Slik vil de sikre valget med ord
Hvis ord er våpen, er dagens demokrater skarpskyttere, skriver NHH-forsker Margrete Dyvik Cardona i BT.
Hvis ord er våpen, er dagens demokrater skarpskyttere, skriver NHH-forsker Margrete Dyvik Cardona i BT.
Ingvild Kilen Rørholt i Zero avfeier mine sverdslag mot «utslippsfrie anleggsplasser» med at «nå trenger vi alle løsninger», og det er greit nok. Men ansvaret for å vurdere når det foreligger alternativer forsvinner ikke. Jeg er opptatt av politiske virkemidler og ansvarsfordeling.
Her virker det som om lærerne har mistet autoritet. Slik er det ikke i England, der mine barn har gått på skole.
Utslippsfrie byggeplasser? Nei. Firkantede grønne krav er fåfengt, feil og dyrt
Norge mangler de grunnleggende forutsetningene for å få til omstilling. Og utviklingen går feil vei.
Den nye forskriften om pålagt norskopplæring for utenlandske stipendiater og postdoktorer er populistisk symbolpolitikk som skader de mest sårbare, uten å ha en forutsigbar effekt på det norske fagspråket.
Mellomledere skal utøve ledelse overfor ansatte på vegne av arbeidsgiver, og får – ulike grader av – delegert myndighet fra toppleder.
Regjeringen må sette en stopper for «borettslagsmodellen». Ellers kan nok en gang store kapitalinntekter unngå skatt fordi investorene ligger to skritt foran myndighetene, skriver forskerne i DN.
Da Jan Christian Vestre (Ap) var næringsminister, definerte han reiselivsnæringen som en strategisk vekstnæring for Norge. Dette setter en interessant ramme rundt debatten om turistskatt.
Kunstig intelligens (AI) vil påvirke alle aspekter av våre liv og utfordrer både lovgivere, ledere, fagforeninger og ansatte til å tenke nytt. Evnen til samarbeid er vil bli avgjørende.
Dersom samarbeidet har medført høyere priser, kan kundene kreve erstatning.
Evergrande var verdens største børsnoterte eiendomsselskap, men hadde også verdensrekord i eiendomsgjeld på over 300 milliarder kroner, skriver Finn Kinserdal i Finansavisen.
Så langt har hverken vindmøller eller batteriproduksjon vist seg å være gode løsninger, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen i Finansavisen
Det som motiverer oss mest, er ikke nødvendigvis penger, men offentlig anerkjennelse. Noen er villige til å ta store sjanser – ofte for store sjanser – for å oppnå nettopp det.
Økonomisk kriminalitet øker i hele Norden. En betydelig styrking av Økokrim er en av våre beste investeringsmuligheter.
Når Norges rikeste drar på sommerferie i år gjør de som oss andre – de flyr charter.
Før OL i Berlin i 1936 mobiliserte arbeidarrørsla i mange land for ein alternativ folkeolympiade i Barcelona. Så braut borgarkrigen laus.
Vi må være forberedt på utfordringene som følger med et kontantløst samfunn.
Formuesskatten reduserer verdien av selskapene for norske eiere relativt til utenlandske. Enkelte skatteøkonomer påstår at dette ikke stemmer. La oss forklare hvor de tar feil, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
Når marked og teknologi endres tilpasser forlagene seg, skriver seniorforsker Torstein Nesheim ved SNF, sammen med Lise Renee Andersen i Eviny og Hege Marie Kallestad i TV 2.
De sterke reaksjonene som kom da NRK la frem sin berømte sak om hvor lite selskaper betalte i skatt viser mer enn noe annet at skattedebatten i Norge har utviklet seg til en slags barnslig slåsskamp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
«Når Vy overtar Flytoget får Østlandet det største løftet i togtilbudet på over ti år», skriver konserndirektør i Vy, Marius Holm, i Aftenposten. Innlegget speiler en virkelighetsoppfatning får deler. Lærte vi ingenting av Sbanken og DNB?
For første gang samarbeider verdenssamfunnet om å skattlegge formuene til verdens aller rikeste mennesker.
Politikken må skape forventninger om privatøkonomisk lønnsomhet fra grønne løsninger. Det er statens viktigste rolle i omstillingen.
