Vi har råd til å vente – det er problemet
«Landet som ble for rikt» eller «Vårt rike land»? Debatten dreier seg om fortellinger, ikke målbar konkurranseevne.
«Landet som ble for rikt» eller «Vårt rike land»? Debatten dreier seg om fortellinger, ikke målbar konkurranseevne.
Amediastiftelsen sitt kjøp av Aschehoug kan gi forlaget meir stabilt eigarskap. Men no er forlaget avhengig av korleis styret vert vald og kven som får plass der.
De som bruker KI mest akkurat nå, er studentene. Det de forteller oss, burde bekymre oss alle.
Mange ledere er mer opptatt av «det store gjennombruddet» enn av systematisk forbedring av driften. Men operasjonell innovasjon er undervurdert.
For første gang skal journalister få tilgang til informasjon om hvor de store multinasjonale selskapene tjener pengene sine og betaler skatt.
Politikernes løfte om lavere strømpris her enn i andre land lokker datasentrene hit – og øker strømforbruket. Hvis dyr kraftutbygging blir eneste respons, lager vi et subsidiesluk.
Vi står overfor et grunnleggende spørsmål: hvordan kan vi vite at studentene har lært det vitnemålet deres påstår at de kan?
Netflix hadde 97 milliarder seertimer i årets første halvår. Likevel falt aksjen etter kvartalsrapporten. Det illustrerer en grunnleggende utfordring i strømmeøkonomien.
Konsulenthusene regner på effektene av kunstig intelligens, men forveksler teoretisk tidsbesparelse med reell økonomisk vekst. Teknologisk ønsketenkning må erstattes av nøktern realisme.
Målet om lave kraftpriser kombinert med stor etterspørsel etter kraft til datasentre, kan ende med nedbygging av naturen og årlige subsidier på fem milliarder bare til ett, stort datasenter.
Smigrende KI-modeller kan lede riktig galt av sted, skriver NHH-rektor i DN.
Eg fortalte somme eg kjente om møtet med Sándor Kocsis, men sidan gjekk det heile i gløymeboka ‒ fram til fotball-VM i år.
Veibruksavgiften bør gjenspeile bruken av veien, ikke hva slags drivstoff bilen går på. Før den gjeninnføres, må den oppdateres.
Befolkningen lever lenger enn noen gang. Likevel finnes ingen koordinert nasjonal plan.
Norge gir skattefradrag kun til forskning som mislykkes, ikke til forskning som lykkes. Det bør det bli slutt på.
Selskaper som kuttet folk og satset på KI, henter nå ansatte tilbake.
Telenor skylder børsfallet på urolige markeder. Men markedet straffer selskapet hardere enn børsen for øvrig, fordi selskapet ikke oppfattes som innovativt.
Akademisk ytringsfrihet handler ikke bare om hva man formelt har lov til å si. Den handler også om hva man i praksis tør å si.
Bruken av smidig produktorganisering er ikke lenger et eksperiment, disse prinsippene er langt på vei dominerende.
NHHs redelighetsutvalg uttaler at Jøril Mæland og Karin Thorburn bare har vært «upresise». Det undergraver NHHs posisjon som akademisk institusjon.
Små nasjoner som Norge må gripe til de eneste våpnene vi har når militærmakt ikke er nok.
Private eiere bygger bedrifter, og skaper med dét arbeidsplasser, kompetansemiljøer og skatteinntekter for fellesskapet. Formuesskatten må debatteres ut fra hva den gjør med dette.
Prinsippet om lik lønn for likt arbeid har eksistert lenge, men hva hjelper det når ansatte ikke har nok informasjon til å vite om de faktisk blir urettferdig behandlet.
17. juni kom OECD med sin årlige rapport om Norge: inflasjonen er for høy, produktivitetsveksten for lav, og den offentlige pengebruken har vokst uavbrutt i to tiår.
Den globale minsteskatten skulle begrense overskuddsflytting. Men for mange selskaper er den først og fremst blitt noe annet: et nytt og komplisert rapporteringssystem.
Norge trenger å styrke innovasjonskraften. En eier som kontrollerer en tredjedel av Oslo børs, kan ikke overlate den oppgaven til andre.
