor Gernot Doppelhofer.

Krisepakker på etterspørselssiden

Heldigvis har norske myndigheter gjort som i andre land; Kommet med sjenerøse krisepakker, mens sentralbanken har redusert renten kraftig. Det skal for det første sikre arbeidstakere som mister jobben en viss inntekt. For det andre skal det sikre sunne bedrifter likviditet til krisen er over og for det tredje skal det gi stimulans til næringslivet gjennom økt pengebruk og lavere rentekostnader. Det er vanskelig å være uenig i at dette er gode og riktige tiltak på kort sikt.

På lang sikt kan det imidlertid gi en del utfordringer, som man også bør vurdere.

Ligner på spanskesyken

Krisen er i utgangspunktet en tilbudssidekrise eller produksjonskrise, som også har negativ effekt på etterspørselen. Krisetiltakene fram til nå synes nesten utelukkende å gå på etterspørselsstimulans til økonomien, samtidig som man på produksjonssiden stenger økonomien ned, det vil si at de i stor grad er nødvendig kortsiktig symptomlindring.

Solidaritet og forutsigbarhet må til i krisetider

Nye garantier trengs om vi som fellesskap skal bære de økonomiske kostnadene fra pandemien, skriver Bertil Tungodden og Alexander W. Cappelen.

På sikt kan dette ikke harmonere. Det hjelper verken å utstyre bedrifter eller folk med penger dersom produksjonen opphører. Det kan på lengre sikt føre til høyere prisstigning og at pengene taper sin verdi. Dermed spises deler av hjelpen opp i tapt pengeverdi. Dette er ikke så ulikt følgende av spanskesyken, som tok livet av 50-100 millioner mennesker, og dermed førte til mangel på arbeidskraft 1918-1920 samtidig som verdensøkonomien ble holdt kunstig i live ved at myndighetene pøste penger ut i markedet. Dermed oppsto ubalanser i verdensøkonomien, som bidro til stor økonomisk krise på begynnelsen av 1920-tallet.

Fordeler og ulemper ved svekket krone

Kombinasjonen av lave renter, sterkt oljeprisfall og krise i verdensøkonomien fører også til at kronen har tapt sin verdi i rekordfart. På den ene siden er det bra. Olje, fisk og en rekke andre eksportartikler selges i dollar eller euro. Når krona faller i verdi i forhold til disse valutaene får vi automatisk større inntekter av eksporten, samtidig som norsk utekonkurrerende næringsliv får økt konkurranseevne, siden norske produkter blir billigere i konkurranse med utenlandske, ettersom kronen blir billigere.

Dugnadsånden settes på prøve

Media rapporterer en rekke eksempler på at den norske dugnadsånden blir utfordret. Kongens TV-tale 15. mars var tidsriktig, skriver Tor W. Andreassen.

En svekket krone har imidlertid også en nedside. Importerte produkter og innsatsfaktorer til norsk industri blir vesentlig dyrere. Spesielt industrien, som importerer viktige komponenter fra utlandet, får en svær kostnadsutfordring samtidig som markedet faller sammen. Dermed mister de betalingsevne, og står i fare for å gå konkurs.

Symptomlindring er ikke nok

For den maritime klyngen på Nordvestlandet innebærer situasjonen færre oppdrag for rederiene og dermed også for verftene, to næringer som allerede ligger med knekt nakke og neppe tåler en ny nedtur.

På sikt er det viktig at politikerne ikke bare driver med nødvendig symptomlindring og overlevelseshjelp på etterspørselssiden, men legger til rette for at tilbudssiden i økonomien kan ta seg opp igjen.

Hvis ikke, kan krisepakkene som nå kommer over tid også kunne ha en negativ effekt på økonomien.

Kronikken var først publisert i Sunnmørsposten 21. mars 2020.