Forskertrio vant NHHs formidlingspris
Forskerne Siv R. Skard, Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen mottok i dag NHHs «Pris for fremragende formidling». Alle er knyttet til Centre for Sustainable Business.
Er ditt neste bygg laget av et gammelt skip?
I snart 100 år har vi laget ting for å kaste dem. For å brukes også, joda - men vi omgir oss stort sett med ting som ikke er designet for gjenbruk. Her trengs det en sirkulær revolusjon. Og nå starter heldigvis et stort løft for å transformere maritimt metall til fremtidens byggematerialer.
En sirkulær økonomi krever mange små og store månelandinger. Og det kan være krevende nok å gå fra smarttelefoner som verken lar seg reparere eller resirkulere til telefoner som gjør det, og for den del klær, møbler, TV-er og biler.
Men hva med de virkelig store produktene vi omgir oss med? Fergene. Tankskipene. Oljeplattformene. Kan slike massive installasjoner også gjøres mer sirkulære?
Vel, det skal vi finne ut. For i forrige uke fikk vi den gledelige nyheten at Norges forskningsråd tildelte såkalte Grønn Plattform-midler til et forsknings- og innovasjonsprosjekt på oppsirkulering av maritimt metall. Totalt deler forskningsrådet ut 573 millioner kroner fordelt på ni forsknings- og innovasjonsprosjekter som alle skal bidra til å utvikle klima- og miljøvennlige løsninger innenfor norsk næringsliv. Og det ene handler altså om etterlivet til fergene, tankskipene og oljeplattformene.
Fra resirkulering til oppsirkulering
Spoler vi et knapt tiår tilbake, startet denne historien med at den bergensbaserte arkitekten Fredrik Barth kikket utover havet fra Bergen. Han undret seg over hvorfor alt dette høykvalitetsstålet som skipene og oljeriggene våre er laget av, blir “nedsirkulert” til spiker og andre lavverdiprodukter.
Når bærekraft ikke lønner seg
Bærekraftig business er ikke alltid lønnsomt. Det gjelder en rekke investeringer både i miljøtiltak og tiltak for å fremme sosiale målsetninger. Bedrifter er uansett forventet å gjøre grep for å fremme bærekraft, og skal forsøke å forene det med lønnsomhet. Men hvordan kan ledere forholde seg til dette uten å gå konkurs?
Ja, du hørte rett: nedsirkulert. Det vil si en form for resirkulering hvor materialer eller komponenter gjøres om til noe av lavere verdi. For eksempel et skip som blir til en haug med spiker. Motsetningen - og i den sirkulære økonomien selve idealet, er såkalt “oppsirkulering”. Med andre ord en resirkulering hvor materialer eller komponenter opprettholdes på samme eller høyere verdi enn de hadde i utgangspunktet.
Ber Reitan Retail innføre radikale bærekraftstiltak
NHH-professor Siv Skard har tro på at REMA kan lykkes med nye konseptbutikker som skal hjelpe kunder til å handle mer bærekraftig.
Og derav oppsirkulering av maritimt metall til byggematerialer. For etterspørselen etter stål til byggebransjen er enormt. Til bærende konstruksjoner, til spunt og andre formål, og kravene til byggenæringen for å gjenbruke mer og bruke mindre jomfruelige ressurser øker stadig. Ikke minst skal CO2-avtrykket til byggebransjen betydelig ned, og da er stålet en av de store utslippskildene som må adresseres. Og nettopp her har oppsirkulert stål en svært betydelig fordel sammenlignet med jomfruelig stål, eller for den del gammelt stål som må smeltes om.
En sirkulær verdikjede for oppsirkulert stål?
Og der er startpunktet for forskningsrådsprosjektet som nå settes i gang. Forskningssenteret vårt ved NHH, Centre for Sustainable Business, er med i konsortiet, for å studere de sirkulære forretningsmodellene som må virkeliggjøres for at gamle skip kan bli til nye bygg. For det er jo ikke nok at bare én aktør bestemmer seg for noe slikt. Tvert imot må man lykkes med å skape en sirkulær verdikjede helt fra de som eier skipene og oljeplattformene, via de som avhender dem, de som videreforedler komponenter og materialer, via de som kan designe nye produkter av disse ressursene, og helt frem til de som skal bruke dem inn i nye bygg.
Ingen liten designfloke der, altså. For her må det samarbeides på tvers av flere ulike bransjer for å orkestrere nye forretningsmodeller som gjør det lønnsomt for alle parter å gå fra dagens lineære modell til en sirkulær modell hvor stålet får nytt liv. Og derfor er det ikke bare Fredrik Barth og hans arkitektkolleger, eller for den del bare NHH-forskerne, som står bak dette prosjektet.
