Formuesskatten truer morgendagens arbeidsplasser
Tilpasningen skjer gradvis: Bedrifter strammer inn, investeringer utsettes, likviditet holdes tilbake og eiere planlegger seg forbi skatten. Med tiden kan konsekvensene bli store.
Arkiv
Avslører KI i akademia et brukket system?
Gjærde ser en institusjon som er avslørt, men i bunn og grunn intakt. Jeg ser en institusjon som må omstille seg raskere enn den er innrettet for å gjøre.
Statens prosjektmodell er laget for broer og motorveier, men står ikke i veien for mer smidig produktorganisering
Store deler av statens digitaliseringsarbeid styres etter prosjektlogikken, men denne utfordres nå av en modell basert på mer varige produktteam med relativt mye autonomi.
Den veltalende løgneren
KI leser «heart attack» som [heart] [attack], men «hjerteinfarkt» leser den som [h][jer][te][inf][arkt]. Er det rart det blir visvas når den skal gjette seg frem til riktig svar på det du spør om?
Ytringsfrihet og ytringskultur
Poenget med vårt varsel etter formuesskattedebatten med Jøril Mæland og Karin Thorburn var ikke å begrense ytringsfrihet eller skjerme vår forskning mot kritikk.
Fellen ved minimalistisk estetikk
Minimalistisk estetikk og ryddige hjem er blitt tegn på bærekraftig livsstil. Det er en misforståelse som kan drive frem mer forbruk, skriver Aruna Tatavarthy i Aftenposten.
En alvorlig energikrise er i emning
I 2026 er det risiko for at flere forstyrrelser treffer samtidig og kan utløse et av de største sjokkene for global skipsfart i moderne tid.
Når klager blir virkemiddel
Akademiske institusjoner må legge til rette for et godt og trygt arbeidsmiljø uten å innskrenke ytringsfriheten.
Slutt å telle «start-ups»
Norge teller oppstartsbedrifter. Europa teller vekst. Resultatet ser vi av listen FT1000, der norske selskaper knapt finnes.
Problemet er ikke for mange økonomer
At kunstig intelligens kan bygge en finansmodell på få minutter, er ikke et argument for å utdanne færre økonomer. Det er et argument for å utdanne dem annerledes.
Konsulentkaoset – en lang dags ferd mot natt
En partssammensatt gruppe har nå ferdigstilt arbeidet om regulering av innleie av selvstendige konsulenter. Gruppen ser ut til å unnlate å svare på oppdraget, og vegrer seg for å trekke en konklusjon, skriver Torstein Nesheim.
Kjernekraft i Norge: økonomi, timing og handlingsrom
Kjernekraft fremstår i Norge som en teknologi med høye kostnader, lav bedriftsøkonomisk lønnsomhet, begrenset samfunnsøkonomisk merverdi og liten relevans for utfordringene de neste to tiårene.
Veiavgiftskuttet: Støtte uten kostnad?
Veiavgiftsreduksjon burde bety at vi vil ha mindre vei og mer veibruk. Det vil vi vel ikke?
Konsesjonskraft og det grønne skiftet
Innleggsforfatteren har ikke påstått at kommunene selger kraft til under markedspris til datasentre, slik Stinessen og Lund synes å hevde.
Norsk innovasjonsindeks 2026: Hva kan ledere lære?
Norske ledere elsker å snakke om innovasjon. Altfor ofte nevner de digitalisering. Det er en dårlig analyse av hva som faktisk skaper verdi i markedet.
Konkurransen i dagligvare ble avgjort for ti år siden
Et oppkjøp i 2015 endret markedet for dagligvarer i Norge: Da fikk Coop kjøpe Ica Norge. Reparasjon av den skaden på konkurransen pågår, men er mye vanskeligere enn forebygging.
KI bryr seg ikke om alder
Mange virksomheter fortsetter å utforme KI-opplæringen som om problemet er at de eldre ikke henger med.
Konsesjonskraft forsterker knappheten på kraft
Dagens ordning med konsesjonskraft bremser lønnsom utbygging av vannkraft, øker kraftforbruket og bidrar til overetablering av datasentre i kraftkommuner.
Sentralbankenes superuke
Fire av verdens viktigste sentralbanker setter renten denne uken. Men inflasjonen bestemmes ikke bare av dem, skriver Gernot Doppelhofer i DN.
