Krisepakken mot høye strømpriser er en dårlig idé
Regjeringen burde brukt kontantstøtte for å skape en rettferdig fordeling, skriver professor Kjetil Bjorvatn i Aftenposten.
Regjeringen burde brukt kontantstøtte for å skape en rettferdig fordeling, skriver professor Kjetil Bjorvatn i Aftenposten.
Kollektivselskapenes problem, og dermed samfunnets problem, er at pandemien har brutt kundevanene og vi har ubalanse i tilbud og etterspørsel, skriver Tor W. Andreassen
Strømpriser er tydeligvis noe helt annet enn oljepriser, skriver Victor D. Norman i DN.
Bilindustriens konkurransefortrinn har flyttet seg fra effektiv produksjon av fossildrevne biler til produksjon av digitale biler drevet av fornybar energi og kunstig intelligens, skriver Tor W. Andreassen i Teknisk Ukeblad.
Mye av koronastøtten havnet hos folk som ikke trengte den. Den feilen bør ikke gjentas, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i NRK.
Finansiering av velferdsstaten krever at virksomhetene øker verdiskapingen. Da må de bevege seg oppover i næringskjeden mot eksport av digitale kunnskapsintensive tjenester hvor betalingsviljen er større, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv.
Husholdninger og bedrifter bør få del i verdistigningen på norsk vannkraft. Her er et forslag til beregning av beløpet vi alle bør få overført til konto i vintre som denne, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv.
Bergen kommune har i høst gitt støtte til bedrifter som allerede har mottatt statlig koronastøtte. Mye av pengene går til bedrifter med overskudd, solid avkastning og rike eiere, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i Dagens Næringsliv.
De som ikke inkluderer AI, IOT eller 5G i sin forretningsmodell, vil bli erstattet av de som gjør det, skriver Tor W. Andreassen i Inside Telecom.
Mange engelsktalande forskarar i Noreg vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss, skriv Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland.
Det er kundene som står bak beslutningene om å ta i bruk eller avvise ny teknologi, nye produkter eller tjenester, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv.
Hvis boligprisene noen gang faller markant, blir det nedgangskonjunktur. Vil staten redde høyt girede boligeiere? NHH-forsker Øyvind Thomassen stiller spørsmålet i en DN-kronikk.
Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk, skriver stipendiat Agnes Bamford i Khrono.
Studentene fylte ikke opp auditoriene i begeistring over å kunne møte opp til forelesninger igjen dette semesteret, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Gründerskap bidrar til en ekstrem personlig vekst, men medaljen har en bakside, skriver stipendiat og gründer Christian Braathen i Shifter.
Formuesskatten har ingen betydning for finansieringen av nye prosjekter. Unntaket er små bedrifter som må finansiere investeringer med egne midler, skriver Øyvind Thomassen i DN.
Det er så absolutt mulig å se et økonomisk rasjonale for kursoppgang i Tesla-aksjen etter leiebilselskapet Hertz' kunngjøring om elbilsatsing og Tesla-kjøp, skriver Kenneth Fjell i DN.
Den ekstremt ekspansive pengepolitikken gjør at inntekt hovedsakelig bestemmes av hvor mye man har fra før. Faren er at oppslutningen om markedsøkonomien forvitrer, skriver Øyvind Thomassen i DN.
Vår analyse viser skuffende klimautslipp, tvilsom privatøkonomi, negativ samfunnsøkonomi og villedende markedsføring.
Skyldes rikdom talent og hardt arbeid? Eller arv og flaks? Hva folk tror om dette, avgjør hva de mener om omfordelingspolitikk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Statens innkjøp skal nå fremme miljø, innovasjon og teknologiutvikling. Men det krever tilstrekkelige budsjetter og god kompetanse, ellers kan vi ende med dårligere og dyrere innkjøp, skriver Malin Arve i DN.
Hvorfor er det så vanskelig å nå igjennom til en som mener noe annet enn en selv, spør Margrete Dyvik Cardona i BT.
Facebook kunngjorde nylig at de jobber med å utvikle et såkalt «metavers». I klartekst betyr dette at de ønsker å vokse ved å skape et univers som fanger data fra brukernes analoge og digitale liv, skriver Tor W. Andreassen.
USAs sentralbank har siden mars i fjor trykket nye dollar verdt mer enn tre norske oljefond, og kjøpt verdipapirer for dem. Har det sprengt kapasiteten i økonomien og skapt varig, plagsom prisvekst?
De tok naturlige eksperimenter inn i laboratoriet, skriver NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes i Aftenposten.
