Facebook sin nye vekststrategi

Løsningen kan bety at Mark Zuckerberg, som på grunn av mediestøyen er en negativ merkevarefaktor for Facebook, kan distansere seg fra selskapet og tre inn i det nye konsernselskapet. Dette er et smart trekk for merkenavnet Facebook, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen. Foto: flickr
Løsningen kan bety at Mark Zuckerberg, som på grunn av mediestøyen er en negativ merkevarefaktor for Facebook, kan distansere seg fra selskapet og tre inn i det nye konsernselskapet. Dette er et smart trekk for merkenavnet Facebook, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen. Foto: flickr
Kronikk

25. oktober 2021 12:59

Facebook sin nye vekststrategi

Facebook kunngjorde nylig at de jobber med å utvikle et såkalt «metavers». I klartekst betyr dette at de ønsker å vokse ved å skape et univers som fanger data fra brukernes analoge og digitale liv, skriver Tor W. Andreassen.

Facebook er (og forblir) et selskap som lever av brukerdata generert av aktive brukere av alle  tjenester/produkter som Facebook ( 2,8 milliarder brukere), Instagram (1,4 milliarder brukere), Messenger (1,3 milliarder brukere), og WhatsApp (2 milliarder brukere). 

Gjennom avanserte algoritmer blir brukernes data hurtig og effektivt omsatt i annonsekroner. I det siste har Facebook møtt betydelig motstand og opprop om regulering som lovgiverne gjorde med de gamle tobakkselskapene.

Skatt og avgift på returvarer og -logistikk?

Dersom næringene selv ikke finner frem til løsninger, vil storsamfunnet måtte dulte aktørene i riktig retning ved å beskatte returvarer og logistikk, skriver Tor Wallin Andreassen.

Men oppi all støyen skjer det noe. Facebook har kunngjort at de jobber med å utvikle et såkalt «metavers» – en verden der folk skal kunne leve livene sine i en slags virtuell virkelighet, og blant annet møte hverandre som digitale avatarer, ifølge e24.no.  

I klartekst betyr dette at de ønsker å vokse ved å skape et univers som fanger data fra brukernes analoge og digitale liv, fra deres reelle og det virtuelle livet. I tillegg skal Mark Zuckerberg annonsere et nytt navn på selskapet 28 oktober. 

Et nytt navn og en utvidelse av virksomhetsområdene betyr i prinsippet to ting. For det første vil et nytt selskapsnavn gi Zuckerberg en konsernstruktur ala Google’s Alphabet  hvor Alphabet har selskaper som Google Search, Google Maps, Google Chrom, og Youtube, med flere under paraplyen. I merkevarelitteraturen kalles denne konstruksjonen «A house of brands».

For det andre betyr det at Facebook gjennom nye tjenester/produkter som for eksempel deres samarbeide med det Italienske brillefirmaet Lyxottica som ga dem RayBan-videobriller og oppkjøpet av Oculus (virtuell realitetbriller)  begynner å selge varer og kan samle (enda) mer data om brukerne enkeltvis og på tvers av alle produkter og tjenester ala Alphabet.

En økonomisk ukultur på Stortinget

Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.

Løsningen kan bety at Mark Zuckerberg, som på grunn av mediestøyen er en negativ merkevarefaktor for Facebook, kan distansere seg fra selskapet og tre inn i det nye konsernselskapet. Dette er et smart trekk for merkenavnet Facebook.

Min bekymring med denne vekststrategien er at den er svært effektiv. Et eksempel er Google som i 2008 kjøpte Youtube for USD 1,65milliarder. I 2021 omsetter Youtube for USD1,65 milliarder hver tredje uke. Facebook vil med sin nye vekststrategi ikke bare blir «too big to fail», men kanskje «too big to regulate» - et tobakkselskap på stereoider.

DNB svelger Sbanken. Er det lurt?

Oppkjøpet kan bety at mens DNB vinner noe, kan Sbankens kunder tape noe vesentlig, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.

Åpenbart beveger Zuckerberg seg raskere enn lovgiverne evner å justere og tilpasse lovene. Mitt håp er at Amerikanske lovgivere benytter The Sherman act til å splitte selskapet opp i enkeltstående selskaper med ingen datautveksling. Om ikke de evner det, er håpet at EU vil og kan - noe de heldigvis har vist evne og vilje til i andre reguleringssaker.

Kronikken var først publisert i Dagens Perspektiv 25. oktober 2021.