850 påmeldte til webinar om kriseledelse
AFF ved Norges Handelshøyskole har så stor pågang til et gratis webinar om kriseledelse, at de må sette opp to forelesninger.
Dramatiske tiltak krever godt datagrunnlag - og det kan vi skaffe oss
Det settes i gang massive tiltak som kan velte hele økonomier, uten engang å sørge for å ha pålitelige data. Men gode tall kan fremskaffes.
Bildene fra Italia og de seneste dagene fra Spania av koronavirusets herjinger har sjokkert oss alle. Mange tragedier som avstedkommer ønske om handling. Samtidig er det helt nødvendig at tiltakene som settes inn, er faglig begrunnet og gir effekt.
Vi vet godt hvordan vi skal skaffe representative tall på antall syke i befolkningen. Så lenge slike tall mangler, famler politikerne fortsatt i uvisshet og vedtar tiltak med omfattende konsekvenser for samfunnet, delvis uten faglig støtte.
En drøy uke har gått siden regjeringen besluttet de mest omfattende restriksjoner på norsk jord i fredstid. Skolestegning, hytteforbud og grensekontroll har vært langt fremme i debatten som eksempler på tiltak med lite dokumentert effekt, særlig i et lite land med spredt befolkning som Norge. Å stenge ned Norge koster samfunnet svimlende ti milliarder kroner i uken. Statsfinansene tappes i første omgang med 100 milliarder kroner til regjeringens krisepakke til næringslivet.
Så hvilken kunnskap bør vi først samle, gitt at en effektiv vaksine ligger flere måneder frem i tid?
Derfor trues mange bedrifter av konkurs
To forhold avgjør deres evne til å komme seg gjennom koronakrisen, skriver NHH-professor Lasse B. Lien.
Vi vet at tallene på hvor mange som er smittede og syke er misvisende. Hvorfor? Jo, fordi vi primært tester risikogruppene. 20. mars oppdaterte Folkehelseinstituttet sine testkriterier, som bare vil forsterke denne skjevheten etter hvert som flere testes.
Vi er dermed på samme vei som Italia. Testene rettes mot grupper der mange flere er syke enn i befolkningen for øvrig.
Testutvalget er med andre ord ikke representativt.
Folkehelseinstituttet snakker om testede i forhold til befolkningen. Vi er få i Norge, så da blir alle testtall store i forhold til andre land. Det viktige er likevel antall testede sett i forhold til smittede. Et lavt tall viser at det testes bredt. Et høyt tall at man kun tester de som mest sannsynlig er syke.
Noen er bekymret for at tallet på døde i Norge, som per 24. mars teller åtte, vil vokse eksponentielt til 80, 800, 8000, eller 80.000 døde, slik det ved første øyekast kan se ut som mønsteret er i for eksempel Italia. Er det et realistisk scenario for Norge?
Når vil kurven i så fall flate ut?
Den beste måten å få svar på disse spørsmålene er å teste et randomisert og representativt utvalg av befolkningen. Da vil vi få gode anslag på forekomsten av smitte og sykdom. Jo høyere testutvalg, desto sikrere anslag. Per 24. mars er 61.251 tester gjennomført i Norge, med 2371 positive svar, altså rundt 3,9 prosent smittede av dem som er testet.
Feil å «gjøre alt som trengs» – må finne ut «hva som trengs»
En forsvarlig håndtering av krisen bør ikke ta i utgangspunkt i at Erna Solberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner skal «gjøre alt som trengs». Vi trenger en åpen, balansert og kritisk gjennomgang av «hva som trengs».
Men disse testene gir oss altså ikke representative resultater. Et tilfeldig utvalg, «randomisert» testutvalg, derimot, vil kunne gi oss et pålitelig svar på hvor mange prosent av befolkningen som er smittet – ikke bare blant de testede. Ved å gjenta et slikt testregime med jevne mellomrom, vil man også kunne se utviklingen.
Dette er helt standard statistisk metode innenfor mange fagfelt, men oppsiktsvekkende lite diskutert i norske medier hittil.
Professor i epidemiologi og folkehelse ved Stanford University, John P.A. Ioannidis, drøfter dette paradokset utførlig og stiller spørsmål ved hvorfor vi setter i gang massive tiltak som kan velte hele økonomier, uten engang å sørge for å ha pålitelige data. Vi skal selvsagt bruke flest testressurser på dem som trenger det mest, slik vi allerede gjør. I tillegg bør vi ha et randomisert testregime. Kostnadene ved å også teste randomisert er svært små sett i forhold til stengte operasjonssaler, konkurser og massearbeidsledighet.
Ensidige krisepakker kan få negative konsekvenser
Det var nesten ingen som hadde forutsatt at et virus skulle få hele verdensøkonomien til å rase sammen i 2020, skriver professor Ola H. Grytten.
Det er i krisetider ikke så populært å henvise til utredningsinstruksen som blant annet stiller krav til at man skal utrede og begrunne statlige tiltak:
«Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser.»
Å hente inn data, systematisere disse, korrigere for utvalgsfeil og gjøre bevisste avveininger vil være i tråd med instruksen. Da tar vi hensyn til både den antatte gevinsten og den dramatiske kostnaden av tiltakene som nå er satt inn.
Gal medisin mot korona
Det hjelper ikke med lån når kundene er borte, skriver NHH-professor Victor D. Norman.
Å unnlate å gjøre dette er uansvarlig, og kan i verste fall hindre oss i å gjøre det som er nødvendig for dem som trenger det mest.
Kronikken var først publisert i DN 25. mars 2020.