Det pågår en debatt om virksomheter trenger ledere eller ikke. Debatten i sin nåværende form er for unyansert, skriver Christer André Flatøy, universitetslektor ved NHH.
Grunnrenteskatten i havbruk er anslått av Finansdepartementet å gi cirka fem milliarder kroner i ekstra skatteinntekter i år. Staten kommer til å bli veldig skuffet.
Gamle Old Trafford lekker som en sil og er mer enn utslitt. Det vil koste milliarder å enten bygge nytt eller reparere. Kan en vill idé utviklet av arkitekter hos Vill Arkitektur i Bergen i samarbeid med undertegnede gjøre Manchester Uniteds hjemmebane sirkulær og bærekraftig?
Slik endrer teknologi, digitalisering og ny kompetanse offentlig sektor, er tema i innlegg fra SNF-forsker Torstein Nesheim og to HVL-masterstudenter.
Hvorfor er det så vanskelig for staten å investere i oppstartsbedrifter og unoterte selskaper? Finansforsker Carsten Bienz spør i DN.
Kraftkablene til utlandet skaper mer verdier enn noen gang, og om kort tid kan de gi lavere priser til norske kunder. Kablene til Danmark bør fornyes, skriver Lars Sørgard i DN.
«Tangens nei» fremstår som et politisk innlegg i den venstrevridde, norske likhetsdebatten, der produktivitetsforskjell mellom ledere ikke skal belønnes. Oljefondets Tesla-aksjer er mer enn tidoblet i verdi.
Markedet vet best – aksjeprisene er stort sett riktige. Så hvorfor skal Sindre Finnes sitte med aksjene sine så lenge før han kvitter seg med dem?
Jeg er tilhenger av at alle bidrar til fellesskapet og at man betaler riktig skatt. Men jeg er også tilhenger av edruelig og skikkelig journalistikk, og især fra vår alles NRK, skriver Finn Kinserdal i DN.
Oddvar Mykland døde i forrige uke. Med ham har Risør mistet en dyktig avismann, en uredd politiker og et tenkende menneske, skriver Victor D. Norman i DN.
Norwegian-pilotene krever lønnshopp på 25 prosent og truer med streik. De forlanger kompensasjon for svak krone så de ikke sakker akterut for danske kolleger. Rett og rimelig?, spør Frode Steen i DN.
Mine NHH-kolleger Jøril Mæland og Karin Thorburn vil fjerne formuesskatten og er opptatt av fordeling. Men de foreslår ikke alternative og like treffsikre forslag til omfordeling, skriver Guttorm Schjelderup i DN.
Formuesskatt gjør at gründere vil ta mindre risiko og kanskje la være å utvikle nye ideer. Resultatet blir færre arbeidsplasser, lavere vekst og mindre omstilling, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
Kjøp billig, selg dyrt. Er det rart vi savner de gamle gode økonomidagene når vi famler oss frem til nye måter å drive business på?, spør Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Pedersen.
På rekordtid har e-handelsappen kapret nesten en kvart milliard brukere ved å utnytte vår psyke til å maksimere engasjement og salg, skriver Tor W. Andreassen i BT.
Årets Innovasjonstale er avlevert. Nok en gang treffer Håkon Haugli godt i sine analyser. Mer enn hva han la vekt på, ble jeg hengende ved hva han IKKE snakket om.
Velferdsstaten er ikke truet av konkurranseutsetting. Den er truet av privat helseforsikring, skriver Victor D. Norman i DN.
Kunstig intelligens (KI) lover økt verdiskaping, men den har et problematisk forhold til bærekraft. Norge kan bli en foregangsnasjon innen grønn og bærekraftig KI-utvikling.
En fusjon skal ikke bare fjerne en brysom konkurrent. Den skal også skape fordeler for kundene, skriver Tor W. Andreassen i DN.
Bærekraft er under angrep fra alle kanter. Kan dette løses ved å begrave bærekraft, og heller innføre begrepet “rasjonell bærekraft”?
I norsk politikk er det enighet om at faste, direkte ansettelsesforhold skal være normalen. Samtidig har det vært en «evig» strid om unntak fra denne normen, mellom høyre- og venstresiden og med LO og NHO som viktige interessenter.