Hva vil en stenging av Hormuzstredet bety for Europa og Norge?
Mens spenningene øker rundt Hormuzstredet, står Europa og Norge overfor risiko for forstyrrelser i energi- og skipsfartslinjer. Virkningene kan til slutt nå inn i hverdagen til vanlige nordmenn.
KI: Den nye kollegaen som gjør deg utbrent
Å integrere KI er ikke det samme som å installere en ny printer. Her er tre gode råd, skriver NHH-forskere i Bergens Tidende.
Feil prioritering i feil tid
Kunnskapsdepartementet signaliserer at språk ikke er relevant for arbeidslivet. Det er vanskelig å forstå, skriver Beate Sandvei og Victoria Schrøder.
AI-kappløpet – sprint eller orienteringsløp?
Norske virksomheter integrerer nå kunstig intelligens i prising, kredittvurdering og risikostyring i høyt tempo. I frykt for å falle bakpå, har mange begynt å løpe i feil retning.
Forskarutdanning kan ikkje målast innanfor landegrensene
Når regjeringa no vil evaluere doktorgradsutdanninga, burde perspektivet vore breiare. Det er for smått å sjå på direkte arbeidslivsrelevans for norskutdanna doktorgradskandidatar.
KI-rabatt på konsulenter løser feil problem
Kunstig intelligens gjør konsulenten bedre. Flere transaksjoner sjekkes. Flere scenarioer analyseres. Resultatet er mer verdifullt – ikke mindre.
Nordmenn er blant de minst konkurransevillige i verden
Land med høy ulikhet har i gjennomsnitt høyere konkurransevilje i befolkningen, mens land med lavere ulikhet har lavere konkurransevilje, viser ny studie.
Hvorfor kravet om KI-rabatt er ulogisk
Norske toppledere omtaler kunstig intelligens som et vendepunkt for produktivitet og verdiskaping. Likevel dukker en merkelig refleks opp så snart teknologien tas i bruk hos leverandører: «Da må prisen ned».
Hva er en kvittering verdt i 2026?
Med en enkel KI‑prompt fikk jeg endret beløpet på en kvittering fra 395 til 795 kroner uten at jeg kunne se forskjell på originalen og den manipulerte.
Formuesskatt og varsling
Vår vurdering er at debatten har beveget seg utover det som kan karakteriseres som en normal offentlig fagdebatt, skriver to NHH-professorer.
Annonser i ChatGPT? Nei takk.
Da OpenAI nylig fortalte at selskapet vil bygge annonser inn i ChatGPT-samtaler, sa jeg opp abonnementet samme dag.
Det glade klimavanvidd
De som tror på en utslippsfri verden i 2050, er neppe flere enn dem som tror på julenissen, skriver Rögnvaldur Hannesson i Document.no.
Hvorfor blir det mistenkelig når arbeidet går raskere?
På et fagseminar sier en kollega at hun «endelig fikk skrevet» en vanskelig innledning. På én kveld, ikke tre uker. Hun sier det litt lavt, fordi hun vet hva som kommer: «Brukte du KI?»
Aasland snakker usant om norgespris
Jo, det er de med høyest inntekt som tjener mest på norgespris, skriver Isabel Hovdahl og Maren H. Hedne i Aftenposten.
Ikke grønn sløsing straks klimakuttene koster mer enn kvotepris
Hvis utslippskutt ikke skulle koste mer enn kvoteprisen, ville nesten ingenting bli gjort i Norge. Vi er for rike, og kuttkostnadene per tonn CO2 er for høye.
Norge finner opp – men får for lite til å virke
Norge investerer tungt i forskning og teknologi, men uttellingen er svak. Problemet er ikke mangel på kompetanse, men en systematisk skjevhet i hva vi belønner: invensjon fremfor innovasjon.
Overdriver «energikrise»
Norge er neppe tjent med en massiv økning av kraftproduksjonen, skriver Lars Sørgard i DN.
Banker virkelig Finansavisens innsideportefølje børsen?
Å følge med på innsiderne kan ha noe for seg, men da må man handle raskt, ikke vente til etter at Finansavisen har hatt sin helgeomtale.
Konkluderer for tidlig om norgespris
Konklusjonene om norgespris kommer for tidlig – før analysene.
