Årets nobelprisvinnere i økonomi etablerte en ny standard

En persons familiebakgrunn og oppvekstmiljø samt viljen og evnen til å tilegne seg kunnskap kan forklare både at personen har lengre utdanning og høyere lønn. Hvordan kan vi da slå fast om det er en kausal effekt som går fra utdanning til inntekt? Og hvorfor er det viktig å forstå hvorvidt utdanning fører til at folk blir mer produktive og tjener mer, eller om de også hadde vært mer produktive og tjent mer også uten utdanning, spør NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes i Aftenposten.
En persons familiebakgrunn og oppvekstmiljø samt viljen og evnen til å tilegne seg kunnskap kan forklare både at personen har lengre utdanning og høyere lønn. Hvordan kan vi da slå fast om det er en kausal effekt som går fra utdanning til inntekt? Og hvorfor er det viktig å forstå hvorvidt utdanning fører til at folk blir mer produktive og tjener mer, eller om de også hadde vært mer produktive og tjent mer også uten utdanning, spør NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes i Aftenposten.
Kronikk

19. oktober 2021 10:47

Årets nobelprisvinnere i økonomi etablerte en ny standard

De tok naturlige eksperimenter inn i laboratoriet, skriver NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes i Aftenposten.

Nobelprisen ble i år tildelt David Card for hans empiriske arbeid innenfor arbeidsmarkedsøkonomi og Joshua Angrist og Guido Imbens for metodeutvikling i anvendt økonomi.

Det er en lenge varslet pris. Det er naturlig å tenke på prisen som kulmineringen av en tilnærming som startet for omtrent 30 år siden.

Årsaksmessige sammenhenger

Det er utfordrende å forstå den årsaksmessige sammenhengen mellom to økonomiske variabler, for eksempel inntekt og utdanning.

Selv om de med lengre utdanning tjener bedre, betyr ikke det nødvendigvis at det er på grunn av utdanningen at de har bedre lønn, det vil si at det er en kausal (årsaksmessig) sammenheng. De som har lengre utdanning, kan rett og slett være forskjellige fra dem som har kortere.

Ulikhet i utdanning er det store problemet

Vi er altfor opptatt av økonomiske forskjeller. I Norge er det ulikheten i utdanning vi må diskutere, skriver Katrine V. Løken og Kjell G. Salvanes i Aftenposten.

En persons familiebakgrunn og oppvekstmiljø samt viljen og evnen til å tilegne seg kunnskap kan forklare både at personen har lengre utdanning og høyere lønn.

Hvordan kan vi da slå fast om det er en kausal effekt som går fra utdanning til inntekt? Og hvorfor er det viktig å forstå hvorvidt utdanning fører til at folk blir mer produktive og tjener mer, eller om de også hadde vært mer produktive og tjent mer også uten utdanning?

Svaret ligger i at utdanning er et viktig politikkområde. Det er viktig å vite hvorvidt økt investering i utdanning faktisk fører til at flere tilegner seg kunnskap som bedrifter og offentlig sektor er villig til å betale for.

Ledighet og stengte skoler og barnehager kan gi 100 mrd. i «usynlige» kostnader

De langsiktige kostnadene av arbeidsledighet og stengte barnehager og skoler kan bli opp mot 100 milliarder kroner. De unge og de som har minst ressurser fra før, må trolig bære disse kostnadene, skriver Katrine V. Løken og Kjell G. Salvanes i DN.

En korrelasjon mellom to variabler gir oss ikke nok informasjon til å skille mellom ulike forklaringer og dermed heller ikke nok informasjon til å få følger i politikken.

Årets nobelprisvinnere etablerte en ny standard for hvordan man kan skille mellom årsak og virkning i samfunnsfag. De gjorde samtidig grundig rede for hvordan de nye metodene skal anvendes og tolkes.

Naturlige eksperimenter

Card og Angrist var begge PhD-studenter ved det amerikanske universitetet Princeton på slutten av 1980-tallet. De ble veiledet av Orley Ashenfelter, som regnes som den opprinnelige ideskaperen. Han hadde allerede begynt å utvikle ideer om hvordan man kunne etterape hvordan naturvitenskap isolerer kausale effekter gjennom randomiserte eksperimenter.

Siden de fleste spørsmålene i økonomi ikke kan besvares ved å gjennomføre eksperimenter, var ideen å bruke såkalte naturlige eksperimenter.

Eksempelet med utdanning og lønn kan illustreres med en tidlig artikkel av Angrist, skrevet sammen med avdøde Alan Krueger. Her brukte de en administrativ regel i USA som bestemte at man startet skolen kalenderåret man fylte 6 år, og kunne avslutte skolegangen den dagen man fylte 16 år.

