Terskelen for å bruke penger blir lavere uten kontanter
Vi må være forberedt på utfordringene som følger med et kontantløst samfunn.
Arkiv
Formuesskatten svekker norsk eierskap og hele økosystemet av norske gründere
Formuesskatten reduserer verdien av selskapene for norske eiere relativt til utenlandske. Enkelte skatteøkonomer påstår at dette ikke stemmer. La oss forklare hvor de tar feil, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
Digitale bøker og digitalt forlag: Forbilde eller tvangstrøye?
Når marked og teknologi endres tilpasser forlagene seg, skriver seniorforsker Torstein Nesheim ved SNF, sammen med Lise Renee Andersen i Eviny og Hege Marie Kallestad i TV 2.
Er det ingen som ønsker å vite hvordan den norske selskapsskatten faktisk fungerer?
De sterke reaksjonene som kom da NRK la frem sin berømte sak om hvor lite selskaper betalte i skatt viser mer enn noe annet at skattedebatten i Norge har utviklet seg til en slags barnslig slåsskamp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
Har Vy realistiske forventninger?
«Når Vy overtar Flytoget får Østlandet det største løftet i togtilbudet på over ti år», skriver konserndirektør i Vy, Marius Holm, i Aftenposten. Innlegget speiler en virkelighetsoppfatning får deler. Lærte vi ingenting av Sbanken og DNB?
Global formuesskatt er i vinden. Endelig en løsning på Sveits-problemet?
For første gang samarbeider verdenssamfunnet om å skattlegge formuene til verdens aller rikeste mennesker.
Statlig, grønn satsing bør være tilskudd
Politikken må skape forventninger om privatøkonomisk lønnsomhet fra grønne løsninger. Det er statens viktigste rolle i omstillingen.
Å ha en leder eller å ikke ha en leder, det er ikke spørsmålet
Det pågår en debatt om virksomheter trenger ledere eller ikke. Debatten i sin nåværende form er for unyansert, skriver Christer André Flatøy, universitetslektor ved NHH.
Lakseskatt: Staten lever av kronene, ikke prosentene
Grunnrenteskatten i havbruk er anslått av Finansdepartementet å gi cirka fem milliarder kroner i ekstra skatteinntekter i år. Staten kommer til å bli veldig skuffet.
Kommer nye Old Trafford fra Bergen?
Gamle Old Trafford lekker som en sil og er mer enn utslitt. Det vil koste milliarder å enten bygge nytt eller reparere. Kan en vill idé utviklet av arkitekter hos Vill Arkitektur i Bergen i samarbeid med undertegnede gjøre Manchester Uniteds hjemmebane sirkulær og bærekraftig?
Kabelkutt for å gi mer plass til norsk havvind?
Gir det mening å gi betydelige subsidier til norsk havvind i Nordsjøen når deler av kraften kan importeres fra Danmark, kraft fra den samme vinden?
Digitalisering – fra utviklingsprosjekter til smidige produktteam
Slik endrer teknologi, digitalisering og ny kompetanse offentlig sektor, er tema i innlegg fra SNF-forsker Torstein Nesheim og to HVL-masterstudenter.
Derfor floker det seg til for statens fond
Hvorfor er det så vanskelig for staten å investere i oppstartsbedrifter og unoterte selskaper? Finansforsker Carsten Bienz spør i DN.
Kabelkutt kan gi høyere kraftpris
Kraftkablene til utlandet skaper mer verdier enn noen gang, og om kort tid kan de gi lavere priser til norske kunder. Kablene til Danmark bør fornyes, skriver Lars Sørgard i DN.
«Tangens nei» til Elon Musk – hvem er den grådige?
«Tangens nei» fremstår som et politisk innlegg i den venstrevridde, norske likhetsdebatten, der produktivitetsforskjell mellom ledere ikke skal belønnes. Oljefondets Tesla-aksjer er mer enn tidoblet i verdi.
Lytt til markedet – selg aksjene, Sindre Finnes
Markedet vet best – aksjeprisene er stort sett riktige. Så hvorfor skal Sindre Finnes sitte med aksjene sine så lenge før han kvitter seg med dem?