Hvorfor ny utvinning ikke løser 2030-krisen
13. januar tilbød Energidepartementet 19 oljeselskaper andeler i 57 utvinningstillatelser. Mens det fremstilles som handlekraft, treffer det ikke tidsvinduet for de utfordringen olje og leverandørindustrien og Norge står overfor.
Selv når vi skal bruke KI, er menneskelig kunnskap uunnværlig
Fremtidens samfunn vil trenge mennesker som kan tenke uavhengig av KI, og slik bøye den etter sin vilje.
2030 kommer for fort – fordi Norge går for sakte
NHO Årskonferanse viste at Norge forstår alvoret i geopolitikk, sikkerhet og omstilling. Problemet er ikke innsikt, men tempo. Avstanden mellom det vi sier og det vi gjør er nå blitt målbar.
«Regnefeilen» som var en modellfeil
Ikke regnefeil, nei, men modellfeil: Våre NHH-kolleger forutsetter bort mye av det sentrale i formuesskattedebatten, som gründeres investeringsincentiver og unoterte selskapers likviditetsbelastning.
Hei sjef, pass på hva du passer på!
Flertallet av norske medarbeidere blir overvåket elektronisk. Og det er ofte fristende for ledere å innføre flere og mer avanserte overvåkingstiltak. Men innfører de overvåking feil, risikerer en å miste den mest verdifulle ressursen: de ansatte.
Lakseskatten forsvant
Lakseskatten utgjør under en halv milliard kroner for 2024, en brøkdel av anslagene før skatten ble innført. Våre masterstudenter avdekker omfattende omorganisering og tilpasning hos oppdretterne.
Aasland snakker usant om norgespris
Jo, det er de med høyest inntekt som tjener mest på norgespris.
Uvanlig syn får uvanlig stor plass
Sissener frykter ikke ulikhet, men det gjør nordmenn flest, skriver Morten Nyborg Støstad i E24.
Smilefjesene lurer både kunder og butikksjefer
Førjulshandelen avslører et ubehagelig gap mellom hva butikkene sier og gjør, og hva kundene faktisk opplever.
Pengelandslaget fortsetter å levere
Nicolai Tangen og «pengelandslaget» leverer gode resultater, viser vår evaluering: Aktiv forvaltning har gitt Oljefondet gevinster på 400 mrd. Mer enn halvparten skriver seg fra de siste fire årene.
Økt eiendomsskatt? Gjerne, men helst i fremtiden!
Martin Bech Holtes forslag om økt eiendomsskatt vil påføre dagens boligeiere betydelige kostnader.
Vi innoverer, men bygger ikke løsninger som vokser
Norske bedrifter utvikler løsninger som fungerer strålende på hjemmebane, men produktene når sjelden nye markeder eller skaper vekst.
Priser – er vi for nærsynte?
Norsk varehandel skal igjen toppe salgsåret med Black Friday. Kampanjene minner oss om én ting: Prisminnet er kort.
Innovasjoner: Ikke glem hverdagen
Vi blendes ofte av drømmen om de store, transformative innovasjoner. Men den virkelige veksten ligger rett foran nesen på oss.
Politisk skapt kaos om konsulenter
Konsulentkaoset er reelt, og regjeringen har ikke prioritert å rydde opp.
Menn åpner seg, men for en chatbot
For noen kan kunstig intelligens være den eneste formen for støtte de føler seg trygge nok til å bruke. Å avvise teknologien helt kan derfor bety at færre får den hjelpen de trenger.
Nei, vi bør ikke stoppe KI i kunnskapsarbeidet
Når det hevdes at «språkmodeller ikke hører hjemme i kunnskapsarbeid», blir man nesten slått i bakken.
Fjern CO2-avgiften på sokkelen
Petroleumsnæringens miljøavgifter synes å være oppe til ny vurdering i Energidepartementet. Det er på høy tid.
Telenor-oppkjøp er dårlig nytt for kundene
Norske mobilkunder får allerede mindre «value for money» kunder i resten av Norden. Enda svakere konkurranse blir skadelig for kundene, skriver Lars Sørgard i DN.
Når mat koster mer enn alt annet
Matprisene øker raskere enn prisveksten ellers i økonomien. Spørsmålet er hvordan balansen mellom nødvendige priser og mulige marginer faktisk ser ut.
Kvotering i styrer ga utilsiktet utslag
Styrer med representanter fra ansatte har færre kvinner enn styrer uten ansatte, skriver NHH-professor Astrid Kunze i DN.
