Den mest vellykkede gründeren er over 45
Det er på høy tid at vi anerkjenner at vellykkede entreprenører kommer i alle aldre og bakgrunner, skriver professor Tor W. Andreassen.
Arkiv
Tjenende ledelse - en lederstil for det moderne arbeidslivet
I et moderne arbeidsliv der kunstig intelligens overtar mange av oppgavene til høyt kvalifiserte medarbeidere, der selvstyrte team erstatter hierarkier og der medarbeideres følelser bør lyttes til og forstås - hvilken type lederstil skal man da støtte seg på?
Finansierer bedrifta med lån på bustaden
Mange eigarar av små og mellomstore selskap utvidar bustadlånet for å investera i selskapet sitt. Bustadlån har blitt ei viktig finansieringskjelde for desse selskapa, skriv Aksel Mjøs i DN.
Vi trenger sosial innovasjon
Et av de viktigste sosiale bærekraftsmålene er anstendig arbeid for alle. Det krever nytenking, skriver Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Pedersen i TU.
Trenger hjelp og støtte
Statsstøtte til å forurense, på opptil 1,7 mill. årlig per ansatt? Regjeringen trenger hjelp og støtte når den nå forsøker å kutte litt i statsstøtten som skal hindre klimakvotene i å virke, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Letestans? Et særdeles dårlig forslag
Hvis det så bærer ad undas er det ingenting Norge eller andre rike land kan gjøre med det, annet enn å sørge for å reise på første klasse, mener NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.
Er det Statkrafts penger?
Statkraft kjøper spansk vindkraft for 21 milliarder kroner. Bør et offentlig eid selskap ha en slik aggressiv oppkjøpsstrategi?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Vestres feilslåtte batterisatsing
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bør ikke la seg presse av særinteresser. Han bør heie på alt norsk næringsliv.
Konkurransetilsynets feilvurderinger
Det er antagelig ekstra god stemning på julebordene hos forlagene, mens det er kritisk evaluering av egne feilvurderinger som står på menyen hos Konkurransetilsynet.
Steng mobilen ute - slipp AI inn i klasserommet
Vi må skille mellom smarttelefoner som forstyrrer læreutbyttet i klasserommet og kunstig intelligens som øker konsentrasjonen og læreutbyttet, skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Når bærekraft ikke lønner seg
Bærekraftig business er ikke alltid lønnsomt. Det gjelder en rekke investeringer både i miljøtiltak og tiltak for å fremme sosiale målsetninger. Bedrifter er uansett forventet å gjøre grep for å fremme bærekraft, og skal forsøke å forene det med lønnsomhet. Men hvordan kan ledere forholde seg til dette uten å gå konkurs?
Oda + Mathem = sant
Oda og Mathem fusjonerer. Det er gode nyheter – av flere grunner, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Hva kan vi lære av Elon Musks fiasko med X?
Elon Musk er kjent som en visjonær og innovativ gründer som har revolusjonert flere bransjer med sine selskaper PayPal, Tesla, SpaceX og Neuralink. Men hans oppkjøp av Twitter og omdøpingen til X har vist seg å være en katastrofe for både ham selv og plattformen, skriver Tor W. Andreassen.
Slik kan forskning gi en bedre bybanedebatt
Vi bør begynne å lytte til hverandre så snart som mulig, skriver Ole Andreas Elvik Næss i Bergens Tidende.
Kåkånomics og faglig forlystelse
Årets høydepunkt for alle som har økonomi som lidenskap har denne uken funnet sted i Stavanger. Lekenhet og lyst gir nye innsikter, skriver Victor D. Norman i DN.
Kan kreativ bruk av bærekraftinformasjon brukes til å få meravkastning?
For en investor er det uansett verdt å merke seg at ESG-score på samme selskap varierer mye mellom de ulike ratingbyråer, skriver Finn Kinserdal i Kapital.
DNB gjør det igjen: Kritikkverdig rentepraksis og rekordresultat
Hvorfor er det ikke massiv flukt av kunder fra DNB til andre banker som er mer kundeorientert? NHH-professor Tor W. Andreassen stiller spørsmålet i Dagens Næringsliv.