NRK «avslører» at mange bedrifter ikke betaler skatt av overskudd. Kan de ikke lese regnskaper?
Jeg er tilhenger av at alle bidrar til fellesskapet og at man betaler riktig skatt. Men jeg er også tilhenger av edruelig og skikkelig journalistikk, og især fra vår alles NRK, skriver Finn Kinserdal i DN.
En frisinnet sosialdemokrat
Oddvar Mykland døde i forrige uke. Med ham har Risør mistet en dyktig avismann, en uredd politiker og et tenkende menneske, skriver Victor D. Norman i DN.
Må vi sitte «Kjos-fast» igjen fra helgen?
Norwegian-pilotene krever lønnshopp på 25 prosent og truer med streik. De forlanger kompensasjon for svak krone så de ikke sakker akterut for danske kolleger. Rett og rimelig?, spør Frode Steen i DN.
Så hva er alternativet til formuesskatten?
Mine NHH-kolleger Jøril Mæland og Karin Thorburn vil fjerne formuesskatten og er opptatt av fordeling. Men de foreslår ikke alternative og like treffsikre forslag til omfordeling, skriver Guttorm Schjelderup i DN.
Formuesskatten krymper kaken vi har til deling
Formuesskatt gjør at gründere vil ta mindre risiko og kanskje la være å utvikle nye ideer. Resultatet blir færre arbeidsplasser, lavere vekst og mindre omstilling, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
Økonomi var jaggu enklere før
Kjøp billig, selg dyrt. Er det rart vi savner de gamle gode økonomidagene når vi famler oss frem til nye måter å drive business på?, spør Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Pedersen.
Slik vil Temu endre måten du handler på
På rekordtid har e-handelsappen kapret nesten en kvart milliard brukere ved å utnytte vår psyke til å maksimere engasjement og salg, skriver Tor W. Andreassen i BT.
Kommentarer til Innovasjonstalen 2024
Årets Innovasjonstale er avlevert. Nok en gang treffer Håkon Haugli godt i sine analyser. Mer enn hva han la vekt på, ble jeg hengende ved hva han IKKE snakket om.
Den virkelige trusselen mot velferdsstaten
Velferdsstaten er ikke truet av konkurranseutsetting. Den er truet av privat helseforsikring, skriver Victor D. Norman i DN.
Grønn KI-utvikling kan bli Norges gull
Kunstig intelligens (KI) lover økt verdiskaping, men den har et problematisk forhold til bærekraft. Norge kan bli en foregangsnasjon innen grønn og bærekraftig KI-utvikling.
DNBs «Sbanken-gate» gir nyttig lærdom
En fusjon skal ikke bare fjerne en brysom konkurrent. Den skal også skape fordeler for kundene, skriver Tor W. Andreassen i DN.
Bærekraft er for viktig til å overlates til bærekraftsfolk
Bærekraft er under angrep fra alle kanter. Kan dette løses ved å begrave bærekraft, og heller innføre begrepet “rasjonell bærekraft”?
Perfekt storm i arbeidslivspolitikken denne våren?
I norsk politikk er det enighet om at faste, direkte ansettelsesforhold skal være normalen. Samtidig har det vært en «evig» strid om unntak fra denne normen, mellom høyre- og venstresiden og med LO og NHO som viktige interessenter.
Er det greit at bedrifter tjener penger på kunder som gjør feil?
Hva gjør du med en avtale der kunden har gått med på å betale fem ganger mer for produktet enn det faktisk er verdt? spør NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Chat GPT – vår tids «Titanic»?
Vi er så imponert over KIs muligheter at vi ennå ikke øyner begrensningene, skriver Margrete Dyvik Cardona i BT.
Gi mediene mer penger til å «grave» – folket vil betale
Samfunnet har stor nytte av avslørende, samfunnskritisk journalistikk og kan trenge mer slikt ressurskrevende arbeid enn det hver enkelt av oss velger å betale for.
Våkn opp! AI-bølgen venter på ingen
AI og GenAI vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som ikke tar AI og GenAI i bruk, vil bli erstattet av dem som gjør det.
