Ledighet og stengte skoler og barnehager kan gi 100 mrd. i «usynlige» kostnader

Barnehage
Det er trolig de unge og de som har minst ressurser allerede som vil bære de langsiktige kostnadene av nedgangstidene, skriver NHH-professoren Katrine V. Løken og Kjell Gunnar Salvanes i DN. Foto: pexels. com
Innlegg

6. april 2020 11:39

Ledighet og stengte skoler og barnehager kan gi 100 mrd. i «usynlige» kostnader

De langsiktige kostnadene av arbeidsledighet og stengte barnehager og skoler kan bli opp mot 100 milliarder kroner. De unge og de som har minst ressurser fra før, må trolig bære disse kostnadene, skriver Katrine V. Løken og Kjell G. Salvanes i DN.

I det siste har mange vært ute med bekymringer om langsiktige konsekvenser av å bli permittert fra jobb som nå har nådd det høyeste nivå siden krigen, for dem som er nyutdannet og kommer ut arbeidslivet fra sommeren, og mulige kostnader på lengre sikt for barn som er utestengt fra skoler og vanlig undervisning.

Mange har uttrykt spesiell bekymring for fordelingsvirkninger av nedstengningen og at særlig barn fra allerede ressurssvake hjem er påvirket mest.

Laget nettsted for analyser av koronakrisen

Ti norske samfunnsøkonomer, tre av dem fra NHH, har opprettet et nettsted for å samle uavhengige analyser av koronakrisen, sett fra økonomisk synspunkt.

Vi har skrevet en aktuell analyse for tidsskriftet Samfunnsøkonomen som kommer ut om et par uker, hvor vi bruker estimater fra analyser de siste store nedgangene i norsk økonomi, og fra andre studier, for å sette tall på hvor store de langsiktige konsekvensene kan bli. Her oppsummerer vi hovedfunnene.

Familier som rammes av arbeidsledighet og stengte barnehager og skoler, påføres kostnader som kan vare i mange år, og at de til og med kan ha negative konsekvenser for neste generasjon, viser forskning. Forskning viser også at det er de som allerede har lite ressurser som kommer til å bære tyngden av kostnadene. Disse kostnadene kan virke små i størrelse på kort sikt, men fordi de varer flere år, kan de bli store når de akkumuleres over tid og mange individer blir påvirket.

Solidaritet og forutsigbarhet må til i krisetider

Nye garantier trengs om vi som fellesskap skal bære de økonomiske kostnadene fra pandemien, skriver Bertil Tungodden og Alexander W. Cappelen.

Tiltak som har til hensikt å begrense de negative konsekvensene for barna, studenter på vei inn i arbeidslivet, og de som blir arbeidsledige som følge av tiltakene, blir veldig viktige når den første bølgen av krisen har lagt seg.

Det er flere grunner til at det er vanskelig å sette et endelig tall på langsiktige kostnader. For det første har vi i nyere tid ingen lignende situasjon å sammenligne dagens nedstengning med. For det andre vet vi fortsatt ikke hvordan smitten vil spre seg, og for de tredje vet vi ikke hvor lang tid det vil ta å få samfunnsmaskineriet i gang igjen. Til slutt er det alltid vanskelig å sette en sum på langsiktige konsekvenser, siden vi ikke vet den langsiktige dynamikken i effektene.

Vi presiserer at det er umulig å finne helt tilsvarende situasjoner som det vi opplever nå, og ønsker å være helt klare på at det er utfordrende å sammenligne, men at det kan være nyttig for debatten å gi et estimat på langsiktige konsekvenser i arbeidsliv og skole.

Ved å bruke forskning på konsekvensene av arbeidsledighet ved nedgangstidene i Norge rundt 1990-tallet, estimerer vi

  • De langsiktige effektene av arbeidsledighet som følge av nedgangstider knyttet til dagens krise, til å være 40 milliarder kroner.
  • I tillegg kommer åtte milliarder kroner for generasjonen som kommer ut i arbeidslivet i nedgangsperioder.

Det første tallet er beregnet ved å sammenligne demsom mister jobben ved store nedbemanninger med dem som ikke mistet jobb i samme bedrift. Denne typen analyser viser at lønnstapet en får ved å miste jobben varer i flere år.

Hva gjør vi med det store frafallet fra yrkesfag?

En ny satsing på yrkesfag må ta med seg ny lærdom fra den store reformen i 1994. Den hadde stikk motsatt effekt for gutter og jenter.

For de nyutdannede viser våre og andres studier at lønnen er betydelige lavere for begynnerlønn hvis en går ut i arbeidslivet i en nedgangsperiode i økonomien i forhold til en normalsituasjon, og denne negative effekten varer ved i flere år.

Mange av disse kostnadene vil det være vanskelig for det offentlige å sette inn tiltak mot fordi pandemien er internasjonal og vil påvirke arbeidslivet i lang tid fremover. Men kostnadene kan forsterkes hvis regjeringen opprettholder tiltakene om stengte arbeidsplasser og skoler fremover.

For stengte skoler, som er mer en direkte konsekvens av tiltakene til regjeringen, i 20 dager er totalkostnaden for dem som i dag går på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole:

  • Totalt 11 milliarder kroner.
  • Øker til 37 milliarder kroner hvis skolene stenges til sommeren.

Dette estimatet har vi hentet fra forskning som ser på konsekvenser for barn av stengte skoler på grunn av lærerstreiker i Argentina og variasjon i skoledager på grunn av ulike testtidspunkter i Sverige. De langsiktige kostnadene vi har beregnet, er gjennomsnittseffekter, men basert på at forskningen finner man sterkere effekter av stengte skoler, og arbeidsledighet for dem med mindre ressurser.

Hva kan vi gjøre?

Gal medisin mot korona

Det hjelper ikke med lån når kundene er borte, skriver NHH-professor Victor D. Norman.

Et realistisk alternativ er å vurdere tiltak som får i gang skole, barnehager og arbeidsplasser for noen grupper i samfunnet, samtidig som smitterisiko minimeres.

Langsiktige kostnader vil trolig bli båret av de unge og ofte de som har minst ressurser fra før. Kanskje kan skoler og barnehager åpnes for noen grupper først, for eksempel for noen geografiske områder, barn som har det vanskelig hjemme og de minste barna som ikke kan bruke nettundervisning. Hvis det er færre barn enn normalt på skoler og barnehager, vil det også være enklere å spre barna mer utover for å minimere smitte.

Kanskje kan noen grupper av arbeidstagere starte å jobbe igjen, men med restriksjoner på antall kunder eller at arbeidstagerne jobber i skift.

Alt eller ingenting er sjelden de beste løsningene over tid.

Uansett hva lags tiltak regjeringen innfører, er pandemien her, og kostnadene vil bli store. Det vil bli mange grupper som berøres av at andre land også påvirkes negativt av pandemien og har innført tiltak.

Vi mener det derfor blir viktig å sette inn kompensatoriske tiltak for utsatte grupper av arbeidsledige og barn og ungdom på lengre sikt. Det er trolig de unge og de som har minst ressurser allerede som vil bære de langsiktige kostnadene av nedgangstidene.

Mer ressurser til oppfølging av barn i barnevernet, i skolene, helsetjenesten og Nav kan bli enda viktigere enn tidligere i årene fremover.

Kronikken var først publiser i DN 5. mars 2020.