Barnetrygden bør økes – og skattlegges
Vår anbefaling om økt barnetrygd vil halvere andelen barn som bor i fattigdom, samtidig som den ikke skaper fattigdomsfeller, skriver Kjell G. Salvanes og ekspertgruppen, som leverte sin utredning 17. oktober.
Hjemmekontoret – tre år etter pandemien
Når arbeidsplasser og arbeidsmarkedet opplever drastiske endringer — som da kvinner ble del av arbeidsstyrken, eller datateknologi blir dominerende — tar det vanligvis litt tid før forskere har data for å kunne se eventuelle effekter.
Hva krympet lønnsgapet – og hvorfor ble det ikke tettet?
Claudia Goldin er årets vinner av nobelprisen i økonomi. Hun får prisen for sitt arbeid for å bedre forstå kjønnsforskjellene i arbeidsdeltagelse og lønn.
KI-debattens tre fraksjoner
I debatten om kunstig intelligens (KI) står mye på spill, og sterke krefter står mot hverandre. Kampen om narrativet har presset frem tre grupperinger som alle ønsker å styre ordskiftet. Hvem som vinner, har stor betydning for oss alle, skriver Tor Wallin Andreassen.
Russell Brand kan bli gallionsfiguren vi ikke ønsker oss
Russell Brand kan bli gallionsfiguren vi ikke ønsker oss, skriver SNF-forsker Tellef Raabe, spaltist i Aftenposten.
Hvordan tjene mer på å selge mindre
Paradoksene står i kø når man begir seg inn i bærekraftig business. For det er vanskelig nok å tjene penger på å selge masseproduserte varer i høyt volum. Så hva skal man gjøre for å tjene like mye eller mer på å selge færre produkter, som varer lengre, er reparerbare og som kan gjenbrukes igjen og igjen?
Hva skjer nå med bonuspoengene, SAS?
Dersom SAS' bonusprogram settes i spill, betyr det at selskapet tar ut skilsmisse mot de mest lojale kundene – de som reiser mest. Man må tro at kundene reagerer på samme måte, skriver Tor W. Andreassen i DN.
Hvordan bruke KI-milliarden?
Regjeringen har bevilget én milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens (KI). Spørsmålet er hvordan vi best kan utnytte dette potensialet.
Tunnelsyn i plattformdirektivet
EU-kommisjonen skal nå regulere arbeid via digitale plattformer. Da er det synd at man har en mangelfull forståelse av denne delen av arbeidslivet, skriver Torstein Nesheim.
Mer åpenhet om politikere og aksjer er veien å gå
Hvis noen politikere virkelig ønsker å berike seg selv i aksjemarkedet, vil de nok heller gjøre det indirekte gjennom eierskap i andre selskap enn å kjøpe og selge børsnoterte aksjer personlig.
Nå er det full tillitskrise
Tilliten til politikerne svekkes, men pressen kan gjennom avsløringene styrke sin troverdighet, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.
Et arbeidsliv med kunstig intelligens
Virksomhetenes suksess med ChatGPT avhenger mye mer av innovasjonskulturen enn av selve teknologien. De innovative vil rykke fra de andre, skriver Tor W. Andreassen.
Fritt fram for politisk grønnvasking
En bølge av reguleringer fra EU skal hindre grønnvasking i næringslivet. Men hvorfor stiller vi lavere krav i politikken?, spør NHH-forsker Anna Eitrem i DN.
Airbnb påvirker boligmarkedet negativt
Prisene på boliger og utleieboliger stiger i de store byene. En viktig pådriver er Airbnb, som følger i fotsporet av økt turisme.
Smarte ledere tar grep og tilpasser seg KI
Det spørs om ikke flere ledere bør gi ansatte en solid opplæring i bruk av kunstig intelligens (KI) og i tillegg være på tilbudssiden om en fleksibel arbeidshverdag.
Lat AI avslører regnskapsjuks
Kunstig intelligens er mye flinkere til å avslører svindel og regnskapsjuks enn tradisjonelle analysemetoder. En AI som fikk prøve seg på historiske tall mente det foregikk regnskapsjuks i åtte av ti år før Wirecard- svindelen ble avslørt.
