Myk landing?

Da jeg fulgte partilederdebatten i Arendal på mandag, følte jeg meg hensatt til planøkonomiens tidsalder. Gjennomgangsmelodien var at vi må få en «myk» overgang fra en oljebasert økonomi til det som skal komme i stedet, skriver Victor D. Norman i DN. Foto: wikimedia, Krg (2013)
Da jeg fulgte partilederdebatten i Arendal på mandag, følte jeg meg hensatt til planøkonomiens tidsalder. Gjennomgangsmelodien var at vi må få en «myk» overgang fra en oljebasert økonomi til det som skal komme i stedet, skriver Victor D. Norman i DN. Foto: wikimedia, Krg (2013)
Kronikk

23. august 2021 08:50

Myk landing?

Når det gjelder sluttdato for oljeproduksjonen: Hva med i morgen? Victor D. Norman stiller spørsmålet i DN.

Da jeg fulgte partilederdebatten i Arendal på mandag, følte jeg meg hensatt til planøkonomiens tidsalder.

Da jeg fulgte partilederdebatten i Arendal på mandag, følte jeg meg hensatt til planøkonomiens tidsalder.

Victor D. Norman

Gjennomgangsmelodien var at vi må få en «myk» overgang fra en oljebasert økonomi til det som skal komme i stedet.

Derfor kan vi ikke sette noen dato for når norsk petroleumsproduksjon skal avvikles, og derfor må vi i forkant jobbe målbevisst for å utvikle det (hva det nå måtte bli) som skal gi arbeidsplasser og valutainntekter etterpå. Forsto jeg dem rett, hadde både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg mange gode ideer, så bare de får tid på seg, vil nok overgangen gå greit.

De holdt på seilskutene i Arendal også, i et lønnlig håp om at de ville finne på noe nytt bare de holdt på lenge nok. Det skulle imidlertid gå nesten nitti år fra den siste arendalsskuta til Stein Gauslaa dukket opp og etablerte Norges største lekeplass for lobbyister, journalister og politikere. Det var ingen som tenkte i de banene da skutene var på hell. Da prøvde man seg med mekanisk verksted, sjømannsskole og en ny forretningsbank til erstatning for den som gikk over ende i 1886. Den nye banken gikk også konkurs, og heller ingen av de andre forsøkene forhindret to mannsaldre med stagnasjon og tilbakegang for Galtesunds perle.

Det er ingen enkle grep som kan sikre en smertefri overgang fra oljevirksomheten til ny verdiskaping og nye valutainntekter.

Skal vi få levedyktig konkurranseutsatt nyskapning, må det være lønnsomt; og for at det skal være lønnsomt, må kostnadsnivået i Norge ned.

Victor D. Norman

Politikere og byråkrater har ingen forutsetninger for å plukke fremtidige vinnere, og så lenge oljevirksomheten fortsatt pågår vil kostnadsnivået i Norge være så høyt at private investorer bare vil satse på konkurranseutsatt nyskapning hvis staten betaler gildet eller gir dem gratis naturressurser eller andre særfordeler. Det har vi prøvd før, og det frister ikke til gjentagelse.

Skal vi få levedyktig konkurranseutsatt nyskapning, må det være lønnsomt; og for at det skal være lønnsomt, må kostnadsnivået i Norge ned.

Det vil skje av seg selv når oljealderen er over – da vil arbeidsmarkedene og/eller valutamarkedene sørge for at det skjer. Det vil imidlertid ikke skje så lenge vi fortsatt produserer olje og gass, leter etter enda mer og ikke er villig til å si noe bestemt om når tømmingen av norske karbonlagre skal ta slutt.

Hvis de politiske partiene som liker å kalle seg ansvarlige virkelig ønsker å ta ansvar, bør de derfor avslutte all leteboring og alle nyinvesteringer på sokkelen og fastsette en sluttdato for produksjonen av olje og gass på den norske sokkelen. Når en slik dato nærmer seg, vil lønnsutviklingen og kursen på norske kroner begynne å justere seg slik at det igjen blir lønnsomt å investere i andre former for konkurranseutsatt verdiskaping i Norge, og da vil det nye begynne å materialisere seg. Det vil ikke skje så lenge sluttdatoen er i det blå.

Hvis de politiske partiene som liker å kalle seg ansvarlige virkelig ønsker å ta ansvar, bør de derfor avslutte all leteboring og alle nyinvesteringer på sokkelen og fastsette en sluttdato for produksjonen av olje og gass på den norske sokkelen.

Victor D. Norman

Så hva bør datoen være?

Noen hevder at det ikke betyr noe for klimaet om vi produserer olje og gass fordi andre oljeproduserende land bare vil fylle tomrommet om vi slutter. Det er like meningsløst som å si at det ikke hjelper å gå over til elbiler i Norge fordi den bensinen vi da slutter å kjøpe bare kommer til å bli solgt til noen andre.

Man må ha vært fraværende i første time i mikroøkonomi om man tror at det ikke betyr noe for pris og mengde om en ikke-ubetydelig selger eller kjøper forsvinner fra markedet. Norge er et lite land, men vi står for to-tre prosent av den samlede petroproduksjonen i verden, så helt ubetydelig er vi ikke. Og vi er langt mindre som kjøpere i bensinmarkedet, så hvis det av hensyn til klimaet er riktig å gå over til elbiler, må det være langt riktigere å sette en stopper for petroleumsutvinningen.

Så når det gjelder sluttdato: Hva med i morgen? Vi har tømt så mange karbonlagre at vår kapasitet for dårlig samvittighet for lengst er sprengt, vi har over 12.000 milliarder oljekroner på bok til å sørge for at vi klarer oss greit gjennom den omstillingen som vil følge etter oljen, og omstillingen blir hverken raskere eller mindre smertefull om vi utsetter den.

I post-petro-Norge vil lønninger og levestandard være litt lavere enn om oljevirksomheten hadde fortsatt, men det vil også temperaturen være. Valget burde være enkelt.

Kronikken var først publisert i DN 20. august 2021