Hvorfor sosiale medier er en søppelplass
Det Elon Musk sa om plattformen X i samtalen med Nicolai Tangen, fikk DNs Terje Erikstad til å kalle ikke-redaktørstyrte sosiale medier for en søppelplass. Bedre kan det ikke sies.
Sbanken-opprør i DNB - igjen!
DNB står midt i et selvpåført kundeopprør. Voksende sinne blant Sbankenkunder signaliserer dype problemer med bankens kundesyn og forretningspraksis, skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Nå er det langt på vei forbudt med eksterne utviklere i produktteam
− Etterspørselen etter eksterne konsulenter har endret seg de siste årene, inspirert av smidig tankegang, skriver Torstein Nesheim i digi.no.
Snart de «vanlige rikes» tur, eller?
Vi bør la være å kaste de «vanlige rike» under bussen i formuesskattedebatten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Daniel Kahneman er borte – hans forskning lever videre
Daniel Kahneman er ikke lenger blant oss, men hans forskning og bidrag til feltet psykologi og økonomi fortsetter å ha en betydelig innvirkning, skriver professor Tor W. Andreassen.
Betyr økt forventet levetid også flere år med god helse?
Svaret ser ut til å være nei, skriver NHH-professor Fred Schroyen i Aftenposten.
La fiskerinæringen være i fred!
Biologisk ekspertise og lønnsomhet bør være avgjørende, ikke politisk innblanding, ifølge Rögnvaldur Hannesson.
«Alle» snakker om psykologisk trygghet, få snakker om hvor vanskelig det er å få til
Fra teori til praksis. Ledere som arbeider med psykologisk trygghet på norske arbeidsplasser forteller om utfordringer og misforståelser.
Fjell og li og fjord – og folk!
Hverken lovgivere eller statsforvaltere kan skape nytt liv i døende lokalsamfunn. Men de er flinke til å blokkere kommunenes forsøk på å klare det på egen hånd, skriver Victor D. Norman i DN.
Norges AI-satsing er på feil spor
Norge må legge om satsingen fra AI-utvikling til AI-bruk, skriver professor Tor W. Andreassen.
To suksesshistorier
Det er mykje som borgar for at det kan bli ein fin og interessant kamp mellom Brann og Barça 20. mars, skriv Johannes A. Nymark.
Unoterte aksjer er en «black box» sammenlignet med børsnoterte aksjer
Norske skattebetalere bør ikke utsettes for den økte risikoen som følger av mangelfull offentlig informasjon og innsyn i unoterte aksjer.
Hva skal vi gjøre med for mye tillit?
Norge har et av de høyeste nivåene av tillit i verden. Men i lys av DNBs avsløringer om utro ansatte i egne rekker og de mange politikerskandalene, kan det virke som om det er blitt for mye tillit i dette landet. Så, hva skal vi gjøre med det, spør Joel Wenæs Berge.
Slik kan Vestlandet unngå å bli Norges «rustbelte»
Heller enn tradisjonell industri bør vi satse på kunnskapsbaserte tjenester, skriver Tor W. Andreassen i BT.
Sosiale ferdigheter bør stimuleres gjennom aktivitet i skolen
Barn og unge kan ha store fordeler av å få styrket sosiale ferdighetene i tidlig alder.
PE-investeringen vil ikke gjøre deg rik
Private equity-fond skaper verdi totalt sett, men det ser ut til at de fleste fordelene tilfaller forvalterne, ikke investorene, skriver førsteamanuensis Carsten Bienz.
Klar, ferdig, rapportér for bærekraft!
EUs “grønne giv” har sluppet løs en regulatorisk storm på næringslivet, med alt fra EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet, “rett til reparasjon”-regelverket, og ikke minst CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive, eller Bærekraftsrapporteringsdirektivet. Men er bedriftene rustet for å leve i et CSRD-univers?
Hvorfor er prisene i Sverige lavere enn i Norge?
Det er urimelig å kritisere dem som velger å handle i Sverige. I stedet for å angripe forbrukerne, bør vi rette fokus mot de strukturelle faktorene som fører til prisforskjellene mellom Norge og Sverige, skriver Tor Wallin Andreassen.