Hvis skarp faglig kritikk skal være et problem, svekker vi kvaliteten på forskningen, gjør debatten dårligere og får svakere beslutningsgrunnlag i samfunnet.
Økokrims «prisliste» for korrupsjon virker neppe uten et system rundt seg: grundig etterforskning, samarbeid med etterforskere utenlands og reell rettslig vurdering og konklusjon.
Studenter i USA buer når næringslivsledere hyller kunstig intelligens (AI). Det handler ikke om at de er teknologifiendtlige.
Motstanden mot normprisene skyldes ikke grove sjablonger, men at de integrerte havbruksselskapene taper på å få fisken sin verdsatt til markedspris.
Magne Mogstad og Torfinn Harding konkluderer med at vi bør skaffe utslippsreduksjoner i andre land heller enn i Norge hvis tiltak her er dyrere enn den europeiske kvoteprisen.
Ett ord var nok: «Banken skal ellers bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting», lød det Gjedrem-utvalgets innstilling. I Stortingets vedtak var ett av ordene strøket.
Kunstig intelligens stjeler fra oss og svekker det som en gang var et levende språk, skriver Margrete Cardona i BT.
I norsk politikk framstår «prosjektet» ofte som standardsvaret på samfunnsutfordringer. Dette synet trenger å utfordres.
Norgespris har økt forbruket. Vi finner at det gir høyere strømpris for andre kunder, hovedsakelig i de dyreste timene.
Den største risikoen for uavhengige tilsyn er ikke nødvendigvis korrupsjon. Den kan ligge i lovlige møter, faglige nettverk og uformelle signaler som aldri blir synlige.
Hvis Stortinget vil ha et effektivt skattesystem som likebehandler store og små havbruksselskaper, bør systemet med normpriser opprettholdes.
Tilpasningen skjer gradvis: Bedrifter strammer inn, investeringer utsettes, likviditet holdes tilbake og eiere planlegger seg forbi skatten. Med tiden kan konsekvensene bli store.
Gjærde ser en institusjon som er avslørt, men i bunn og grunn intakt. Jeg ser en institusjon som må omstille seg raskere enn den er innrettet for å gjøre.
Store deler av statens digitaliseringsarbeid styres etter prosjektlogikken, men denne utfordres nå av en modell basert på mer varige produktteam med relativt mye autonomi.
KI leser «heart attack» som [heart] [attack], men «hjerteinfarkt» leser den som [h][jer][te][inf][arkt]. Er det rart det blir visvas når den skal gjette seg frem til riktig svar på det du spør om?
Poenget med vårt varsel etter formuesskattedebatten med Jøril Mæland og Karin Thorburn var ikke å begrense ytringsfrihet eller skjerme vår forskning mot kritikk.
Minimalistisk estetikk og ryddige hjem er blitt tegn på bærekraftig livsstil. Det er en misforståelse som kan drive frem mer forbruk, skriver Aruna Tatavarthy i Aftenposten.
I 2026 er det risiko for at flere forstyrrelser treffer samtidig og kan utløse et av de største sjokkene for global skipsfart i moderne tid.
Akademiske institusjoner må legge til rette for et godt og trygt arbeidsmiljø uten å innskrenke ytringsfriheten.
Norge teller oppstartsbedrifter. Europa teller vekst. Resultatet ser vi av listen FT1000, der norske selskaper knapt finnes.
At kunstig intelligens kan bygge en finansmodell på få minutter, er ikke et argument for å utdanne færre økonomer. Det er et argument for å utdanne dem annerledes.
En partssammensatt gruppe har nå ferdigstilt arbeidet om regulering av innleie av selvstendige konsulenter. Gruppen ser ut til å unnlate å svare på oppdraget, og vegrer seg for å trekke en konklusjon, skriver Torstein Nesheim.
Kjernekraft fremstår i Norge som en teknologi med høye kostnader, lav bedriftsøkonomisk lønnsomhet, begrenset samfunnsøkonomisk merverdi og liten relevans for utfordringene de neste to tiårene.
Veiavgiftsreduksjon burde bety at vi vil ha mindre vei og mer veibruk. Det vil vi vel ikke?
