Å tilnærme seg teknologiinvesteringer slik Sovjets plankomité ville gjort, er å be om trøbbel

lenin taler
Alt vil ikke la seg løse av kontinuerlig utvikling. Noen ganger er det behov for større løft og finansiering fra Stortinget. Da er det viktig at det utvikles alternative metoder til Gosplan. Det betyr ikke nødvendigvis hands-off, departementene kan godt være tett på. Men hvilke løsninger som velges langt frem i tid må få være uklare, skriver NHH-professor Christine B. Meyer. Foto: Kunsteren Isaak Brodskys gjengivelse Lenins Komintern-tale i 1924 (wikimedia)
Kronikk

31. mai 2021 10:18

Å tilnærme seg teknologiinvesteringer slik Sovjets plankomité ville gjort, er å be om trøbbel

Datateknologien endrer seg så raskt at det er en lite farbar vei å detaljspesifisere et it-prosjekt flere år frem i tid. En må tillate at det som ligger noe frem i tid er vagt og tåkete, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.

Det har vært skrevet side opp og side ned om it-skandaler i staten og årsakene til at det ofte går så fryktelig galt.

Årsaker som typisk går igjen er at prosjektene er altfor store og komplekse, mange ulike interessenter har hånden på rattet og for store krav til skreddersøm. Dårlig prosjektledelse og toppledelse som mangler teknologiforståelse, nevnes også ofte.

Det er derfor ikke rart at bevilgende myndigheter går gjennom prosjektene med lys og lykte og forlanger detaljerte kostnadsestimater med nitide beskrivelser av teknologivalg og gevinstrealiseringsplaner.

Christine B. Meyer

Det er derfor ikke rart at bevilgende myndigheter går gjennom prosjektene med lys og lykte og forlanger detaljerte kostnadsestimater med nitide beskrivelser av teknologivalg og gevinstrealiseringsplaner.

Å tilnærme seg teknologiinvesteringer som Gosplan, komiteen som var ansvarlig for sentral planlegging i gamle Sovjetunionen, er en oppskrift på trøbbel. Enten sporer prosjektet av underveis, det sprenger kostnads- eller tidsrammene eller så er teknologien udatert den dagen det nye systemet blir lansert.

Riv beslutnings-pyramidene

Tverrfaglige utviklingsteam er bra, men det hjelper ikke med raskt og godt utviklingsarbeid dersom det stanser opp i beslutningspyramiden, skriver Christine Meyer i DN.

Problemet er at it-investeringer er ikke som investeringer i bygg og veier hvor det – i alle fall i teorien – er mulig å planlegge i detalj og så sette dette ut i livet.

Det kanskje største problemet er at teknologiene endrer seg raskt. Store konserner som DNB og Telenor har derfor forlatt de store «big bang» it-prosjektene og satser mye mer modulbasert. Vurderingen er at risikoen blir for høy ved å sette alle pengene inn på prosjekter som kanskje er utdaterte når de endelig er ferdige, og ikke minst å fryse mye annen utvikling i mange år.

Når teknologiene endrer seg så raskt, vil en ikke kunne forutsi hva som er det beste valgene flere år frem i tid. Da er det en lite farbar vei å detaljspesifisere et prosjekt eller et program flere år frem i tid. Prosjektet må stykkes opp, og en må tillate at det som ligger et stykke frem i tid blir vagt og tåkete og dårlig spesifisert.

Av de mer grelle eksemplene er straffeloven som ble vedtatt i 2005 og tok ti år å implementere i påvente av den nye it-plattformen i politiet.

Christine B. Meyer

En utfordring er som er unik i det offentlige, er at systemutviklingen ofte er i fullstendig i utakt med utviklingen i regelverket. Regelverkene som utvikles i departementene og vedtas av Stortinget, tar ikke hensyn til hva som er mulig og enkelt å programmere i eksisterende systemer.

Av de mer grelle eksemplene er straffeloven som ble vedtatt i 2005 og tok ti år å implementere i påvente av den nye it-plattformen i politiet.

Vi fikk også en demonstrasjon av samme problemet da Nav skulle sette i verk Stortingets 12 anmodningsvedtak da pandemien brøt ut. Utfordringen var at de fleste vedtakene krevde endringer både i regelverk og utvikling av nye IT-løsninger.

Men det går også den andre veien. Nye innovative tjenester som tar i bruk ny teknologi, blir ikke implementert fordi regelverksutviklingen henger etter. Mye av teknologi- og tjenesteutviklingen innenfor helsesektoren har vært begrenset av hvilke lovhjemler som har vært for deling av data.

Dette betyr selvsagt ikke at det skal være fritt frem. Deling av data må alltid veies opp mot personvernhensyn. Det viste den litt hastige utrullingen av den første smitteappen.

Når veien eller bygget er ferdigstilt, så stopper også utbetalingene – med mindre dette etterfølges av krav om erstatning. Slik er det ikke i it-prosjekter. For de fleste store it-prosjekter er kostnadene til teknologi og teknologiutvikling bare starten.

Dette betyr selvsagt ikke at det skal være fritt frem. Deling av data må alltid veies opp mot personvernhensyn. Det viste den litt hastige utrullingen av den første smitteappen.

Christine B. Meyer

De store kostnadene ligger i organisasjonsutvikling; medarbeidere som skal lære seg nye teknologi og som ikke minst skal overbevises om at de nye arbeidsmetodene er bedre. Og når de endelig har lært seg det nye systemet, kommer et nytt.

Vi har endelig fått et bevis på at teknologi er viktig for produktivitetsutviklingen

Med koronaen har utbredelsen av ny teknologi skutt fart, og det nytter ikke lenger å si: «Jeg skjønner ikke ny teknologi». Du bare må, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.

Så hva er mulige løsninger?

For det første bør det skapes rom i etatenes budsjetter til kontinuerlig it-utvikling. Erfaringsmessig spises det meste av it-pengene opp av drift og forvaltning, og det blir lite igjen til utvikling. Alternativt kan en prøve å finansiere noe av satsingen gjennom å ta seg betalt for noen av tjenestene, men dette er også et aldri så lite minefelt.

Alt vil ikke la seg løse av kontinuerlig utvikling. Noen ganger er det behov for større løft og finansiering fra Stortinget. Da er det viktig at det utvikles alternative metoder til Gosplan. Det betyr ikke nødvendigvis hands-off, departementene kan godt være tett på. Men hvilke løsninger som velges langt frem i tid må få være uklare. Og bevilgningene kan også gjøres avhengig av leveranse på hvert steg.

Meyer oppnevnt til leder av ekspertutvalg

NHH-professor Christine B. Meyer skal lede et regjeringsoppnevnt utvalg som skal lage en ny utredning om kvinners helse i et kjønnsperspektiv.

For regelverksutvikling vil det hjelpe godt på å ha jurister fra etatene og fra departementene tett med i prosjektene, slik tilfellet var med utviklingen av den første kompensasjonsordningen for bedriftene. Kanskje burde også teknologer følge med på lasset når regjering og storting skal utvikle nytt regelverk.

Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 28. mai 2021.