Miljøverneriet - den ellevte landeplage
Miljøvern har det samme irrasjonelle ved seg som kristendommen, men er en langt større plage enn kristendommen var i Arnulf Øverlands tid, skriver Rögnvaldur Hannesson i Finansavisen.
Er tiden for bærekraft og sirkularitet forbi?
Basal speiderlære forteller oss at man skal forlate leirplassen slik man finner den. Men hva skal man gjøre når leirplassen ser ut som et lite helvete allerede når man skal slå leir?
Redningsplanken
Eldrebølgen kan bli treningsarena for en krevende fremtid, skriver Victor D. Norman i DN.
Kunstig intelligens vil revolusjonere helsevesenet
Den lenge varslede eldrebølgen krever at vi må tenke nytt om hvordan vi kan øke produktiviteten i helsevesenet uten å miste kvalitet og omsorg av øye ,skriver Tor W. Andreassen i DN.
Er det på tide å be turistene om å holde seg unna?
Branner, hetebølger og en gunstig norsk valuta har sendt mange turister til Norge i 2023. Men moderne turisme har mange skyggesider, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Fremtiden skapes nå
For innovative virksomheter handler strategi ikke om å tilpasse seg fremtiden, men om å skape den.
Telekom-selskapene arbeider for å redusere konkurransen
Telekom-selskapene er den digitale økonomiens veiarbeidere. Mye tyder på at de bør få større oppmerksomhet, skriver Tor Wallin Andreassen.
Opprett flere studieplasser og innfør kjønnskvoter
Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller, og derfor er det positivt med den økte kvinneandelen på Indøk, skriver NHH-professor Astrid Kunze i Khrono.
Melkøya-strøm: Maktdemonstrasjon uten strategi?
Jonas Gahr Støre tøffer seg og viser makt og muskler med Melkøya-beslutningen – det kan være smart. Men han kan ha begått en taktisk brøler ved å ikke ha løst Fosen-floken først.
Sammen om samfunnsflokene
Skal vi klare å løse opp i samfunnsflokene, trenger vi å trekke på alle de gode kreftene vi har, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Nordea og Danske Bank – hva nå?
Danske Bank besluttet å selge privatkundedivisjonen i Norge av økonomiske og strategiske grunner. Spørsmålet har vært hvem som ville ta over. DNB var utelukket, skriver Tor Wallin Andreassen.
Funksjonaliteten er viktigere enn Twitter-logoen
Twitters hamskifte vil ikke ha betydning for brukerne. X-logoen løser ikke eventuelle underliggende problemer med brukervennlighet eller funksjonalitet, mener NHH-professor Tor W. Andreassen.
La menn være menn. Hva er problemet?
Adam Njås kronikk «Menn i dameland» har satt fyr på debattsidene i media i sommer. Hva er problemet, spør NHH-professor Kenneth Fjell i Dagens Perspektiv.
Mot alle odds
Byer er forbløffende robuste skapninger. 300-årsjubilantene Arendal og Risør er gode eksempler, skriver Victor D. Norman i DN.
Hvil i fred, kjære bærekraftssjef?
Vi ser stadig selskaper med profilerte bærekraftssjefer som likevel havner i hardt bærekraftsvær. Er det på tide å la rollen dø? Det skriver Lars Jacob Tynes Pedersen, Sveinung Jørgensen og Svein Roger Selle.
Er vi klare for litt nakenhet?
Det blir sagt at rapporteringskravene på bærekraftsfeltet gjør at bedrifter må forberede seg på å være nakne, for økte krav om åpenhet gjør at fotavtrykkene deres blir mer og mer synlige, skriver Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen.
Vestres grønne satsing sliter
Fredag 30. juni presenterte næringsminister Jan Christian Vestre fem tiltak for å stimulere til grønn omstilling. Dessverre levde han ikke opp til forventningene, skriver Tor W. Andreassen.
Ingen bærekraftig fremtid uten flerspråklige ledere
Likevel ser vi sjelden at fremmedspråk eller kulturkunnskap nevnes som del av porteføljen for studieretninger som skal ha bærekraft som et gjennomgående element, skriver Margrete Dyvik Cardona.