Innleggsforfatteren har ikke påstått at kommunene selger kraft til under markedspris til datasentre, slik Stinessen og Lund synes å hevde.
Norske ledere elsker å snakke om innovasjon. Altfor ofte nevner de digitalisering. Det er en dårlig analyse av hva som faktisk skaper verdi i markedet.
Et oppkjøp i 2015 endret markedet for dagligvarer i Norge: Da fikk Coop kjøpe Ica Norge. Reparasjon av den skaden på konkurransen pågår, men er mye vanskeligere enn forebygging.
Mange virksomheter fortsetter å utforme KI-opplæringen som om problemet er at de eldre ikke henger med.
Dagens ordning med konsesjonskraft bremser lønnsom utbygging av vannkraft, øker kraftforbruket og bidrar til overetablering av datasentre i kraftkommuner.
Fire av verdens viktigste sentralbanker setter renten denne uken. Men inflasjonen bestemmes ikke bare av dem, skriver Gernot Doppelhofer i DN.
Mens spenningene øker rundt Hormuzstredet, står Europa og Norge overfor risiko for forstyrrelser i energi- og skipsfartslinjer. Virkningene kan til slutt nå inn i hverdagen til vanlige nordmenn.
Å integrere KI er ikke det samme som å installere en ny printer. Her er tre gode råd, skriver NHH-forskere i Bergens Tidende.
Kunnskapsdepartementet signaliserer at språk ikke er relevant for arbeidslivet. Det er vanskelig å forstå, skriver Beate Sandvei og Victoria Schrøder.
Norske virksomheter integrerer nå kunstig intelligens i prising, kredittvurdering og risikostyring i høyt tempo. I frykt for å falle bakpå, har mange begynt å løpe i feil retning.
Når regjeringa no vil evaluere doktorgradsutdanninga, burde perspektivet vore breiare. Det er for smått å sjå på direkte arbeidslivsrelevans for norskutdanna doktorgradskandidatar.
Kunstig intelligens gjør konsulenten bedre. Flere transaksjoner sjekkes. Flere scenarioer analyseres. Resultatet er mer verdifullt – ikke mindre.
Land med høy ulikhet har i gjennomsnitt høyere konkurransevilje i befolkningen, mens land med lavere ulikhet har lavere konkurransevilje, viser ny studie.
Norske toppledere omtaler kunstig intelligens som et vendepunkt for produktivitet og verdiskaping. Likevel dukker en merkelig refleks opp så snart teknologien tas i bruk hos leverandører: «Da må prisen ned».
Med en enkel KI‑prompt fikk jeg endret beløpet på en kvittering fra 395 til 795 kroner uten at jeg kunne se forskjell på originalen og den manipulerte.
Vår vurdering er at debatten har beveget seg utover det som kan karakteriseres som en normal offentlig fagdebatt, skriver to NHH-professorer.
Da OpenAI nylig fortalte at selskapet vil bygge annonser inn i ChatGPT-samtaler, sa jeg opp abonnementet samme dag.
De som tror på en utslippsfri verden i 2050, er neppe flere enn dem som tror på julenissen, skriver Rögnvaldur Hannesson i Document.no.
På et fagseminar sier en kollega at hun «endelig fikk skrevet» en vanskelig innledning. På én kveld, ikke tre uker. Hun sier det litt lavt, fordi hun vet hva som kommer: «Brukte du KI?»
Jo, det er de med høyest inntekt som tjener mest på norgespris, skriver Isabel Hovdahl og Maren H. Hedne i Aftenposten.
Hvis utslippskutt ikke skulle koste mer enn kvoteprisen, ville nesten ingenting bli gjort i Norge. Vi er for rike, og kuttkostnadene per tonn CO2 er for høye.
Norge investerer tungt i forskning og teknologi, men uttellingen er svak. Problemet er ikke mangel på kompetanse, men en systematisk skjevhet i hva vi belønner: invensjon fremfor innovasjon.
Norge er neppe tjent med en massiv økning av kraftproduksjonen, skriver Lars Sørgard i DN.
Å følge med på innsiderne kan ha noe for seg, men da må man handle raskt, ikke vente til etter at Finansavisen har hatt sin helgeomtale.
