Heller enn tradisjonell industri bør vi satse på kunnskapsbaserte tjenester, skriver Tor W. Andreassen i BT.
I en artikkel i Bergens Tidende 23. februar fremhever Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd, et kritisk spørsmål: Risikerer Vestland å bli Norges rustbelte?
Jeg støtter fullt ut Nilsens ambisjoner om å skape nye arbeidsplasser og fremme en grønn industriell revolusjon, samt den medfølgende velferdsøkningen. Likevel mener jeg at løsningen ikke nødvendigvis ligger i økt energitilgang for industriell vekst.
Vestlandsregionen, som Norges nest største økonomiske bidragsyter i 2023, er kjent for sin kompetente arbeidsstyrke. Dens økonomi, dominert av generiske varer og naturbaserte ressurser, står imidlertid overfor en sårbarhet styrt av globale markedspriser og valutakurser.
Dette setter regionen i fare for å følge et «rustbelte»-scenario, der den ikke klarer å omstille seg fra tradisjonell produksjon til innovativ virksomhet.
Regionen, med Bergen i spissen, har potensial til å speile innovasjonskraften i byer som Seattle, San Francisco og Boston, kjent for sine teknologiske nyvinninger og akademiske ekspertise.
Vi bør, istedenfor å investere ytterligere i tradisjonell industri, klatre oppover verdikjeden ved å satse på kunnskapsbaserte tjenester hvor vi selv kan definere prisen.
Forestill et Vestland hvor ledende bedrifter som Mowi, Equinor, Hydro, og Kongsberg Gruppen ikke bare anvender, men også bidrar til utviklingen av kunstig intelligens, generativ KI og digitale tvillinger i samarbeid med forskere fra Universitetet i Bergen eller Norges Handelshøyskole.
Dette kan løse komplekse utfordringer innenfor bærekraft og effektivitet. Videre kan nye oppstartsselskaper, inspirert av Høgskulen på Vestlandets innovative miljø, revolusjonere sektorer som energi, akvakultur og turisme.
For å realisere dette potensialet kreves en felles innsats. Både Vestland fylkeskommune og Bergen kommune kan fremme tverrkommunalt samarbeid og tilby nødvendig støtte for innovasjon.
Næringslivet må være åpent for forskning og utvikling, mens akademiske institusjoner må fortsette å levere toppforskning og utdanning. Ambisjonen er tydelig: å transformere Vestlandsregionen til et fyrtårn for teknologisk og innovativ vekst, langt utover landets grenser.
Ved å ta til seg denne visjonen kan Vestlandet unngå rust og sikre sin posisjon i en fremtidig økonomi som verdsetter kunnskap og innovasjon på linje med naturressurser.
Dette representerer ikke bare en mulighet for økonomisk utvikling, men også for et samfunn rustet for en bærekraftig fremtid basert mer på data og kunstig intelligens enn på tradisjonelle ressurser og naturbaserte ressurser.
Innlegget var først publisert i Bergens Tidende 1. mars 2024.