Gevinst ved krafthandel vil øke
Det er tre grunner til at strømhandel med utlandet vil bli enda mer lønnsomt for Norge i årene som kommer. Det skriver Lars Sørgard i Aftenposten.
Bør Norwegian få kjøpe Widerøe?
Hvis Norwegian kjøper Widerøe, er det fare for svekket fremtidig konkurranse i norsk luftfart, skriver professor Lars Sørgard.
Misoppfattede kjønnsnormer
Vi tar ofte feil av samfunnets kjønnsnormer, og de feilene kan være et hinder for likhet mellom menn og kvinner, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Vi kan tette den store lekkasjen fra arbeidsmarkedet
Verdifull arbeidskraft lekker ut i sykefravær og uførhet, særlig fra helse- og omsorgssektoren. Kvinnehelsetiltak vil bidra til å tette lekkasjen, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Lite klimavennlig næringspolitikk
Norge er (nesten) på stedet hvil når det gjelder klimautslipp. Politikernes manglende prioritering av hva kraften vår skal brukes til, er ett av flere problemer.
Når bestemor facetimer
Digital teknologi bidrar til å forbedre folks livskvalitet. I dag er ensomhet og isolasjon en epidemi som må bekjempes med alle midler – inkludert digital teknologi.
Er det mulig å skape et sorteringssamfunn?
Under fotball-VM i vinter så vi hvordan japanske tilskuere ble igjen etter kampen for å rydde tribunene. Er det mulig å få til det samme her hjemme i Norge og resten av verden?
Mondelez driver med selvskading
Mondelez, eierne av blant annet Kvikk Lunsj og Philadelphia, er i hardt vær – og med rette. Det er mange måter å ødelegge et merkenavn på. Mondelez har valgt den mest effektive ved å bryte med samfunns- og konsumentnormene, skriver Tor W. Andreassen.
Klimamerkantilistene
Verden blir ikke grønnere av at vi i Vesten prøver oss på grønnmalt reindustrialisering – den blir bare fattigere … og farligere, skriver Victor D. Norman i DN.
Fornøyde kunder er overvurdert
Innovasjoner, slik kundene opplever dem, er en sterkere driver av unormalt høy aksjekursutvikling enn kundetilfredshet, skriver Tor W. Andreassen og Harald Krogh.
Fremtidens medielandskap – who's hot and who's not?
For innovative mediehus handler strategi ikke om å tilpasse seg fremtiden, men om å skape den, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Lavere skatt for bedriftseiere nå enn under Stoltenberg
Reell skatteprosent er 20 prosent av selskapets overskudd i år for en typisk investor med stor formue i et heleid, unotert selskap. Det er lavere enn under Stoltenberg-regjeringen.
Bør klesmerker som Stormberg støtte politisk kontroversielle saker?
Mange forventer at store firmaer skal vise hvor de står i samfunnsspørsmål. Men merkeaktivisme kan by på både muligheter og utfordringer.
Hvorfor jeg ønsker KI i høyere utdanning velkommen
Generative AI-modeller ala ChatGPT kan være en forandringsagent i en sektor med behov for innovasjon.
Ny boklov fremmer pensum på engelsk for norske studenter
Den kommende bokloven vil antagelig øke andelen engelskspråklig pensum, også der studenter og fagansvarlige foretrekker ny norsk litteratur.
Hvordan ChatGPT kan påvirke organisasjonen
Dersom organisasjonskulturen snur seg mot lederne på grunn av ChatGPT, er det ingen teknologi som kan redde dem.
Mer kraft – for enhver pris?
Havvind blir dyrere enn antatt, og strømprisen kan bli lav når det blåser i Nordsjøen. Kraftbehovet kan dessuten forsvinne med ny, grønn industri som lokkes av subsidier utenlands. På tide med en pause?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Økt klasseskille i luften er ikke uproblematisk
Det en dårlig løsning når noen få får det mye bedre ved at mange andre får det vesentlig dårligere, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Hvem i bedriften bør jobbe med bærekraft?