Nordmenn vil at Oljefondet skal stemme grønnere
Jeg spurte 3000 nordmenn. Tre av fire svarer at Oljefondet bør påvirke selskapene til å bli enda grønnere og stemme for at oljeselskaper som Shell skal kutte utslipp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Plan for ombruk og fremtid i Nordsjøen? Nei da.
Fjerning av dekket på Statfjord A, på 45.000 tonn, er bestilt. Løfteskipet er klart, men stilt i bero: Man har ikke noe sted å legge dekket. Opprydningen i Nordsjøen blir problematisk.
Identifikasjonsproblemet
Serien av politiske skandaler er forenlige med et utall forskjellige forklaringer. At norsk politikk er befolket av skurker, er kanskje den minst sannsynlige, skriver Victor D. Norman i DN.
Enig med Civitas Fasting om nullskattytere
Begrepet nullskattyter bør ut av debatten, skriver NHH-professor ved Senter for skatteforskning, Jarle Møen.
Lite ny kraft er på gang, så hva gjør vi da?
Kraftutbyggingen har stoppet opp, og nå er tiden kommet for de vanskelige valgene. Klimamål trumfer mål om grønn industri, skriver NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Bærekraft er det offentliges business
Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. Nylig skjerpet derfor regjeringen kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, noe som har stor betydning, siden det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året. Men på hvilke andre måter kan det offentlige gjøre bærekraftig business til sin business?
Kan demokratiet overleve kunstig intelligens?
I en verden hvor vi står overfor en rekke viktige valg, inkludert vårt eget stortingsvalg i 2025, vokser det en bekymring: Hvordan vil kunstig intelligens påvirke demokratiet vårt?
Ja til aktiv kapitalforvaltning – men ikke for «mannen i gaten»
Å oppdage feilprising er ikke for alle; det krever visse fordeler. Det kan være størrelse, lang tidshorisont, god likviditet, høy kompetanse eller lave kostnader, skriver Trond Døskeland i DN.
Trump styrkes når mediene svekkes
Valgkampen i USA viser at mediene er demokratisk infrastruktur, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.
Best å fordele grunnrenten som i Austevoll?
For å sikre at grunnrenten i fiskeriene kommer fiskeridistriktene til gode, er det kanskje best å la fiskerne beholde den selv, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i DN.
Overreagerte børsmarkedet på lakseskatten?
Teorien om et velfungerende eller effisient marked bygger på at prisene straks endres i takt med ny informasjon og innsikt. Men gjør de alltid det, spør NHH-forsker Finn Kinserdal i Kapital.
Rystad regner feil – overdriver kostnadene for kjernekraft
En faglig feil i beregningene i Rystad-rapporten gir for høye kostnader for kjernekraft sammenlignet med andre energiformer, skriver Finn Kinserdal i DN.
Hvorfor mislykkes vi med nyttårsforsettene?
På begynnelsen av et nytt år starter mange av oss med frisk giv mot nye mål. Forskning på problemløsing kan forklare hvorfor det ofte ikke går helt som planlagt.
Regler kan være gode å ha, men …
Regelstyrt økonomisk politikk gir nesten alltid best resultat, men bare nesten – og det er nettopp i unntakstilfellene vi har størst behov for god politikk, skriver Victor Norman i DN.
Regulering av AI: EØS redder oss igjen
Digitaliseringsministeren kan ikke sette reguleringsarbeidet av AI ut til EU. Hun må være en pådriver og ikke en gratispassasjer, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Behold «skitne» aksjer hvis du bryr deg om klimaet
Selger du dine forurensende aksjer fordi du vil tjene mer penger eller fordi du vil hjelpe klimaet? Uansett: Du bør heller beholde dem, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
«Private equity»? Glem drømmen om å få kjøpe aksjer på billigsalg
Urovekkende praksis i «private equity»-fondene gir god grunn til å holde slike investeringer unna Oljefondet, skriver B. Espen Eckbo og Karin S. Thorburn i DN.
