Dette mener norske samfunnsøkonomer om håndteringen av koronakrisen

Majoriteten av samfunnsøkonomer i Norge støtter myndighetenes smitteverntiltak, selv om det får dramatisk følger for norsk økonomi. De er uenige om hvorvidt tiltakene skal finansieres fra oljefondet, viser ny studie.

– Vi finner at norske samfunnsøkonomer er relativt samstemte i vurderingen av den dramatiske økonomiske situasjonen og at et stort flertall støtter myndighetenes håndtering av koronakrisen. Den store støtten til myndighetenes tiltak var noe overraskende i lys av mediedebatten, hvor en del samfunnsøkonomer har stilt spørsmålstegn ved om krisetiltakene koster for mye og er effektivt innrettet, sier professor Bertil Tungodden ved forskningssenteret FAIR ved NHH.

Samfunnsøkonomer har vært svært aktive i debatten om hvordan Norge skal håndtere koronakrisen. For å få en samlet oversikt over deres meninger, gjennomførte FAIR i samarbeid med forskere fra BI, UiO og OsloMet, en spørreundersøkelse blant 200 samfunnsøkonomer.

Les også:

Dramatisk fall i lykke under koronakrisen

Koronakrisen har ført til et dramatisk fall i lykke – og krisen har rammet rike og fattige i like stor grad.

Uenige om finaniseringen

De viktigste resultatene er:

Norske samfunnsøkonomer er enige om at den pågående økonomiske krisen er svært dramatisk for norsk økonomi og minst like alvorlig som tidligere økonomiske kriser i moderne tid.
Et stort flertall støtter myndighetenes smitteverntiltak og de kompensasjonstiltakene som er iverksatt.
De er uenige om hvorvidt myndighetenes tiltak skal finansieres av oljefondet.
De er i hovedsak støttende til kompensasjonsordninger for bedrifter og enkeltpersoner, men i mindre grad enn allmennbefolkningen.
De er i stor grad enige om at det er behov for motkonjunkturtiltak, både mens smitteverntiltakene pågår og etter at disse er avsluttet.

Om studien

Studien er utarbeidet av Alexander W. Cappelen (NHH), Torfinn Harding (NHH/UiS), Gisle Natvik (BI), Kjetil Storesletten (UiO), Bertil Tungodden (NHH) og Fredrik Wulfsberg (OsloMet).
Den ble administrert av FAIR (Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality) ved Norges Handelshøyskole.
Den ble gjennomført fra 1. til 3. april 2020.
200 samfunnsøkonomer ved norske akademiske institusjoner har deltatt i studien.

– Behov for grundigere debatt

Tungodden finner det interessant at det er stor uenighet blant samfunnsøkonomer om hvorvidt krisetiltakene skal finansieres fra oljefondet.

– Jeg tror dette viser at det er et behov for en grundigere debatt om den langsiktige finansieringen av disse tiltakene og fordelingen av disse kostnadene mellom dagens og framtidige generasjoner, sier NHH-professoren.

I studien stilte forskerne spørsmål om samfunnsøkonomenes forventninger til den økonomiske utviklingen nasjonalt og internasjonalt, økonomisk politikk, finansiering og kompensasjon, myndighetenes smittetiltak og tillit i det norske samfunnet.

LES OGSÅ:

Koronakrisen endrer amerikaneres moral

En ny studie fra forskningssenteret FAIR ved NHH viser hvordan koronakrisen endrer hvor solidariske folk er og hvor mye ulikhet de aksepterer. Studien ble nylig publisert i The New York Times.