KI venter ikke på det neste lederseminaret
Kunstig intelligens endrer allerede hvordan vi jobber – enten ledelsen vet det eller ikke. De som venter på neste lederseminar for å forstå teknologien, risikerer å oppdage at virksomheten allerede er blitt forbigått.
Momsfritt «Ikke lov å le på hytta» neppe så farlig
Skatteetatens momskrav mot VG+ på en halv milliard kroner berører kjernen av momsfritaket for deler av mediemarkedet. Liker vi alternativet?
Norge har kapitalen, men bruker den ikke
Det er et paradoks som sier mye om norsk innovasjonspolitikk: Store ord om framtiden, men liten vilje til å endre systemet som skal skape den, skriver Bram Timmermans.
Monopolet kan stå for fall
Digitale handleassistenter med kunstig intelligens kan gjøre markedet for dagligvarer mer transparent – og forbrukerne mektigere.
Er formuesskatten rettferdig?
Debatten om formuesskatten handler om hva vi oppfatter som rettferdig, skrev Alexander Cappelen i DN tidligere i høst.
Statsbudsjettet er kanskje forsvarlig, men ikke fremtidsrettet
Å dyrke frem ideer som kan skaleres, er viktigere enn støtte til det bestående, skriver NHH-forsker i DN.
Når teorien møter virkeligheten: formuesskattens kostnad
Skatteforskeres modeller blir irrelevante for formuesskattedebatten hvis de forutsetter bort den virkeligheten bedriftseiere lever i.
Nobelprisen bekrefter innovasjonens sanne kraft
Årets Nobelpris i økonomi til Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt er en hyllest til økonomer som har forklart hvordan innovasjon driver samfunn fremover.
Utydelig dementi og flere feilslutninger
Karin Thorburn og hennes forskningsgruppe har på ti år ikke skrevet én setning som kan brukes av et skatteutvalg.
Statens eierskap hemmer verdiskaping
Statlig eierskap opptrer som en melkeku for kortsiktige politiske behov, snarere enn som et strategisk verktøy for samfunnsbygging.
Svært få nye selskap leverer verdi
La oss vera realististiske når vi snakkar om innovasjon og nyskaping: Svært få nystarta selskap lukkast med å skapa betydelege verdiar, og få leverer positiv avkastning for investorane i det heile.
Akademia er ikke en KI-skjermet sone
Skal universiteter og høyskoler forbli relevante, må vi bruke KI til å øke effektivitet, forskningsproduktivitet og læringskvalitet — ikke bare til plagiatkontroll.
Vi forstår det slik at vi har klart å overbevise dem om at de tok feil
Vi tok fatt i én av de utallige påstandene Jøril Mæland og Karin Thorburn har kommet med i DN, og har vist at de tok feil. Istedenfor å innrømme feilen, tåkelegger de.
To verdener her på NHH – men bare én virkelighet
Hos oss i syvende etasje på NHH er kapital begrenset, investorer skyr risiko, og skatten endrer investorenes adferd. I femte etasje er kapital ubegrenset, risiko uten betydning og formuesskatten nøytral.
For mye av Oljefondet går til løpende drift
Spørsmålet er ikke hvor mye av Oljefondet vi bruker, men hvordan vi bruker pengene.
Innovasjon drukner i olje
Norge forsker og utvikler, men vi kommersialiserer ikke.
Regner selv feil om formuesskatt – og nå er regnefeil et sidespor?
Norske investorer må betale formuesskatt på all formue, ikke bare aksjer. Mæland og Thorburn ser bort fra det og ender med feilslutningen «utenlandske investorer kan betale mer enn norske».
Fremtiden bygges ikke i fabrikker og smeltehaller
Å føre næringspolitikk som primært fokuserer på varer som batterier og vindmøller, er å kjempe gårsdagens kamp.
Når formuesskatten blir clickbait
Det tjener ikke en opplyst offentlighet.
Elbilstøtten skal ned
Skattebetalerne bruker altså en diger gulrot på å sukre nullutslippsbilene. Alternative utslippsreduksjoner er mye billigere, også i Norge.
Modellen strider mot sunn fornuft
En kake blir ikke større av at den blir delt, og formuesskatten gjør ikke norske selskaper mer verd. Den gjør tvert imot bedriftsetablering til en ekstremsport.
