Snart de «vanlige rikes» tur, eller?
Vi bør la være å kaste de «vanlige rike» under bussen i formuesskattedebatten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Gi mediene mer penger til å «grave» – folket vil betale
Samfunnet har stor nytte av avslørende, samfunnskritisk journalistikk og kan trenge mer slikt ressurskrevende arbeid enn det hver enkelt av oss velger å betale for.
Denne helgen arrangeres Skup-konferansen for gravende journalistikk, i regi av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Der vil norske journalister trolig motta velfortjent hyllest for sine mange avsløringer knyttet til aksjehandel og annet habilitetsrot.
Det er lett å konkludere med at alle avsløringene betyr at gravejournalistikken fungerer, men disse maktpersonene ville neppe oppført seg slik i utgangspunktet hvis de trodde de ville bli avslørt. Mange av dem fikk dessuten holde på i lang tid før sakene ble kjent, og hvem vet hva som ikke er avslørt ennå?
Vårt moderne demokrati er bygget på at velgerne skal velge de best egnede politikerne og partiene og bruke muligheten for gjenvalg som en slags gulrot til å få dem til å oppføre seg godt. Forskning viser tydelig at en velfungerende, kritisk presse er viktig for å holde politikerne ansvarlige.
Selv om journalister skulle være styrt av et indre driv om å avdekke snusk, er private medier underlagt krav om lønnsomhet. Forskning viser at gravejournalistikk ofte ikke er direkte lønnsomt i seg selv. Langvarige graveprosjekter er nemlig svært kostbare.
Gravejournalistikk kan likevel være veldig lønnsomt for samfunnet.
Nordmenn vil at Oljefondet skal stemme grønnere
Jeg spurte 3000 nordmenn. Tre av fire svarer at Oljefondet bør påvirke selskapene til å bli enda grønnere og stemme for at oljeselskaper som Shell skal kutte utslipp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Et enkelt eksempel viser hvordan frie markeder kan svikte i å gi samfunnet den gravejournalistikken vi egentlig vil ha:
Du og alle andre i landet har 100 kroner til å bruke enten på å kjøpe en avis som inneholder gravejournalistikk eller på å kjøpe tilgang til mer sport på tv. Hvis alle velger gravejournalistikk, betyr det at landet totalt betaler cirka 500 millioner kroner for gravejournalistikk. Hva hvis akkurat du dropper å betale? Da får du se sport på tv og landet får cirka like mye gravejournalistikk.
Hvis alle tenker slik ender vi opp med at ingen vil betale for gravejournalistikk, selv om alle egentlig ville foretrukket at alle betalte.
Jeg gjennomførte en undersøkelse blant et utvalg på 3000 representative nordmenn for å undersøke om befolkningen mener at Norge i større grad bør løse denne markedssvikten ved å støtte gravejournalistikk direkte:
- Et flertall av befolkningen ønsker å betale 150 kroner mer i skatt for å finansiere gravejournalistikk hos NRK.
- En del er skeptiske til at NRK klarer å holde seg politisk nøytral.
- 58 prosent foretrekker dermed at vi gir private mediebedrifter subsidier for å drive gravejournalistikk i stedet for å gi mer penger til NRK.
Men man er ikke nødt til å øke den samlede støtten for å få mer gravejournalistikk. Det går også an å endre dagens prioriteringer. I min spørreundersøkelse svarer over 60 prosent at politikerne bør gi NRK klarere retningslinjer om å bruke mer av ressursene sine på gravejournalistikk.
Trenger hjelp og støtte
Statsstøtte til å forurense, på opptil 1,7 mill. årlig per ansatt? Regjeringen trenger hjelp og støtte når den nå forsøker å kutte litt i statsstøtten som skal hindre klimakvotene i å virke, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
I 2022 brukte NRK 216 millioner kroner på sportsrettigheter, noe som er cirka det samme som de samlede lønnskostnadene til DN og E24. NRK brukte samme år hele 467 millioner kroner på å kjøpe norsk medieinnhold. Denne pengebruken er først og fremst verdifull for de som faktisk ønsker å se på sport og underholdning, selv om det også har en egenverdi at slikt er tilgjengelig for de som ikke har råd til å betale. Men da vil økonomer gjerne påpeke at det er mer målrettet å gi de fattige penger direkte, og så kan de bruke pengene på å se sport eller underholdning – hvis de vil.
NRK finansieres med mer enn syv milliarder kroner skattekroner årlig. Om man for eksempel tar én prosent av dette beløpet og fordeler på fire av landets øvrige redaksjoner, kan hver av disse ansette rundt 15 gravejournalister på fulltid.
Hvis politikere og næringslivsledere vet at det i ulike mediehus til enhver tid sitter 60 journalister som bruker all sin tid på å undersøke alt de foretar seg, blir det gjerne mindre fristende for dem å tøye grensene.
En slik ordning må utformes nøye for å sikre at støtten faktisk går til gravejournalistikk. Men myndighetene lager jo allerede kontrakter for leveranse av andre offentlige goder til private aktører. Så lenge man klarer å finne et mål på hva som er gravejournalistikk, kan man gjøre det samme på dette området.
For å få vedtatt noe slikt er man avhengige av politisk støtte, og man kan spørre seg om politikerne nødvendigvis ønsker seg enda flere journalister som graver rundt i alt de holder på med.
Behold «skitne» aksjer hvis du bryr deg om klimaet
Selger du dine forurensende aksjer fordi du vil tjene mer penger eller fordi du vil hjelpe klimaet? Uansett: Du bør heller beholde dem, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
Ps! For å få en pekepinn på hvor man bør grave mer, spurte jeg alle de 3000 nordmennene om råd og vink. Mange ønsker enda mer graving om politikere og habilitet, men det er også mange spesifikke ønsker om å undersøke alt fra Jens Christian Hauges roller til doping i norsk idrett. Interesserte journalister kan ta kontakt for å få hele listen. Gratis.