Hvordan tjene mer på å selge mindre
Paradoksene står i kø når man begir seg inn i bærekraftig business. For det er vanskelig nok å tjene penger på å selge masseproduserte varer i høyt volum. Så hva skal man gjøre for å tjene like mye eller mer på å selge færre produkter, som varer lengre, er reparerbare og som kan gjenbrukes igjen og igjen?
I stedet har et formidabelt orkester av ulike aktører funnet sammen. Under ledelse av AF Offshore Decom, som har mye erfaring med dekommisjonering av store installasjoner, har en rekke aktører fra ulike bransjer forpliktet seg til denne sirkulære innovasjonsreisen. Maritime aktører som Equinor, Green Yards, finansinstitusjoner som DNB, byggebransjeaktører som Skanska, LAB, Bara, EGD og Statsbygg, offentlige aktører som Oslo Kommune og startups som Nordic Circles, er alle del av konsortiet som skal gjøre gamle skip til nye bygg.
Prosjektets kjerne ligger i utviklingen av bærekraftige forretningsmodeller som omfatter hele den sirkulære prosessen med å transformere maritimt stål til nye byggematerialer. Det går fra kontraktinngåelse til produksjon, og inkluderer også testing, resertifisering, samt å fremskaffe miljø- og klimarelatert dokumentasjon.
Krever ny teknologi
Hvert år produseres det store mengder avfall fra maritim industri, som ofte ender opp i destruktive prosesser uten effektiv gjenbruk av materialer. Dette fører til unødvendig miljøpåvirkning og ressurssløsing.
Ved å konvertere dette avfallet til bærekraftige byggematerialer, skal dette innovasjonsprosjektet finne løsninger som ikke bare reduserer avfallsmengden, men også bidrar til å minske miljøfotavtrykket både i håndteringen av utrangert maritimt metall og byggingen av nye bygg.
Teknologisk innovasjon står sentralt i denne overgangen. Nye og effektive metoder for demontering av maritimt avfall, behandlingsteknikker for å forvandle dette avfallet til brukbare materialer, og avanserte produksjonsprosesser vil være avgjørende. Og disse innovasjonsprosessene vil ha som mål ikke bare å minske ressurssløsingen fra maritim sektor, men også sikre en ny strøm av byggematerialer som holder like høy kvalitet som jomfruelige alternativer.
Er tiden for bærekraft og sirkularitet forbi?
Basal speiderlære forteller oss at man skal forlate leirplassen slik man finner den. Men hva skal man gjøre når leirplassen ser ut som et lite helvete allerede når man skal slå leir?
Sirkulær økonomi i praksis
Men hvordan lykkes med noe slikt i praksis? For fordelene ved en sirkulær økonomi er jo lette å forstå på tegnebrettet, men de kan jaggu være vanskelige å virkeliggjøre når kjøkkenet er fullt av kokker, og business as usual kanskje føles både enklere og billigere. Derfor er det viktig at denne typen innovasjon låser opp de forretningsmessige og miljømessige fordelene ved sirkulære prosesser. Ved å effektivt gjenbruke maritimt metall, kan avfallsmengdene reduseres, mens viktige ressurser spares heller enn å sløses. Dette kan igjen bidra til lavere CO2-utslipp, og dermed løse “Fit for 55”-utfordringene mange store bedrifter står overfor frem mot 2030.
Skal konsortiet lykkes med å gjøre lønnsom forretning av dette, vil prosjektet lede frem til en såkalt industriell symbiose med effektive og lønnsomme ressursstrømmer ikke bare på tvers av organisatoriske grenser, men sågar bransjegrenser. Det var nok vanskeligere å lande en rakett på månen enn å skape en sirkulær økonomi. Men foreløpig er økonomien vår langt fra sirkulær, selv for mindre og enklere produkter som klær, telefoner og vaskemaskiner. Vi trenger derfor sirkulær innovasjon i verdikjede etter verdikjede for å finne ut hvordan vi kan gå fra bruk og kast til bruk og bruk og bruk og atter bruk.
Hvil i fred, kjære bærekraftssjef?
Vi ser stadig selskaper med profilerte bærekraftssjefer som likevel havner i hardt bærekraftsvær. Er det på tide å la rollen dø? Det skriver Lars Jacob Tynes Pedersen, Sveinung Jørgensen og Svein Roger Selle.
Så om du bor ved kysten, kast et gløtt ut på skipene der ute. Kanskje jobber du i et kontorbygg som har bærende konstruksjoner som er oppsirkulert fra et av dem om noen år.
Innlegget var først publisert i Teknisk Ukeblad