Hva holder DNB på med?
DNBs situasjon er farlig komfortabel: Lav kundetilfredshet får ikke økonomiske konsekvenser på kort sikt, men underminerer langsiktig konkurranseevne.
En kopp kaffe blir et problem – regnskapsreglene svikter gründerne
Kategorier som «overtidsmat» og «reisekostnader» fanger ikke opp gründeres virkelighet. De jobber fleksibelt, ofte alene, fra hjemmekontor eller på kafé.
Kampen mot skapindeksfond: Regulering gjorde vondt verre
Hva skjer når fond presses til å bli mer aktive, men mangler gode investeringsideer? Kampen mot skapindeksfond resulterte i lavere avkastning for kundene, viser vår forskning.
Når ordene mister kraften
Vi som er opptatt av bærekraft og likestilling, kjente hjertet synke da Frp ble Norges nest største parti ved regjeringsvalget i høst, skriver Margrete D. Cardona i BT.
Forvirring om formuesskatt: Avkastning etter skatt – uten å ta hensyn til skatt?
En norsk investor er villig til å betale det samme som en utenlandsk investor for et norsk selskap, på tross av formuesskatten, skriver Øyvind Thomassen og Floris Zoutman.
Når fremtidsbedriftene flytter ut, hva står igjen i Norge?
Professor Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole stiller spørsmålet etter nyheten om at robotselskapet 1x flytter hovedkontoret til USA.
Formuesskatten: Hva nå?
Høyere bunnfradrag eller lettelser for oppstartsbedrifter er mulige grep, men vi må beholde formuesskatten som et fordelingsinstrument.
Ett år etter Draghis EU-rapport. Hva nå?
For ett år siden lanserte Mario Draghi sin rapport om Europas konkurranseevne. Hele Europa var enige om at det hastet å handle. Men EU har ennå ikke kommet skikkelig i gang.
Formuesskatten må tåle en vitenskapelig debatt
Formuesskatten fortjener en åpen, saklig diskusjon – den påvirker gründerskap, kapitaltilgang og verdiskaping. Vi oppfordrer derfor våre kolleger til å svare på kritikken vår.
Billig og smidig er ikke nok
Norge har tradisjonelt vært best på praktisk og erfaringsbasert innovasjon. Men historien gir oss ingen garanti for at gårsdagens modell vil være tilstrekkelig i møte med morgendagens utfordringer.
Formuesskattens virkelighet: Når selskapet er eneste kapital
Skattedebatten trenger mindre retorikk og mer realitetsorientering.
NHH-professorene Bjerksund og Schjelderup: En oppfordring til Mæland og Thorburn
Jøril Mæland og Karin Thorburn har bevisbyrden og må underbygge sine påstander.
Føler noen at de har noe å skjule?
Har vi fått partiet «Tina Brus Parti til sterk nedsettelse av skatt på kjettinger»?
Akademisk debatt avgjøres ikke ved å si at diskusjonen er over
Formuesskatten berører både verdiskaping, eierskap og nødvendige investeringer. Da er det avgjørende å holde liv i en åpen og kritisk diskusjon.
Hva vil vi med de rike?
Det er vel ikke bare skattepengene deres vi vil ha?
Bjerksund og Schjelderup forstår ikke sin egen modell
Investeringer med samme risikoprofil må ha samme avkastningskrav, lærer vi studentene våre i finans. Der svikter skatteforskernes modell – den blander før- og etter-skatt-størrelser.
Brudd på vitenskapelige normer
Thore Johnsen og Terje Lensbergs argumenter om formuesskatt er tilbakevist i 2016, påvist å være logisk inkonsistente. Det kom aldri tilsvar, så strek er satt og feilen innrømmet. Nå bruker de dem igjen.
De rike prioriteres over vanlige folk
Debatten om formuesskatt i et nøtteskall er dette: De rike vet best.
Skattetrikset fra Facebook er et velkjent smutthull
Det som kan se ut som et nisjefenomen på Facebook, er et velkjent problem for oss som forsker på skatt og selskapsstrukturering.
Misforstår om formuesskatt og avkastningskrav
Formuesskatten reduserer investors inntekter, men reduserer samtidig investors avkastningskrav. De to effektene utligner hverandre, og norske og utenlandske investorer setter samme verdi på prosjektet.