Konklusjonene om norgespris kommer for tidlig – før analysene.
13. januar tilbød Energidepartementet 19 oljeselskaper andeler i 57 utvinningstillatelser. Mens det fremstilles som handlekraft, treffer det ikke tidsvinduet for de utfordringen olje og leverandørindustrien og Norge står overfor.
Fremtidens samfunn vil trenge mennesker som kan tenke uavhengig av KI, og slik bøye den etter sin vilje.
NHO Årskonferanse viste at Norge forstår alvoret i geopolitikk, sikkerhet og omstilling. Problemet er ikke innsikt, men tempo. Avstanden mellom det vi sier og det vi gjør er nå blitt målbar.
Ikke regnefeil, nei, men modellfeil: Våre NHH-kolleger forutsetter bort mye av det sentrale i formuesskattedebatten, som gründeres investeringsincentiver og unoterte selskapers likviditetsbelastning.
Flertallet av norske medarbeidere blir overvåket elektronisk. Og det er ofte fristende for ledere å innføre flere og mer avanserte overvåkingstiltak. Men innfører de overvåking feil, risikerer en å miste den mest verdifulle ressursen: de ansatte.
Lakseskatten utgjør under en halv milliard kroner for 2024, en brøkdel av anslagene før skatten ble innført. Våre masterstudenter avdekker omfattende omorganisering og tilpasning hos oppdretterne.
Jo, det er de med høyest inntekt som tjener mest på norgespris.
Sissener frykter ikke ulikhet, men det gjør nordmenn flest, skriver Morten Nyborg Støstad i E24.
Førjulshandelen avslører et ubehagelig gap mellom hva butikkene sier og gjør, og hva kundene faktisk opplever.
Nicolai Tangen og «pengelandslaget» leverer gode resultater, viser vår evaluering: Aktiv forvaltning har gitt Oljefondet gevinster på 400 mrd. Mer enn halvparten skriver seg fra de siste fire årene.
Martin Bech Holtes forslag om økt eiendomsskatt vil påføre dagens boligeiere betydelige kostnader.
Norske bedrifter utvikler løsninger som fungerer strålende på hjemmebane, men produktene når sjelden nye markeder eller skaper vekst.
Norsk varehandel skal igjen toppe salgsåret med Black Friday. Kampanjene minner oss om én ting: Prisminnet er kort.
Vi blendes ofte av drømmen om de store, transformative innovasjoner. Men den virkelige veksten ligger rett foran nesen på oss.
Konsulentkaoset er reelt, og regjeringen har ikke prioritert å rydde opp.
For noen kan kunstig intelligens være den eneste formen for støtte de føler seg trygge nok til å bruke. Å avvise teknologien helt kan derfor bety at færre får den hjelpen de trenger.
Når det hevdes at «språkmodeller ikke hører hjemme i kunnskapsarbeid», blir man nesten slått i bakken.
Petroleumsnæringens miljøavgifter synes å være oppe til ny vurdering i Energidepartementet. Det er på høy tid.
Norske mobilkunder får allerede mindre «value for money» kunder i resten av Norden. Enda svakere konkurranse blir skadelig for kundene, skriver Lars Sørgard i DN.
Matprisene øker raskere enn prisveksten ellers i økonomien. Spørsmålet er hvordan balansen mellom nødvendige priser og mulige marginer faktisk ser ut.
Styrer med representanter fra ansatte har færre kvinner enn styrer uten ansatte, skriver NHH-professor Astrid Kunze i DN.
Kunstig intelligens endrer allerede hvordan vi jobber – enten ledelsen vet det eller ikke. De som venter på neste lederseminar for å forstå teknologien, risikerer å oppdage at virksomheten allerede er blitt forbigått.
Skatteetatens momskrav mot VG+ på en halv milliard kroner berører kjernen av momsfritaket for deler av mediemarkedet. Liker vi alternativet?
Det er et paradoks som sier mye om norsk innovasjonspolitikk: Store ord om framtiden, men liten vilje til å endre systemet som skal skape den, skriver Bram Timmermans.
Digitale handleassistenter med kunstig intelligens kan gjøre markedet for dagligvarer mer transparent – og forbrukerne mektigere.