Bærekraftfeltet er i utvikling. Gamle sannheter må avlæres. Og bærekraft kan ikke lenger være en enkeltpersons ansvar. Samtidig er ryktene om bærekraftsjefens død sterkt overdrevet!
Noe skurrer i Debatten
NRKs skattedebatt er basert på meningsløse forutsetninger: All avkastning i «Tangens oljefond» går til «husholdingbudsjettet» og må derfor være skattefri. Er virkelig skatten problemet, ikke uttaket?
Samlet skatt på selskaper og eiere er for høy i Norge
Samlet skatt på eier og selskap i Norge ligger 13,5 prosentpoeng høyere enn i landene vi bør sammenligne oss med. Norge er på feil vei.
Hvem skulle trodd at kull kan være en del av løsningen?
Kan det tenkes at kombinasjonen av to tidligere upopulære fenomener – pyrolyse og kull – kan være en av løsningene på industriens klimaproblem?
Kjønnsblinde helseinnovasjoner
Innovasjoner kan fremme kvinnehelse hvis de tar hensyn til de systematiske og store forskjellene mellom kjønnene. Gjør de ikke det, vil kvinnehelse fortsatt bli satt i annen rekke.
Underlig forslag om finansiering av sykehus – har vi virkelig ikke lært noe?
Lengre ventelister kan bli resultatet dersom regjeringen følger forslaget om å gå tilbake til 1980-tallets prinsipper for finansiering av sykehusene.
Frilansere, fastlansere og lykkesmeder
Rundt 1 800 journalister deltok i denne spørreundersøkelsen, hvorav 207 var frilansere. Da svarte rundt 41 prosent at de ikke ble frilanser av eget valg, skriver SNF-stipendiat Christer Flatøy.
ChatGPT - en trussel mot demokratiet
Støre-regjeringen må utvikle en oppdatert nasjonal AI-strategi. Lovløsheten og hurtigheten i utviklingen er våre verste fiender, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Er det rettferdig å belønne flaks med bonus?
For tradere er det en fantastisk ordning. De tar del i flaksen, og bedriften tar 100 prosent av nedsiden, skriver postdoktor Joel W. Berge i Finansavisen.
Skattedebatten bør over i et nytt spor
Skattedebatten bør dreie seg mer om hvordan systemet kan sikre at kapitaleiere betaler «sin del» av skattene, men uten at skattene hindrer lønnsomme investeringer.
ChatGPT er en massiv disrupsjon i emning
ChatGPT vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som ikke tar teknologien i bruk vil bli truet av de som tar den i bruk, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Er ChatGPT en fuskemaskin?
I dag er bruken av samtaleroboten ChatGPT en stor hindring for læring, der både pedagoger og foreldre må prøve å håndtere dette forstyrrende elementet i utdanningen, ifølge professor Walter Pohl.
Neste krise? Næringseiendom i renteskvis
Markedet er nervøst – hvor treffer krisen denne gang? Jeg tror den snart kommer i næringseiendom. Stikkord: femårige fastrentelån som må refinansieres, skriver NHH-forsker Finn Kinserdal i DN.
Konkurranse på like vilkår
To bedrifter, Flikk og Flakk, produserer elbilladere og må investere én milliard kroner hver. Flikks eier bor i Sveits, Flakks eier i Norge. Har Flakk en ulempe som hindrer lønnsom vekst?
SAS sloss med ryggen mot veggen
SAS har tilfredse og lojale Eurobonus-kunder som opplever selskapet som lite innovativt og lite attraktivt. Da er det lett å la seg friste, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen og medforfattere.
Kraften i forretningsmodeller
Det sies ofte at ekte bærekraftsforbedringer krever at bedriftene endrer forretningsmodellene sine. Men hva er egentlig en forretningsmodell, og hvorfor er de så viktige i et bærekraftsperspektiv?
Lakseskatt som på Færøyene er en dårlig idé
Sjømatnæringen vil ha en lignende lakseskatt som på Færøyene. Høyre setter døren på gløtt. Det bør hverken de eller andre gjøre, skriver Linda Nøstbakken og Ragnar Torvik i DN.
