Hvorfor er økologisk dyrt?

Det er liten grunn til å kritisere hverken dagligvarekjedene, leverandørene eller økologiske bønder for at økologisk mat er dyrt. Hele forklaringen er nok heller ikke høyere produksjonskostnader, slik markedsaktørene hevder. Hovedforklaringen ligger nok ganske enkelt hos oss forbrukere, og da den kundegruppen som er opptatt av å kjøpe økologisk, skriver NHH-professor Øystein Foros.
Det er liten grunn til å kritisere hverken dagligvarekjedene, leverandørene eller økologiske bønder for at økologisk mat er dyrt. Hele forklaringen er nok heller ikke høyere produksjonskostnader, slik markedsaktørene hevder. Hovedforklaringen ligger nok ganske enkelt hos oss forbrukere, og da den kundegruppen som er opptatt av å kjøpe økologisk, skriver NHH-professor Øystein Foros.
Kronikk

11. august 2021 11:04

Hvorfor er økologisk dyrt?

Det eneste som kan endre dette er om prisforskjellen blir så stor at økobevisste kunder slutter å kjøpe økologisk, skriver NHH-professor Øystein Foros i Nettavisen.

Økologiske produkter er dyre. Opp mot tre ganger så høy pris som ikke-økologiske alternativer, melder Nettavisen.

Men det er liten grunn til å kritisere hverken dagligvarekjedene, leverandørene eller økologiske bønder for at økologisk mat er dyrt. Hele forklaringen er nok heller ikke høyere produksjonskostnader, slik markedsaktørene hevder.

Hovedforklaringen ligger nok ganske enkelt hos oss forbrukere, og da den kundegruppen som er opptatt av å kjøpe økologisk.

«It’s hope in a hanging snore» – men ikke i Superligaen

UEFAs Sopranos-metoder for å stoppe den nye konkurrenten strider med EUs konkurranseregler, skriver Øystein Foros og Erling J. Hjelmeng i VG.

Øko-kundene

Den mest iøynefallende egenskapen til økologiske produkter er nettopp merkingen som «økologisk». Ikke prisen. Om det er kunnskap eller idealisme som gjør at noen vil betale mer for økologiske produkter er kanskje ikke opplagt, men det er ikke noe nytt at egenskaper som appellerer til lite prisbevisste kunder gir høye priser.

Et illustrerende eksempel er fairtrade kaffe. Den britiske kaffekjeden Costa Coffee tilbød to valg for kundene: Vanlig kaffe og fairtrade, hvor sistnevnte kostet en krone mer enn vanlig kaffe. Fairtrade ga bedre betaling til fattige kaffebønder, og en andel av kundene hadde et ønske om å støtte kaffebønder med å betale ekstra.

Rimeligvis antok kundene at prisforskjellen gikk til fattige kaffebønder. Ekstrabetalingen til bøndene utgjorde ikke mer enn cirka 10 øre per kopp. Dermed gikk 90 prosent av den ekstra prisen for fairtrade ikke til bøndene, men til Costa.

Villige til å betale mer

Så hvorfor benyttet Costa denne strategien? Neppe for å redusere etterspørselen etter fairtrade kaffe.

Fairtrade gir imidlertid muligheten til å skille ut kunder som er villige til å betale mer for kaffe, og dette gjelder tilsvarende for økologiske produkter. Ved å velge fairtrade, eller økologiske produkter for den del, så sier du som kunde egentlig at du vil betale mer. Tilsvarende, så sier de andre at de ikke vil betale mer.

Krig og fred i bokmarkedet

Konkurransetilsynet kan ha forregnet seg. Det finnes kanskje en redningsplanke for forlagene, skriver Øystein Foros og Erling J Hjelmeng i DN.

Strategien kan imidlertid ha en nedside. Da Costas praksis ble kjent, ga det dårlig omdømme og de måtte stoppe praksisen, i følge Tim Harfords bestselger «The Undercover Economist».

Krevende balansegang

Det er nok den krevende balansegangen dagligvarekjedene står overfor. Om oppfatningen blir at de utnytter idealister som vil redde miljø og helse med økologiske produkter, kan det gå på omdømme løs.

På den annen side, om økobevisste kunder ønsker å støtte opp om økologisk produksjon, så gjør de store prisforskjellene det mer lønnsomt for den enkelte bonde, så vel som for dagligvarekjedene, å satse mer på økologiske produkter.

Så da bør de ikke føle seg lurt. Prisforskjellen virker.

I så måte kan lav bevissthet rundt pris, og derav liten priskonkurranse på økologiske produkter, bidra til at flere bønder går over til økologisk produksjon. Denne effekten kan forsterkes av at det antagelig er de mest prisbevisste kundene som fortsatt kjøper ikke-økologiske produkter.

Dette vil skjerpe priskonkurransen på ikke-økologiske produkter. Noe som vil kunne føre til ytterligere prisforskjeller mellom økologiske og ikke-økologiske produkter.

Vi kan få duopol i dagligvare – eller dansk-svenske tilstander

Skal Konkurransetilsynet gripe inn mot mulig store forskjeller i kjedenes innkjøpspriser? Svaret kan bli «tja», men samfunnet vil tape mer på at tilsynet er for «snilt», mener Øystein Foros og Hans Jarle Kind.

Kronikken var først publisert i Nettavisen 8. august 2021.