Det betydde i praksis at de som er født på slutten av året, har ett år lengre skolegang enn de som er født i begynnelsen. Når på året man er født, har imidlertid ingen sammenheng med andre faktorer som kan påvirke skolegangen, som familiebakgrunn.

Forskjeller i lønn som voksne for dem født sent og tidlig på året målte dermed den kausale effekten av å ha ett år lengre utdanning.

Skolereformer, minstelønn og innvandring

Andre naturlige eksperimenter som brukes i denne litteraturen, er skolereformer.

Ny studie: Fritt skolevalg gagner særlig de flinkeste

Bedre mental helse for de flinkeste, særlig jentene, er en av virkningene av fritt skolevalg, skriver professor Katrine V. Løken i DN.

Flere europeiske land, inkludert Norge, utvidet grunnskolen fra syv til ni år på 1950- og 1960-tallet. Ulike kommuner eller regioner utvidet skolegangen på ulike tidspunkter, og den enkelte elev kunne ikke bestemme dette selv.

Innenfor samme fødselskohort gikk dermed noen ni år, mens andre bare gikk syv år på skolen. Ideen er igjen at man kan etablere en kausal sammenheng ved å bruke reformen som et naturlig eksperiment.

Card, også sammen med Krueger, utnyttet et annet naturlig eksperiment for å studere effekten av minstelønn på arbeidsledighet.

Mange hevdet at en økning av minstelønnen ville føre til økt arbeidsledighet, siden høyere lønn fører til større lønnsutgifter. Card og Krueger ville finne effektene av at New Jersey økte minstelønnen. De brukte nabostaten Pennsylvania som sammenligningsgrunnlag. De generelle økonomiske forholdene er like i de to statene. Men minstelønnen i Pennsylvania var uendret.

De så på ansettelser i fastfoodrestauranter langs delstatsgrensen og fant at minstelønnen ikke påvirket sysselsettingen i New Jersey.

En annen av Cards studier belyser hvordan innvandring påvirker arbeidsledighet og lønner. Det er en viktig og kontroversiell problemstilling som mange har en mening om.

I en kort periode i 1980 tillot Cuba innbyggerne å forlate landet. Dette førte til at det på kort tid kom over 100.000 immigranter fra Cuba til USA. De fleste valgte å bosette seg i Miami.

Miami fikk dermed en stor, tilfeldig økning i arbeidsstyrken sammenlignet med nabostatene. Ved å utnytte dette naturlige eksperimentet viste Card at hverken lønningene falt eller arbeidsledigheten steg i Miami sammenlignet med andre stater. Tidligere innvandrergrupper ble imidlertid påvirket negativt.

Hvordan tolker vi innsikten?

Imbens, den siste av de tre nobelprisvinnerne, fokuserer sammen med Angrist på hvordan vi skal tolke resultatene når vi bruker naturlige eksperimenter. For å tolke resultatene riktig er det avgjørende at vi forstår hvem de kausale sammenhengene gjelder for.

Poenget kan illustreres ved skolereformen som utvidet grunnskolen fra syv til ni år. Noen av de som var omfattet av utvidelsen, ville tatt mer utdannelse uansett. Andre ville øke utdanningen fra syv til ni år fordi reformen tvang dem til det.

Det er den siste gruppen som definerer effekten man måler. I denne gruppen finner vi dem som ellers ikke ville tatt mer utdanning. For eksempel de som ikke har foreldre med høyere utdannelse, men som er talentfulle og får godt betalt i arbeidsmarkedet av å ta mer utdanning. Fra et politikk-synspunkt er det også en høyst relevant gruppe og representerer derfor viktig innsikt.

Er mislykkede menn slappe?

Når menn henger etter på skole og i arbeidslivet, tror folk flest at det skyldes mangel på innsats, det gjør de ikke når kvinner henger etter, skriver Alexander Cappelen i DN.

Årets Nobelpris i økonomi gikk til et viktig felt som har satt en ny standard både i økonomi og andre samfunnsfag.

Forskningsresultatene kan gi et bedre kunnskapsgrunnlag for utforming av politikk på mange felt, som utdanning, arbeidsmarked og familiepolitikk.

Tilnærmingen har hatt et særlig nedslagsfelt i Norden. Det kan forklares ved at tilgangen til særdeles gode registerdata og utviklingen av velferdsstatene har gitt oss mange naturlige eksperimenter på mange områder.

Kronikken var først publisert i Aftenposten 19. oktober 2021.