Ifølge tall fra gjeldsregisteret utgjør rentebærende kredittkortgjeld i Norge i dag nærmere 50 milliarder. Økt kredittkortgjeld med høye renter, er bekymringsfullt.
Ailin Svardahl og Håkon Kielland Aalen
Dulting ga stor effekt på kredittkortgjelden
Billige tiltak kan ha stor effekt. Et enkelt påbud om utformingen av fakturaer for kredittkort satte fart i nedbetalingen av kredittkortgjeld, skriver masterstudentene Ailin Svardahl og Håkon Kielland Aalen i DN.
Tilbakebetaling av kredittkortgjeld økte kraftig etter at Finanstilsynet innførte en regulering for kredittkortfaktura i 2017. Reguleringen er et svært godt eksempel på hvordan myndighetene effektivt kan anvende adferdsøkonomi i møte med kompliserte samfunnsutfordringer.
Ifølge tall fra gjeldsregisteret utgjør rentebærende kredittkortgjeld i Norge i dag nærmere 50 milliarder. Økt kredittkortgjeld med høye renter, er bekymringsfullt. Gjelden er problematisk på både individ- og samfunnsnivå. For den enkelte kan dyr gjeld gå ut over privatøkonomien. For samfunnet er høy gjeld i befolkningen urovekkende. Den finansielle stabiliteten reduseres og gjør oss mindre robuste i økonomiske nedgangstider.
For å bøte på den økende kredittkortgjelden innførte Finanstilsynet i 2017 en regulering som påla alle banker å utstede kredittkortfaktura med fullt, utestående beløp som standardalternativ. Dette var en endring fra tidligere, hvor bankene førte opp minstebeløpet som standard betalingsalternativ.
Både før og etter reguleringen sto kundene fritt til å velge et annet beløp enn standardalternativet, dersom de ønsket.
Vi har undersøkt hvilken virkning endringen av standardalternativet har hatt på nedbetaling av kredittkortgjeld, i en masteroppgave ved Norges Handelshøyskole. Basert på transaksjonsdata fra omtrent 330.000 kredittkunder i en stor norsk bank, avdekker vi en markant økning i innbetalt kredittkortgjeld blant kundene som i utgangspunktet betalte ned lavest andel av utestående kredittkortgjeld.
Funnene tyder på at endringen av beløpet på fakturaen «dultet» de som skyldte mest til å betale ned mer av kredittkortgjelden sin. Vi ser den kraftigste effekten for kundene som i utgangspunktet betalte nær minimumsbeløpet.
Reguleringen medførte en umiddelbar økning fra 40 til 60 prosent i gjennomsnittlig tilbakebetaling, tilsvarende en oppgang på 50 prosent.
Ailin Svardahl og Håkon Kielland Aalen
Reguleringen medførte en umiddelbar økning fra 40 til 60 prosent i gjennomsnittlig tilbakebetaling, tilsvarende en oppgang på 50 prosent.
Etter endringen har betalingsandelen stabilisert seg på dette nivået. Det store flertallet av kundene som betalte en høy andel før, gjør det, ikke overraskende, også etter endringen. Den økte gjennomsnittlige innbetalingen skyldes at en stor andel kunder har gått fra å betale nær minimumsbeløpet til å betale nær fullt utestående beløp.
Disse momentene tyder på at endringen av standardbeløp på fakturaen har vært et effektivt tiltak for å redusere kredittkortgjeld.
Effektiviteten ved «dulting» har allerede betydelig støtte i tidligere forskning. Professor Eric Johnson ved Columbia Business School og kognitiv psykolog Daniel Goldstein studerte forskjeller i oppslutning om organdonasjon. De sammenlignet land der befolkningen aktivt måtte velge å bli organdonor med land hvor en aktivt måtte velge å ikke være donor.
Studien viste en langt høyere donasjonsrate i de landene hvor en automatisk var innrullert som donor, sammenlignet med de landene hvor befolkningen aktivt måtte innrullere seg selv som donor.
Utforming av standardvalg har altså betydning for adferd. Dette bygger opp under trenden hvor adferdsøkonomi blir stadig mer anerkjent.
Populærvitenskapelige bøker som Daniel Kahnemans «Thinking Fast and Slow», og Cass Sunstein og Richard Thalers «Nudge», har vært bestselgere, og både Kahneman og Thaler har mottatt nobelpriser i økonomi.
Såkalte «nudge units», enheter som undersøker virkningen av adferdsøkonomiske tiltak, er blitt etablert i både Storbritannia og USA.
I Norge jobber forskere i FAIR Insight Team ved Norges Handelshøyskole med lignende problemstillinger.
Reguleringen treffer kundene de ønsker å påvirke uten negativ effekt på dem som i utgangspunktet opptrådte hensiktsmessig.
Funnene fra masteroppgaven vår viser at valg av synlig beløp kan ha mye å si for hvor mye folk betaler ned på kredittkortgjelden sin.
Ailin Svardahl og Håkon Kielland Aalen
Funnene fra masteroppgaven vår viser at valg av synlig beløp kan ha mye å si for hvor mye folk betaler ned på kredittkortgjelden sin, og er et effektivt virkemiddel for å bekjempe økende kredittkortgjeld og påfølgende rentekostnader. Andre aktører som fastsetter retningslinjer burde, i likhet med Finanstilsynet, anerkjenne at hvordan ulike alternativer presenteres, kan påvirke forbrukeradferd.
Standardalternativ er et mektig og kostnadseffektivt verktøy som kan brukes for å påvirke forbrukeradferd i ønsket retning.
Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 20. april 2021.