Kommunene sliter med å få gitt vekk koronastøtte til bedriftene

En fersk meningsmåling viser at hele syv av ti nordmenn mener at det er blitt stilt for få krav til bedriftene som har mottatt penger, men fremover vil kravene bli enda færre. Hvorfor? Fordi kommunene må bruke opp pengene raskt før de går tilbake til fellesskapet. Kompensasjonsordningen i Bergen kan brukes som eksempel, skriver SNF-forskeren i DN. Foto: wikimedia (Pål S. Schaathun)
En fersk meningsmåling viser at hele syv av ti nordmenn mener at det er blitt stilt for få krav til bedriftene som har mottatt penger, men fremover vil kravene bli enda færre. Hvorfor? Fordi kommunene må bruke opp pengene raskt før de går tilbake til fellesskapet. Kompensasjonsordningen i Bergen kan brukes som eksempel, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN. Foto: wikimedia (Pål S. Schaathun)
Kronikk

16. september 2021 09:40

Kommunene sliter med å få gitt vekk koronastøtte til bedriftene

Bergen kommune har mye koronastøtte til overs og skal nå markedsføre støtteordningen og øke maksbeløpet for å bli kvitt pengene i tide. Å returnere noe til staten synes ikke å være aktuelt, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.

Regjeringens kompensasjonsordning for bedrifter har vært omdiskutert. Både toppøkonomer og Arbeiderpartiet har bedt om granskning av ordningen, og selv regjeringens «koronaøkonom», utvalgsleder Steinar Holden, har innrømmet at støtten i stor grad har fungert som direkte overføring til eierne etter sommeren 2020.

Er koronastøtten rigget for de rike og mektige?

Fem selskaper har til sammen mottatt én milliard kroner i koronastøtte, like mye som 27.000 småbedrifter til sammen. Og eiendomsselskapene tjener gode penger, skriver SNF-forsker Ole-Andreas E. Næss i DN.

Når samfunnet i tillegg er på vei til å åpne opp igjen, så skulle man gjerne tro at overføringene var i ferd med å ta slutt. Men i høst vil det fortsatt bli delt ut nye millionbeløp til bedriftseierne, gjennom kommunene.

En fersk meningsmåling viser at hele syv av ti nordmenn mener at det er blitt stilt for få krav til bedriftene som har mottatt penger, men fremover vil kravene bli enda færre. Hvorfor? Fordi kommunene må bruke opp pengene raskt før de går tilbake til fellesskapet.

Kompensasjonsordningen i Bergen kan brukes som eksempel. Der er kommunen i ferd med å iverksette en ny ordning for å støtte bedrifter med opptil fem millioner kroner hver.

Handlingsregelen må baseres på et optimalt uttak fra Oljefondet

Hvis vi hvert år tapper Oljefondet for dets forventede realavkastning, vil fondet med sikkerhet bli tømt før eller senere. Oljepengebruken må reduseres, skriver Petter Bjerksund og Knut Aase i DN.

I Bergensavisen kunne man forrige uke lese om en svært suksessrik restaurant som har tatt 15 millioner kroner i utbytte siste fem år. Denne restauranten har allerede fått én million kroner i støtte fra den statlige kompensasjonsordningen og jublet nå over sjansen til å søke om mer tilskudd.

Et argument for å støtte bedrifter i kriser er at konkurs kan føre til tap av arbeidsplasser, men i en situasjon der konkursrisikoen er lav, trenger man andre argumenter for å forsvare utdeling av store millionbeløp til bedriftseiere.

– Det er ingen skam å snu, Sanner!

Bare en liten del av støtten har gått til bedrifter som har blitt direkte rammet av smitteverntiltak. Ordningen har ført til betydelige overføringer til rike kapitaleiere som selv er i stand til å håndtere risiko og hente ny kapital i markedet.

Ifølge finansbyråd Erlend Horn (V) i Bergen er målet med kompensasjonsordningen å «nå ut til flest mulig av virksomhetene som har lidd tap, uten at de er blitt kompensert for det».

Det er selvfølgelig synd på bedriftseiere som har hatt dårlige resultater i 2020, men det er også mange andre som har lidd under pandemien. Ingen har likevel foreslått at ensomme studenter skal få millionbeløp hver i kompensasjon.

Jeg skrev et innlegg i Bergensavisen og etterlyste en begrunnelse for hvorvidt dette er effektiv ressursbruk, men jeg hørte aldri noe fra kommunen. Men så leste jeg gjennom byrådets saksdokumenter, og da skjønte jeg raskt sammenhengen: Disse pengene må brukes opp raskt før staten tar dem tilbake, og den enkleste måten å bli kvitt penger på når man har få søkere, er å ha et høyt maksbeløp per søker.

Bergen kommune fikk i vinter 44 millioner kroner å dele ut til bedrifter som blant annet har falt helt eller delvis utenfor statens kompensasjonsordning, for eksempel fordi de ikke hadde nok nedgang i omsetning til å kvalifisere for støtte.

Dessverre klarte ikke kommunen å få nok søkere til å dele ut mer enn 17 millioner.

I vår fikk kommunen nye 48 millioner fra staten, noe som betyr at Bergen kommune nå har hele 75 millioner som må brukes innen 1. november. For å klare å bruke alle disse pengene på kort tid foreslår derfor kommunen nå å innføre en romsligere ordning med opptil fem millioner i støtte per bedrift, og påpeker samtidig at det er behov for bedre markedsføring av støtteordningen.

Bergen kommune har nå faktisk begynt å kjøpe annonser på nett for å reklamere for støtten. Så nå betaler altså kommunen utrolig nok for å klare å bli kvitt staten sine penger.

Å la være å bruke alle pengene ble tilsynelatende ikke vurdert.

Det kan virke som om kommunen heller vil at en bedriftseier i Bergen skal få utbetalt millionbeløp enn at pengene skal sendes tilbake til staten og brukes på skoler eller sykehjem i andre deler av landet.

Bergen er ikke alene om å ha fått overført store summer til å kompensere bedrifter, og totalt har norske kommuner fått 2,5 milliarder i lokale kompensasjonsordninger for virksomheter.

Siden dette kommer i tillegg til den statlige ordningen, betyr det at den reelle kompensasjonen til norske bedrifter er gunstigere enn det som fremkommer i statistikkene for den statlige kompensasjonsordningen.

Tett smutthullet for utbytteskatt

En «riking» som skal kjøpe bolig til 50 millioner kroner, kan ta ut 74 millioner i utbytte fra selskapet sitt, betale 24 millioner i skatt og finansiere boligen med resten. Men en kjapp tur i banken kan kutte skatteregningen med 17 millioner kroner, skriver kronikkforfatterne i DN.

Det er flere konklusjoner man kan trekke av dette utover at kompensasjonsordningen er svært gunstig for visse bedriftseiere. Staten bør gjerne ikke overføre store pengesummer til kommunene uten å gjøre det eksplisitt at pengene kun skal benyttes dersom det er reelle behov.

Og kommunene bør kanskje innse at penger som sendes tilbake til staten ikke kastes, men tvert imot kan brukes til andre gode formål.

 

Kroniken var først publisert i DN 15. september 2021.