Investering i ny næringsvirksomhet kan like gjerne skje med lønnsinntekt som med overskuddet i et selskap, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
Facebook er som de gamle tobakkselskapene: Giftige for brukerne! Derfor må de reguleres. Brukerne kan presse selskapet til endringer før lovgiverne, om ikke ledelsen gjør selskapet irrelevant før det, skriver Tor Wallin Andreassen.
Hvorfor truet ansatte i Apple med å slutte fordi de ble bedt om å møte på kontoret tre dager i uken? Førsteamanuensis Therese E. Sverdrup stiller spørsmålet i sin faste spalte i E24.
Dersom næringene selv ikke finner frem til løsninger, vil storsamfunnet måtte dulte aktørene i riktig retning ved å beskatte returvarer og logistikk, skriver Tor Wallin Andreassen.
Det er entreprenører med gode ideer, teft og gjennomføringskraft som er mangelvare, ikke kapitalistenes penger, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
Det er betre med «berre engelsk» enn «berre norsk» dersom vi måtte velje, skriv Arnt Ove Hopland og Aksel Mjøs i Aftenposten.
Det vekket i sin tid oppsikt da en svensk statsråd brukte denne betegnelsen på Norge. Dessverre viser det seg fra tid til annen at det er mer dekning for den enn hva godt er, skriver Rögnvaldur Hannesson.
Høyre skulle vært det naturlige valget for alle oss som tror på kapitalisme i norsk utgave. Det er i stedet blitt partiet til støtte for store kapitalister, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
For en gründer kan et samarbeid med en stor virksomhet være kritisk for å overleve. For en etablert virksomhet kan et samarbeid med en oppstartsbedrift fortone seg som et lite myggstikk, skriver Christine B. Meyer i DN.
Når vi kjøper kraft, kan vi la vannmagasinene fylles opp, og slik flytte billig kraft til mer verdifulle tidspunkt – eller til batteriproduksjon. Det vil være ren sløsing å la være, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Det er de rike, de som eier mest av aksjer og eiendom, som alltid reddes av sentralbankene, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Stortingsrepresentantenes makt og tillit blir ikke svekket av kontroll med deres reiseregninger og betingelser for naturalytelser, skriver NHH-professor Tina Søreide i DN.
Et nytt storting hvor tyngdepunktet har skiftet mot sentrum og venstre, har en unik sjanse til å vedta en progressiv formuesskatt som burde ha langt bredere appell blant velgerne enn den vi har i dag, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
Bergen kommune har mye koronastøtte til overs og skal nå markedsføre støtteordningen og øke maksbeløpet for å bli kvitt pengene i tide. Å returnere noe til staten synes ikke å være aktuelt, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Hvis vi hvert år tapper Oljefondet for dets forventede realavkastning, vil fondet med sikkerhet bli tømt før eller senere. Oljepengebruken må reduseres, skriver Petter Bjerksund og Knut Aase i DN.
Omfordeling skal helst gå fra dem med mye til dem med lite, skriver Ibrahim Pelja i DN.
Velgerne fortjener innsyn i beslutningsgrunnlaget for regjeringens økonomiske coronatiltak, skriver Torfinn Harding og Magne Mogstad i VG.
Forskningen gir ikke støtte til påstanden om at formuesskatten gjør norske investorer mindre villige til å eie bedrifter. Forskningen gir heller ikke støtte til påstanden om at kutt i formuesskatten gir flere norske arbeidsplasser, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i VG.
Ja, det kan nok være færre norske eiere og lavere investeringer i små og mellomstore bedrifter som følge av formuesskatten, skriver Thore Johnsen og Espen Henriksen i DN.
Når det gjelder sluttdato for oljeproduksjonen: Hva med i morgen? Victor D. Norman stiller spørsmålet i DN.
Nicolai Tangens måte å organisere sin formue og virksomhet på kan leses som en klassisk, aggressiv skatteplanleggingsstruktur. Det er oppsiktsvekkende at Norges Bank ikke ser at det er et mulig perspektiv, skriver Guttorm Schjelderup og Kristine Sævold.
En «riking» som skal kjøpe bolig til 50 millioner kroner, kan ta ut 74 millioner i utbytte fra selskapet sitt, betale 24 millioner i skatt og finansiere boligen med resten. Men en kjapp tur i banken kan kutte skatteregningen med 17 millioner kroner, skriver kronikkforfatterne i DN.
Pandemien har vist at ledere som har gitt slipp på kontroll og i stedet har løftet frem de ansatte som organisasjonens viktigste ressurs, har lyktes best, skriver NHH-forsker Therese E. Sverdrup i E24.
Det eneste som kan endre dette er om prisforskjellen blir så stor at økobevisste kunder slutter å kjøpe økologisk, skriver NHH-professor Øystein Foros i Nettavisen.
