«It’s hope in a hanging snore» – men ikke i Superligaen

manue
Idretten trenger konkurranse, som alle andre, og monopol på å arrangere konkurranser er usunt. Superligaen er jo en mulig konkurrent til UEFAs mesterligaen. Et UEFA som neppe er å anse som en gjeng filantroper. Når noen få utvalgte skal ta beslutninger, dukker også korrupsjonsspøkelset opp, skriver Øystein Foros og Erling J. Hjelmeng i VG. Foto: Ian C
Innlegg

21. april 2021 12:34

«It’s hope in a hanging snore» – men ikke i Superligaen

UEFAs Sopranos-metoder for å stoppe den nye konkurrenten strider med EUs konkurranseregler, skriver Øystein Foros og Erling J. Hjelmeng i VG.

Boris Johnson, Emmanuel Macron, Prins William, og kongen selv, Nils Arne Eggen, er samstemte i sin fordømmelse av ideen om den nye Superligaen (Super League). UEFAs Sopranos-metoder for å stoppe den nye konkurrenten, strider imidlertid med EUs konkurranseregler. Det har en av miniputtene i sportsverdenen, nemlig det internasjonale skøyteforbundet, sørget for. Så det er neppe jussen som feller Superligaen.

UEFAs Sopranos-metoder for å stoppe den nye konkurrenten, strider imidlertid med EUs konkurranseregler.

Øystein Foros og Erling J. Hjelmeng

Det gjør imidlertid antagelig økonomien, eller mangel på økonomi. Det er en dårlig forretningsidé. Det som mangler er spenning, at «det er håp i hænganes snøre» for at de små skal vinne og de store skal rykke ned.

UEFA har truet med å stenge ute spillere både fra hjemlig seriespill og landslagsspill, dersom klubbene deres blir med i Superligaen, altså konkurrenten til UEFAs egen turnering Mesterligaen (Champions League). I UEFAs iver etter å utestenge spillere som deltar i Superligaen, kan det være grunn til å minne om at idrettsorganisasjoner med monopol har falt på glattisen før.

fortnite

Kan Fortnite lykkes bedre enn Dylan mot Apple?

Små aktører bør tenke seg om før de heier på kampen mot gigantene, skriver Hans J. Kind og Øystein Foros i DN.
Bokhandle

Krig og fred i bokmarkedet

Konkurransetilsynet kan ha forregnet seg. Det finnes kanskje en redningsplanke for forlagene, skriver Øystein Foros og Erling J Hjelmeng i DN.

I desember 2020 slo EUs Underrett fast at det internasjonale skøyteforbundet ISU hadde brutt konkurransereglene i EU ved å ilegge i praksis livstidsstraffer for skøyteløpere som deltok i stevner som ikke var godkjent av forbundet. Konkret gjaldt det godt betalte konkurranser i Dubai, og da snakker vi neppe om god betaling etter fotballens målestokk.

Det samme skjer nok med UEFA, hvis det skulle bli en rettssak. De blir dømt. Det er neppe tilfeldig at superligainitiativet kommer nå, etter at det internasjonale skøyteforbundet har vannet isen i domstolene.

De som står bak Superligaen er nok fullt klar over at de har jussen på sin side, og at UEFAs trusler ikke holder rettslig.

Dersom Superligaen bare dreier seg om å bygge opp en forhandlingsposisjon for å få mer innflytelse og mer penger ut av Champions League, har EUs dommere i alle fall bidratt til å gjøre trusselen mer troverdig. Essensen i EUs dom er at idrettsorganisasjonene ikke kan beskytte sine monopoler på å arrangere konkurranser ved å straffe utøvere eller på annen måte nedlegge veto mot konkurrerende initiativ.

Dette er et sunt prinsipp, med potensiell sprengkraft.

Idretten trenger konkurranse, som alle andre, og monopol på å arrangere konkurranser er usunt. Superligaen er jo en mulig konkurrent til UEFAs mesterligaen. Et UEFA som neppe er å anse som en gjeng filantroper. Når noen få utvalgte skal ta beslutninger, dukker også korrupsjonsspøkelset opp. Eksemplene er dessverre mange og grelle, og finnes også langt unna fotballens verden.

Før norske idrettsledere hever fanen, kan det også være grunn til å se på egne utøverkontrakter. Henrik Kristoffersen tapte riktignok saken om Red Bull, men hva om Johannes Høsflot Klæbo vil gå et showrenn for Rockstar? Og dropper et verdenscuprenn? Eller om hoppgutta stiller seg solidariske med jentene og arrangerer et mixed-stevne i skiflyging?

Mye av fotballens drama og magi er jo nettopp den lille muligheten for at de små klubbene og nasjonene kan gå til topps, og ikke minst, at de store klubbene kan rykke ned.

Øystein Foros og Erling J. Hjelmeng

En større utfordring for Superligaen er at det fremstår som en dårlig forretningside. Det kan riktignok gi de store klubbene en større andel av kaken som fordeles, men den totale kaken å fordele kan bli mindre. Mye av fotballens drama og magi er jo nettopp den lille muligheten for at de små klubbene og nasjonene kan gå til topps, og ikke minst, at de store klubbene kan rykke ned.

Men dersom dette er en dårlig økonomisk ide, så ville vel ikke disse skarpskodde kapitalistene komme med dette initiativet?

Klubbene bak Superligaen beskrives ofte som verdens rikeste klubber. Det er feil, mange av de er forgjeldet, særlig etter coronaen.

Så om Superligaen ikke er langsiktig økonomisk bærekraftig, kan nok mange av disse klubbene likevel hoppe på om det gir mulighet for mer kontanter i kassen på kort sikt, for å betale gjeld.

Det er kanskje ikke tilfeldig at storklubben med mest solid langsiktig økonomi, Bayern München, ikke er med?

Kronikken var først publisert i VG 20. april 2021.

Konkurranse om melkebøndene

Økt konkurranse og innovasjon vil bidra til høyere inntekt og sikre sysselsetting for melkebøndene, skriver professor Hans Jarle Kind ved Institutt for samfunnsøkonomi, professor Øystein Foros ved Institutt for foretaksøkonomi og professor i privatrett Erling J. Hjelmeng ved UiO.