Det er ingen mangel på kapital

Investeringskapital i seg selv ikke er et knapt gode i Norge i dag. Særlig for større bedrifter finnes det alltid kapital til å finansiere lønnsomme prosjekter. Derimot får vi aldri nok av entreprenører med gjennomføringskraft og gode ideer, som gründerne bak Oda eller Kahoot, skriver Øyvind Thomassen ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH.
Investeringskapital i seg selv ikke er et knapt gode i Norge i dag. Særlig for større bedrifter finnes det alltid kapital til å finansiere lønnsomme prosjekter. Derimot får vi aldri nok av entreprenører med gjennomføringskraft og gode ideer, som gründerne bak Oda eller Kahoot, skriver Øyvind Thomassen ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH.
Kronikk

5. oktober 2021 15:56

Det er ingen mangel på kapital

Det er entreprenører med gode ideer, teft og gjennomføringskraft som er mangelvare, ikke kapitalistenes penger, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.

I debatten om formuesskatt fremholdes det ofte at den reduserer tilgangen på investeringskapital. Det er sant at skatt reduserer folks disponible inntekt, slik at de har mindre å investere for. I så henseende er det ingenting spesielt med formuesskatt. Men trenger vi å bekymre oss for mengden av investeringskapital?

Hva er galt med Høyre?

Høyre skulle vært det naturlige valget for alle oss som tror på kapitalisme i norsk utgave. Det er i stedet blitt partiet til støtte for store kapitalister, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.

Investeringskapital i seg selv ikke er et knapt gode i Norge i dag. Særlig for større bedrifter finnes det alltid kapital til å finansiere lønnsomme prosjekter. Derimot får vi aldri nok av entreprenører med gjennomføringskraft og gode ideer, som gründerne bak Oda eller Kahoot.

Siden suksessfulle entreprenører ender opp som kapitaleiere, blandes de to rollene ofte i offentlighetens bevissthet.

Men Jeff Bezos, Mark Zuckerberg, Bill Gates, Petter Stordalen, Stein Erik Hagen og Kjell Inge Røkke er rike fordi de er dyktige entreprenører, til tross for at de selv ikke hadde spesielt mye kapital da de begynte. På motsatt ytterlighet finner vi arvinger som overlater forvaltningen av sin formue til andre.

Det er ingen tvil om at et dynamisk næringsliv trenger både kapitaleiere og entreprenører. Men i rike land i dag har vi mer enn nok av de første. Det lave rentenivået er det fremste beviset.

– Engasjement og kunnskap endrer verden

Danat Tekie (26) fra Oslo var med å stifte oppstartssuksessen Young Sustainable Impact. Men hun hviler ikke på laurbærene. Med stipend fra NHH Executive skal hun lære mer om bærekraft.

Renten er prisen på å få tilgang til goder i dag som du ikke trenger å betale for før neste år. Slik sett har renten ikke først og fremst med penger å gjøre, men med varer og tjenester. Den bestemmes av forholdet mellom dem som vil bruke mer enn de tjener, og dem som tjener mer enn de vil bruke.

Fallende rentenivå tyder på at den siste gruppen, de som rår over mer enn de vil bruke, er blitt større i løpet av de siste tiårene. Dermed er det blitt billigere for den første gruppen å få låne fra den siste; renten har falt.

I økonomier med spesielt høy vekst, som Sør-Korea fra 60-tallet til 90-tallet, vil etterspørselen etter varer og tjenester neste år være langt større enn i inneværende år. Derfor er det mye å tjene på å låne varer og tjenester i dag, og bruke dem til å bygge en fabrikk til å betjene fremtidens store marked.

Finansmarkedene må alltid reddes

Det er de rike, de som eier mest av aksjer og eiendom, som alltid reddes av sentralbankene, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.

Sparing, altså varer og tjenester som noen er villige til å låne bort til neste år, blir da et ekstremt knapt gode. Dersom man bruker markedsmekanismen til å fordele kapital, vil den bare gå til prosjekter som er lønnsomme, selv med veldig høy rente. I stedet kanaliserte den koreanske staten kapital til enkelte store konglomerater, som Samsung og Hyundai.

Situasjonen i rike land i dag er helt motsatt. Det er overflod av kapital, og dystre utsikter til vekst i etterspørselen. Det gjelder i særlig grad for Norge, hvor reelt bnp per innbygger ikke er høyere enn i 2007. Riktignok er husholdningenes disponible inntekt litt høyere, men det skyldes bare at vi sparer mindre i Oljefondet.

Men er det ikke sentralbankenes feil at renten er lav? De spiller utvilsomt en rolle, men den er sekundær. Hvis det faktisk var knapt med investeringskapital, ville den lave styringsrenten gi en enorm kredittfinansiert etterspørsel etter varer og tjenester til å starte nye virksomheter med. Resultatet ville bli et voldsomt press i økonomien.

Riktignok kan vi se tilløp til press her og der, i kjølvannet av gjenåpning og rekordlave koronarenter. Men den store fortellingen de siste ti – 20 årene er om det motsatte: Lav prisstigning og lav samlet etterspørsel, til tross for ekspansiv pengepolitikk. Dette tyder på at det er rikelig med midler til å investere med, men relativt få lønnsomme prosjekter å bruke dem på.

Formuesskatt? Ja, men ikke for folk flest

Et nytt storting hvor tyngdepunktet har skiftet mot sentrum og venstre, har en unik sjanse til å vedta en progressiv formuesskatt som burde ha langt bredere appell blant velgerne enn den vi har i dag, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.

I en artikkel presentert på den eksklusive sentralbankkonferansen i Jackson Hole, Wyoming i august i år, gir økonomen Atif Mian empiriske argumenter for hypotesen at de siste tiårenes rentefall i USA skyldes økende inntektsulikhet.

De rike kan ikke bruke alt de tjener, og sparer derfor en større andel av inntekt enn andre. Jo større del av samlet disponibel inntekt som går til de rike, jo mer sparing. Baksiden av den medaljen er at jo mer som spares av samlet inntekt, jo mindre blir igjen til konsumetterspørsel.

Til syvende og sist blir det færre lønnsomme investeringsprosjekter, hvis fremtidig etterspørsel til konsum ikke vokser. Dermed er det kontraproduktivt å la de rike sitte igjen med en enda større del av samlet disponibel inntekt gjennom redusert formuesskatt.

Selvsagt finnes det mange gode oppstartsbedrifter som i en tidlig fase har problemer med å finne ekstern finansiering. Mitt poeng er at dette ikke har noe som helst å gjøre med knapphet på kapital i økonomien samlet sett, som i Sør-Korea på 1970-tallet. Det er dermed ingen grunn til å tro at oppstartsbedrifter får bedre vilkår hvis de rike betaler mindre formuesskatt.

I den grad formuesskatten hindrer investering med egne midler for oppstartsbedrifter, kan det løses ved et høyt bunnfradrag.

Kronikken var først publisert i DN 5. oktober 2021. 

Vil modernisere norsk matproduksjon

Marius Bratsberg tok Gründerskolen ved NHH og lærte grep som kan føre en god idé fra flopp til fremgang. Nå vil han modernisere norsk matproduksjon.