Med koronapandemien skulle en kanskje tro at valgkampen var preget av hvordan Norge sammen med andre toneangivende land kunne løse en av de største globale utfordringene vi har. Men neida. Det skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Nye, grønne løsninger må ikke bremses av etablerte bedrifter og teknologiers allianser og samarbeid. Fremtidens nyvinninger har ingen eller svake eiere og ingen politiske bånd, skrev Gunnar Eskeland i DN juli.
Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for kjøp av e-sigaretter til 25 år – begrunnelsen er et imponerende stykke paternalistisk akrobatikk, skriver professor Alexander W. Cappelen i DN.
Covid-19 har lært forbrukerne å handle på nett, men en returrate på 28 prosent er et voksende samfunnsproblem som varehandelen må løse, skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
De mest innovative bedriftene har skjønt at de må levere passende brikker til kundens viktigste puslespill, deres liv.
Skal velgerne slutte opp om klimatiltak som biter, må trendsetterne endre livsstil, skriver Victor D. Norman i DN.
Da pandemien traff oss i mars i fjor, opplevde en del virksomheter dugnadsånd og økt motivasjon blant ansatte. I virksomheten vi har studert, sank motivasjonen utover i pandemien, spesielt hos unge ansatte, skriver to nyutdannede NHH-ere.
Selv om omstilling og et grønt skifte er viktig, er det ikke nok. Dagens ressurser må også brukes bedre, skriver PhD-kandidat Christian Braathen i DN.
Selskapsskatt for multinasjonale selskaper har lenge vært skatten ved enden av regnbuen. G7-landene gjør nå et hederlig forsøk på å finne skatten, men hvordan skal skatten fordeles hvis de finner den, spør Alexander W. Cappelen i DN.
Dersom den ansatte skal behandles som en gründer, bør det nye skatteforslaget for ansatteopsjoner suppleres, skriver Petter Bjerksund i DN.
Tenk tanken at Equinor fikk skruppelløse investorer som gir blaffen i klimaet, skriver Victor D. Norman i DN.
Det første møtet i et nytt team kan avgjøre hvilke resultater dere leverer senere, skriver NHH-forsker Therese Sverdrup.
Bærekraft og tillit går hånd i hånd. Nortura må bytte ut reklamekampanjer med dokumentasjon, skriver PhD-kandidat Anna Eitrem i DN.
Granskere har ikke nødvendigvis rapporteringsplikt, men det er heller ikke fritt frem å skjule kriminalitet for en kunde, skriver NHH-professor Tina Søreide og UiB-professor Jon Petter Rui i DN.
NHH-professor Jon Iden og Bendik Bygstad, professor ved Institutt for Informatikk (UiO) og professor II ved NHH om digitale økosystem i digi.no.
Datateknologien endrer seg så raskt at det er en lite farbar vei å detaljspesifisere et it-prosjekt flere år frem i tid. En må tillate at det som ligger noe frem i tid er vagt og tåkete, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Når jeg mener at kryptovalutaene kan være Norges neste industrieventyr, er det paradoksalt nok fordi kryptovalutaene med dagens koding og teknologi ikke er bærekraftige fra et energiforbruk perspektiv, skriver Tor W. Andreassen.
Full nedstengning av flytrafikken reduserte antall smittetilfeller signifikant uten å gå utover økonomien, skriver NHH-professor Stein I. Steinshamn i Bergens Tidende.
Folk er mer negativ til å leie en Airbnb-bolig dersom husverten kommer fra en minoritetsgruppe. Diskrimineringen forsvinner om verten har fått toppvurdering fra andre leietagere, skriver fire NHH-forskere i DN.
I klimapolitikken er all grunn til å stille spørsmålet om kuren er verre enn sykdommen, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i Finansavisen.
Nystarta, nyskapande norske selskap som har engelsk namn, er signifikant meir vellukka enn dei med norsk namn. Det finn vi i den nye forskinga vår, skriver Aksel Mjøs i DN.
Hvis noen i det politiske miljø er i beit for penger til gode prosjekter, er det 11 milliarder å hente utenfor Risør og Kragerø, skriver Victor D. Norman i DN.
Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Arbeidstakere må få hjelp til grensesetting for å unngå såkalt zoom-utmattelse, som især rammer kvinner, skriver Tor Wallin Andreassen i BT.
Konkursåret 2020 var verre enn det kan virke som ved første øyekast, og klart verre enn 2019. Det er godt nytt for alle som frykter et stort konkursras etter pandemien – men muligens dårlig nytt for de minste bedriftene, skriver Ibrahim Pelja i DN.
Billige tiltak kan ha stor effekt. Et enkelt påbud om utformingen av fakturaer for kredittkort satte fart i nedbetalingen av kredittkortgjeld, skriver masterstudentene Ailin Svardahl og Håkon Kielland Aalen i DN.
