Trump styrkes når mediene svekkes

Donald Trump_wikimedia_ Gage Skidmore,
70 prosent av demokrater har generell tillit til mediene, mens bare 14 prosent av republikanere har det. Medietillit er altså ekstremt polarisert, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten. Foto: Donald Trump fra talen på Turning Point Action Conference i 2023 (wikimedia, Gage Skidmore)
Innlegg

25. januar 2024 08:23

Trump styrkes når mediene svekkes

Valgkampen i USA viser at mediene er demokratisk infrastruktur, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.

I 2024 er det knyttet stor spenning til presidentvalget i USA. Republikanernes soleklare favoritt Donald Trump har i en årrekke markert seg som kritiker av etablerte medier. Dem omtaler han gjerne som «falske medier» eller «den sviktende (‘failing’) mediebransjen».

Trump har et reelt poeng med det sistnevnte. Amerikanske aviser mistet 66 prosent av opplaget sitt – både papir- og digitale abonnementer – mellom 1990 og 2022.

I tillegg mistet de 86 prosent av annonseinntektene sine mellom 2006 og 2022. Justert for inflasjon utgjør dette 62 milliarder dollar.

Både valgdekningen og valgresultatene i USA må sees i sammenheng med denne utviklingen.

Alvorlige konsekvenser

For at pressen skal kunne gjøre jobben sin, må journalister ha lønn, og aviser må være lønnsomme.

I perioden 2006 til 2020 mistet 57 prosent av amerikanske journalister jobben, og i 2023 ble det satt «en soleklar ny rekord» i journalistisk nedbemanning.

Foto Russell Brand. Av Flickr (Eva Rinaldi)

Russell Brand kan bli gallionsfiguren vi ikke ønsker oss

Russell Brand kan bli gallionsfiguren vi ikke ønsker oss, skriver SNF-forsker Tellef Raabe, spaltist i Aftenposten.

Nesten 3000 amerikanske aviser, primært lokale publikasjoner, gikk konkurs mellom 2005 og 2022.

Det vil si at en tredjedel av amerikanske aviser har forsvunnet på 17 år, og prognoser tilsier at ytterligere en tredjedel vil gå konkurs innen 2025.

Det betyr også at mer enn halvparten av amerikanske fylker mangler en lokalavis. Områdene omtales som nyhetsørkener.

Manglende dekning av lokale forhold bidrar til en følelse av politisk avmakt og øker avstanden til de såkalte kystelitene.

Lokal-TV, da?

En relevant innvending kunne vært at lokale TV-stasjoner er amerikaneres viktigste kilde til nyheter.

Utfordringen er at flertallet av disse – hele 185 kanaler – eies av Sinclair Inc. Medieselskapet er blitt omtalt som «det farligste selskapet folk flest aldri har hørt om». Redaksjonell uavhengighet er nærmest ikke-eksisterende.

En fagfellevurdert studie fra 2019 finner at Sinclair konsekvent har redusert lokal nyhetsdekning, rettet fokuset mot nasjonale debatter og dreid den ideologiske tonen i republikansk retning.

Det finnes eksempler på at lokale kommentatorer er blitt påkrevd å lese opp identiske manus med anti-media-budskap.

Satireshowet «Last Week Tonight with John Oliver» dekket Sinclair Inc. godt i 2017. Det er ikke uten grunn at mange amerikanere får nyheter fra komikere og komikk i nyhetene.

Partipresse og tillit

Det finnes dog eksempler på amerikanske aviser som økonomisk sett gjør det bra. The New York Times (NYT), The Washington Post (WP) og The Wall Street Journal (WSJ) kan i hovedsak vise til abonnements- og inntektsvekst de siste årene.

Erna Solberg på Høyres landsmøte i 2021 (flickr, Hans Kristian Thorbjørnsen)

Nå er det full tillitskrise

Tilliten til politikerne svekkes, men pressen kan gjennom avsløringene styrke sin troverdighet, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.

Omtrent halvparten av digitale abonnementsinntekter i USA går til disse tre avisene. Vinnerne tar (nesten) alt.