Er ditt neste bygg laget av et gammelt skip?
I snart 100 år har vi laget ting for å kaste dem. For å brukes også, joda - men vi omgir oss stort sett med ting som ikke er designet for gjenbruk. Her trengs det en sirkulær revolusjon. Og nå starter heldigvis et stort løft for å transformere maritimt metall til fremtidens byggematerialer.
Fem innovasjonsgrep for å vinne i 2024
I en tid preget av digital revolusjon, miljømessige bekymringer og økonomisk usikkerhet, er det avgjørende viktig for bedriftsledere å forstå og tilpasse seg nye trender, skriver Tor Wallin Andreassen.
Unoterte aksjer minst risikabelt
Oljefondet vil oppnå et minst like gunstig bytteforhold mellom avkastning og risiko med unoterte aksjer – «PE» – i porteføljen, skriver Trond Døskeland og Per Strömberg.
Den mest vellykkede gründeren er over 45
Det er på høy tid at vi anerkjenner at vellykkede entreprenører kommer i alle aldre og bakgrunner, skriver professor Tor W. Andreassen.
Tjenende ledelse - en lederstil for det moderne arbeidslivet
I et moderne arbeidsliv der kunstig intelligens overtar mange av oppgavene til høyt kvalifiserte medarbeidere, der selvstyrte team erstatter hierarkier og der medarbeideres følelser bør lyttes til og forstås - hvilken type lederstil skal man da støtte seg på?
Finansierer bedrifta med lån på bustaden
Mange eigarar av små og mellomstore selskap utvidar bustadlånet for å investera i selskapet sitt. Bustadlån har blitt ei viktig finansieringskjelde for desse selskapa, skriv Aksel Mjøs i DN.
Vi trenger sosial innovasjon
Et av de viktigste sosiale bærekraftsmålene er anstendig arbeid for alle. Det krever nytenking, skriver Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Pedersen i TU.
Trenger hjelp og støtte
Statsstøtte til å forurense, på opptil 1,7 mill. årlig per ansatt? Regjeringen trenger hjelp og støtte når den nå forsøker å kutte litt i statsstøtten som skal hindre klimakvotene i å virke, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Letestans? Et særdeles dårlig forslag
Hvis det så bærer ad undas er det ingenting Norge eller andre rike land kan gjøre med det, annet enn å sørge for å reise på første klasse, mener NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.
Er det Statkrafts penger?
Statkraft kjøper spansk vindkraft for 21 milliarder kroner. Bør et offentlig eid selskap ha en slik aggressiv oppkjøpsstrategi?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Vestres feilslåtte batterisatsing
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bør ikke la seg presse av særinteresser. Han bør heie på alt norsk næringsliv.
Konkurransetilsynets feilvurderinger
Det er antagelig ekstra god stemning på julebordene hos forlagene, mens det er kritisk evaluering av egne feilvurderinger som står på menyen hos Konkurransetilsynet.
Steng mobilen ute - slipp AI inn i klasserommet
Vi må skille mellom smarttelefoner som forstyrrer læreutbyttet i klasserommet og kunstig intelligens som øker konsentrasjonen og læreutbyttet, skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Når bærekraft ikke lønner seg
Bærekraftig business er ikke alltid lønnsomt. Det gjelder en rekke investeringer både i miljøtiltak og tiltak for å fremme sosiale målsetninger. Bedrifter er uansett forventet å gjøre grep for å fremme bærekraft, og skal forsøke å forene det med lønnsomhet. Men hvordan kan ledere forholde seg til dette uten å gå konkurs?
Oda + Mathem = sant
Oda og Mathem fusjonerer. Det er gode nyheter – av flere grunner, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Hva kan vi lære av Elon Musks fiasko med X?
Elon Musk er kjent som en visjonær og innovativ gründer som har revolusjonert flere bransjer med sine selskaper PayPal, Tesla, SpaceX og Neuralink. Men hans oppkjøp av Twitter og omdøpingen til X har vist seg å være en katastrofe for både ham selv og plattformen, skriver Tor W. Andreassen.