UEFAs Sopranos-metoder for å stoppe den nye konkurrenten strider med EUs konkurranseregler, skriver Øystein Foros og Erling J. Hjelmeng i VG.
Oppkjøpet kan bety at mens DNB vinner noe, kan Sbankens kunder tape noe vesentlig, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
I økende grad er bedriftenes kunder også investorer, og mange av dem vil at deres investeringer skal bidra til verdens bærekraft, skriver Tor W. Andreassen.
Oppstartsbedrifter som har tydelig avklarte roller, stor grad av spesialisering og klare rutiner på plass, øker sannsynligheten for å lykkes.
I klimapolitikken bommer verden og Norge kraftig i behandlingen av landbruk og skog. For Norge åpner dette et viktig potensial i primærnæringenes land- og havbruk.
Med koronaen har utbredelsen av ny teknologi skutt fart, og det nytter ikke lenger å si: «Jeg skjønner ikke ny teknologi». Du bare må, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.
Vi må passe på at terskelen for å snakke om bærekraft ikke blir så høy at bedrifter ikke tør, skriver doktorgradstipendiat Victoria S. Nydegger Schrøder i Kampanje.
Jeg er ikke makroøkonom og blir det heller aldri. Men når man arbeider med verdsettelse og prognoser, er det særs nyttig å forstå hva ledende makroøkonomer lærer oss om de overordnede markedssvingningene, skriver Finn Kinserdal i Kapital.
Uten et begrep som fedrekvote er det lite sannsynlig at norske menn ville tatt permisjon, skriver PhD-kandidat Agnes Bamford i Forskersonen.
Ein enkel plan for kvardagsvanar kan hjelpa unge arbeidsledige inn i arbeidslivet, skriv professor Kjetil Bjorvatn og forskingsassistent Anne Karen Guro Hadland i BT.
Hvis ikke de klarer å fornye seg, kan bankene bli den neste bransjen som trues av nye aktører og endrede spilleregler, skriver tre NHH-forskere.
Skal Trygve Slagsvold Vedum nedkjempes, bør det være i åpent landskap, skriver Victor D. Norman i DN.
Tverrfaglige utviklingsteam er bra, men det hjelper ikke med raskt og godt utviklingsarbeid dersom det stanser opp i beslutningspyramiden, skriver Christine Meyer i DN.
Å kombinere hjemmekontor og oppmøte på jobben kan fungere bra og være effektivt. Men teamets oppgaver er avgjørende for hvor vi bør møtes, skriver Bård Fyhn i BT.
Bedrifter som leverer på bærekraftige innovasjoner blir belønnet med flere nye kunder og økt lojalitet fra eksisterende, viser ny studie.
Bør penger og posisjoner fordeles utelukkende basert på folks prestasjoner? Erfaringen fra mislykkede nyttårsforsetter forteller oss at det kanskje ikke er et ideal, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Med mindre vi får en covidmutasjon som spesialiserer seg på folk i yrkesaktiv alder, er det ingen grunn til å tro at koronapandemien vil kaste lange skygger inn i arbeids- og kapitalmarkedene, skriver Victor D. Norman i DN.
Vi må ikke glemme faren for at «antitrust»-saker kan drives av interessenter – ikke for å beskytte forbrukerne, men produsentene selv, skriver professor II B. Espen Eckbo i Dagens Næringsliv.
Landbruket er faktisk en av næringene som har kommet lengst i bruken av robotteknologi. Norge har snart flere landbruksroboter enn industriroboter, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
2020 har gitt oss medisinske nedturer og økonomiske oppturer – som er bedre enn vi fryktet, skriver Tor Wallin Andreassen i BT.
Integriteten i norsk forvaltning settes jevnlig på prøve – av kompiskapitalisme, svingdørsproblematikk, vennetjenester, favorisering, nepotisme, og regelrette bestikkelser, skriver Tina Søreide og Guro Slettemark i DN.
Investeringer i «grønne» fond og selskaper – Scatec Solar, Tesla – har gitt fantastisk avkastning, og noen tenker seg at slik blir det fremover også. Det vil være synd om de får rett, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i DN.
Kristian Adolfsen i Hospitality Invest har nylig fått oppmerksomhet både som storinvestor i velferdstjenester og fordi han har meldt flytting til Bø i Vesterålen. Bø har som første kommunen i landet satt ned formuesskatten, skriver Jarle Møen i debattinnlegg i DN.
Skal bare lønnsomme ESG-tiltak vektlegges, eller også de som forbedrer samfunn og miljø, spør NHH-forskerne Sveinung Jørgensen, Lars Jacob Tynes Pedersen og Aksel Mjøs i Finansavisen.