Nok en utfordring er at publikasjonene gjerne regnes som progressive og partiske, og at de i liten grad dekker lokale og regionale forhold. Dette kan forklare hvorfor bare 34 prosent av amerikanere har tillit til mediene.

Det vil si: 70 prosent av demokrater har generell tillit til mediene, mens bare 14 prosent av republikanere har det. Medietillit er altså ekstremt polarisert.

I Norge ble den såkalte partipressen avviklet gjennom 1980-tallet, noe som har bidratt til å øke den generelle tilliten til mediene.

I USA er inntrykket at partipressen er gjeldende. For eksempel viser en intern undersøkelse i NYT at 95 prosent av abonnentene identifiserer seg som demokrater eller uavhengige.

En nyere hendelse viser hvilke problematiske utslag dette kan få.

Debattredaktøren som fikk sparken

I et ruvelig essay i The Economist beskriver James Bennet hvordan han fikk sparken som debattredaktør i NYT som følge av å ha publisert et eksternt innsendt innlegg sommeren 2020.

Kort oppsummert var Bennet ansvarlig for at den republikanske senatoren Tom Cotton kom på trykk med en tekst som uttrykte støtte til å la militæret bistå politiet under Black lives matter-demonstrasjonene.

De aller fleste av de nesten 8000 demonstrasjonene den sommeren ble regnet som fredelige, men eksempler på innbrudd og vandalisme er det hundrevis av.

Tellef Raabe

Skatteutvalget forstår ikke mediesektoren

Det er arrogant å foreslå å fjerne den største tilskuddsordningen til en hel sektor basert på et så svakt kunnskapsgrunnlag, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.

I debattinnlegget var Cotton svært tydelig på at man måtte skille mellom «opprørere og plyndrere [og] fredelige, lovlydige demonstranter».

Således var ikke innlegget spesielt kontroversielt. Holdningene ble jo støttet av størsteparten av det republikanske partiet samt den valgte presidenten.

Likevel ble den publisistiske avgjørelsen møtt med massiv motstand i sosiale medier og ikke minst internt i New York Times.

Bennet – «en demokrat fra en familie av demokrater» – fikk sparken.

Uenighetsmangfold

Det kan finnes legitime argumenter mot Cottons innlegg. Likevel fremstår det som uhørt at debattredaktøren skulle miste jobben.

Bennet beskriver over 18.000 ord en utvikling hvor NYT har mistet interessen for ulike synspunkter, hvordan verdens mest kjente avis er blitt «en publikasjon hvor USAs progressive elite snakker med seg selv om et USA som ikke egentlig eksisterer».

Sett i sammenheng med konkursraset i lokalpressen er NYTs utvikling dypt problematisk. Mediedietten blir mer preget av saker som spiller på polariserende strenger.

Lesere, altså velgere, må ikke bare føle at de blir hørt: De må føle seg sett. USA er dermed et sørgelig syn for oss som er opptatt av liberale, demokratiske verdier.

Leirbålene sluknerplattformene fragmenteres, og «ytringsfrihet» brukes som brekkstang for ekstrem retorikk. Trumps julehilsen til sine meningsmotstandere ble avsluttet slik:

«MÅTTE DE RÅTNE I HELVETE.»

Innlegget ble publisert på Truth Social, som eies av Trump Media & Technology Group.

Demokratisk infrastruktur

Demokratiforskningen er nokså entydig i at velgere må ha sannferdig og tilgjengelig informasjon for å kunne bruke stemmeseddelen fornuftig.

Når lokalmediene dør ut og de største avisene tjener et liberalt publikum langs kystene, har man ikke nødvendige forutsetninger for gode demokratiske prosesser.

Tellef Raabe

Må måle medienes markedsandeler med nye metoder

VG leses av nesten halve befolkningen hver dag. Opplagstallet på cirka 300.000 eksemplarer gir da et misvisende bilde av eierskapskonsentrasjonen i mediemarkedet, skriver Tellef S. Raabe i DN.

Der Norge troner på førsteplass i verdens pressefrihetsindeks, ligger USA på 45. plass.

Utviklingen i USA viser at medier utgjør en demokratisk infrastruktur.

Det må ikke tas for gitt.

Innlegget var først publisert i Aftenposten 21. januar 2024

Bilde