Slik kan forskning gi en bedre bybanedebatt
Vi bør begynne å lytte til hverandre så snart som mulig, skriver Ole Andreas Elvik Næss i Bergens Tidende.
Kåkånomics og faglig forlystelse
Årets høydepunkt for alle som har økonomi som lidenskap har denne uken funnet sted i Stavanger. Lekenhet og lyst gir nye innsikter, skriver Victor D. Norman i DN.
Kan kreativ bruk av bærekraftinformasjon brukes til å få meravkastning?
For en investor er det uansett verdt å merke seg at ESG-score på samme selskap varierer mye mellom de ulike ratingbyråer, skriver Finn Kinserdal i Kapital.
DNB gjør det igjen: Kritikkverdig rentepraksis og rekordresultat
Hvorfor er det ikke massiv flukt av kunder fra DNB til andre banker som er mer kundeorientert? NHH-professor Tor W. Andreassen stiller spørsmålet i Dagens Næringsliv.
Barnetrygden bør økes – og skattlegges
Vår anbefaling om økt barnetrygd vil halvere andelen barn som bor i fattigdom, samtidig som den ikke skaper fattigdomsfeller, skriver Kjell G. Salvanes og ekspertgruppen, som leverte sin utredning 17. oktober.
Hjemmekontoret – tre år etter pandemien
Når arbeidsplasser og arbeidsmarkedet opplever drastiske endringer — som da kvinner ble del av arbeidsstyrken, eller datateknologi blir dominerende — tar det vanligvis litt tid før forskere har data for å kunne se eventuelle effekter.
Hva krympet lønnsgapet – og hvorfor ble det ikke tettet?
Claudia Goldin er årets vinner av nobelprisen i økonomi. Hun får prisen for sitt arbeid for å bedre forstå kjønnsforskjellene i arbeidsdeltagelse og lønn.
KI-debattens tre fraksjoner
I debatten om kunstig intelligens (KI) står mye på spill, og sterke krefter står mot hverandre. Kampen om narrativet har presset frem tre grupperinger som alle ønsker å styre ordskiftet. Hvem som vinner, har stor betydning for oss alle, skriver Tor Wallin Andreassen.
Russell Brand kan bli gallionsfiguren vi ikke ønsker oss
Russell Brand kan bli gallionsfiguren vi ikke ønsker oss, skriver SNF-forsker Tellef Raabe, spaltist i Aftenposten.
Hvordan tjene mer på å selge mindre
Paradoksene står i kø når man begir seg inn i bærekraftig business. For det er vanskelig nok å tjene penger på å selge masseproduserte varer i høyt volum. Så hva skal man gjøre for å tjene like mye eller mer på å selge færre produkter, som varer lengre, er reparerbare og som kan gjenbrukes igjen og igjen?
Hva skjer nå med bonuspoengene, SAS?
Dersom SAS' bonusprogram settes i spill, betyr det at selskapet tar ut skilsmisse mot de mest lojale kundene – de som reiser mest. Man må tro at kundene reagerer på samme måte, skriver Tor W. Andreassen i DN.
Hvordan bruke KI-milliarden?
Regjeringen har bevilget én milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens (KI). Spørsmålet er hvordan vi best kan utnytte dette potensialet.
Tunnelsyn i plattformdirektivet
EU-kommisjonen skal nå regulere arbeid via digitale plattformer. Da er det synd at man har en mangelfull forståelse av denne delen av arbeidslivet, skriver Torstein Nesheim.
Mer åpenhet om politikere og aksjer er veien å gå
Hvis noen politikere virkelig ønsker å berike seg selv i aksjemarkedet, vil de nok heller gjøre det indirekte gjennom eierskap i andre selskap enn å kjøpe og selge børsnoterte aksjer personlig.
Nå er det full tillitskrise
Tilliten til politikerne svekkes, men pressen kan gjennom avsløringene styrke sin troverdighet, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.
Et arbeidsliv med kunstig intelligens
Virksomhetenes suksess med ChatGPT avhenger mye mer av innovasjonskulturen enn av selve teknologien. De innovative vil rykke fra de andre, skriver Tor W. Andreassen.