Gnitne krigsprofitører
Norge har tjent seg rik på krig siden 1600-tallet, men resultatet er likevel alltid blitt at vanlige folk blir stående tilbake som tapere. Grunnen er ikke at vi ikke kan gjøre noe med det, så den må være at vi ikke vil, skriver Victor Norman i DN.
God lønn har fortsatt tiltrekningskraft
Når stadig færre vil jobbe som sykepleier, så har det, også, med prisingen å gjøre. Lønn er fortsatt viktig for å tiltrekke seg ønsket kompetanse. Da oljebransjen manglet arbeidskraft på 70-tallet, skrudde man lønnen kraftig opp, og ungdom på Vestlandet droppet ut av skolen i hopetall for å jobbe i oljå.
Hvorfor Rema, Kiwi og Extra bør lære av Vinmonopolet
Kundene ønsker ikke nødvendigvis billigere brød, men mer varierte butikkonsepter, skriver Tor W. Andreassen, Vidya Oruganti og Thomas Føyen.
Vi ere (frilans)journalister vi med
«En god, en dårlig og en kompleks nyhet for hvordan frilansjournalister ser på sitt eget yrke», skriver stipendiat ved SNF, Christer Flatøy.
Må bli mye bedre kriseledere
Synnøve Nesse er ekspert på kriseledelse. Hun forsker nå på håndteringen av Covid 19. – Det er særlig fem punkter norske ledere på være oppmerksomme på.
Prosjektveiviseren – på villspor?
Med Nav som forbilde, og inspirert av Spotify og konseptet «Team Typologies», er en ny form for organisering i ferd med å spre seg i staten: produktteamene, skriver Torstein Nesheim og Isak Lekve.
Vy tar over Flytoget. Det burde vært omvendt.
Fredag 3. mars 2023 falt dommen. Vy tar over Flytoget. Med det mister de reisende til Gardermoen et togtilbud som har gitt svært høy kundetilfredshet og en opplevelse av en innovativ og dermed attraktiv aktør, skriver Tor W. Andreassen.
Høyere tittel – lavere lønn
Det høres kanskje flott ut på Linkedin å få en fengende ledertittel. Men kan det være at den utbredte bruken av ledertitler skyldes et ønske om å unngå overtidsbetaling?, spør Joel Berge og Kenneth Fjell i DN.
Ikke koloniser frilansere sin fritid!
Norge har rundt 322 000 frilansere. Ny forskning viser at mange har store utfordringer knyttet til det å balansere arbeid og fritid, skriver SNF-forsker Christer Flatøy.
Eier reineierne vindparkene på Fosenhalvøya?
Hvis møllene ikke skal rives, så er det fordi reineiere og utbyggere kommer til en enighet. En slik enighet kunne være at møllene får utsatt rivingskravet og gjenopprettelsen av landskapet i 23 eller 99 år. Og at pengestrømmen fra kraften i mellomtiden tilhører reineierne, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i VG.
Vi skjønner ikke rekkevidden av kunstig intelligens
Med kunstig intelligens utvikler vi løsninger vi ikke helt kjenner og derfor heller ikke kjenner rekkevidden av. Da ser vi heller ikke de etiske dilemmaene som kan oppstå, skriver NHH-professor Bram Timmermans og medforfattere i en DN-kronikk.
Gjengen i baksetet
Engasjerte, entusiastiske medarbeidere får i oppdrag å utvikle et innovativt miljø og fornye bedriften. Men hvordan få med de med nøkkelkompetansen fra de etablerte forretningsområdene?, spør NHH-professor Christine Meyer i DN.
Trenger bærekraften litt mer populisme?
Bærekraftsfolk må bli bedre på å fortelle historier som skaper oppslutning. For til tross for rapporter om klimaforandringer, moderne slaveri og arts- og økosystemkollaps, ser vi ikke de nødvendige endringene. Kanskje må det en solid dose populisme til for å mobilisere til handling?
Ikke så tvil om at skattehullet er tettet – så bremses kanskje utflyttingen
Flyttestrømmen av rike nordmenn til Sveits tiltar. Nye beregninger viser tydelig at det handler om å utnytte et skattehull for å slippe unna regningen for tidligere inntektsskatt.