Hva gjør du med en avtale der kunden har gått med på å betale fem ganger mer for produktet enn det faktisk er verdt? spør NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Vi er så imponert over KIs muligheter at vi ennå ikke øyner begrensningene, skriver Margrete Dyvik Cardona i BT.
Samfunnet har stor nytte av avslørende, samfunnskritisk journalistikk og kan trenge mer slikt ressurskrevende arbeid enn det hver enkelt av oss velger å betale for.
AI og GenAI vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som ikke tar AI og GenAI i bruk, vil bli erstattet av dem som gjør det.
Det Elon Musk sa om plattformen X i samtalen med Nicolai Tangen, fikk DNs Terje Erikstad til å kalle ikke-redaktørstyrte sosiale medier for en søppelplass. Bedre kan det ikke sies.
DNB står midt i et selvpåført kundeopprør. Voksende sinne blant Sbankenkunder signaliserer dype problemer med bankens kundesyn og forretningspraksis, skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
− Etterspørselen etter eksterne konsulenter har endret seg de siste årene, inspirert av smidig tankegang, skriver Torstein Nesheim i digi.no.
Vi bør la være å kaste de «vanlige rike» under bussen i formuesskattedebatten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Daniel Kahneman er ikke lenger blant oss, men hans forskning og bidrag til feltet psykologi og økonomi fortsetter å ha en betydelig innvirkning, skriver professor Tor W. Andreassen.
Svaret ser ut til å være nei, skriver NHH-professor Fred Schroyen i Aftenposten.
Biologisk ekspertise og lønnsomhet bør være avgjørende, ikke politisk innblanding, ifølge Rögnvaldur Hannesson.
Fra teori til praksis. Ledere som arbeider med psykologisk trygghet på norske arbeidsplasser forteller om utfordringer og misforståelser.
Hverken lovgivere eller statsforvaltere kan skape nytt liv i døende lokalsamfunn. Men de er flinke til å blokkere kommunenes forsøk på å klare det på egen hånd, skriver Victor D. Norman i DN.
Norge må legge om satsingen fra AI-utvikling til AI-bruk, skriver professor Tor W. Andreassen.
Det er mykje som borgar for at det kan bli ein fin og interessant kamp mellom Brann og Barça 20. mars, skriv Johannes A. Nymark.
Norske skattebetalere bør ikke utsettes for den økte risikoen som følger av mangelfull offentlig informasjon og innsyn i unoterte aksjer.
Norge har et av de høyeste nivåene av tillit i verden. Men i lys av DNBs avsløringer om utro ansatte i egne rekker og de mange politikerskandalene, kan det virke som om det er blitt for mye tillit i dette landet. Så, hva skal vi gjøre med det, spør Joel Wenæs Berge.
Heller enn tradisjonell industri bør vi satse på kunnskapsbaserte tjenester, skriver Tor W. Andreassen i BT.
Barn og unge kan ha store fordeler av å få styrket sosiale ferdighetene i tidlig alder.
Private equity-fond skaper verdi totalt sett, men det ser ut til at de fleste fordelene tilfaller forvalterne, ikke investorene, skriver førsteamanuensis Carsten Bienz.
EUs “grønne giv” har sluppet løs en regulatorisk storm på næringslivet, med alt fra EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet, “rett til reparasjon”-regelverket, og ikke minst CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive, eller Bærekraftsrapporteringsdirektivet. Men er bedriftene rustet for å leve i et CSRD-univers?
Det er urimelig å kritisere dem som velger å handle i Sverige. I stedet for å angripe forbrukerne, bør vi rette fokus mot de strukturelle faktorene som fører til prisforskjellene mellom Norge og Sverige, skriver Tor Wallin Andreassen.
Jeg spurte 3000 nordmenn. Tre av fire svarer at Oljefondet bør påvirke selskapene til å bli enda grønnere og stemme for at oljeselskaper som Shell skal kutte utslipp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Fjerning av dekket på Statfjord A, på 45.000 tonn, er bestilt. Løfteskipet er klart, men stilt i bero: Man har ikke noe sted å legge dekket. Opprydningen i Nordsjøen blir problematisk.
Serien av politiske skandaler er forenlige med et utall forskjellige forklaringer. At norsk politikk er befolket av skurker, er kanskje den minst sannsynlige, skriver Victor D. Norman i DN.
Begrepet nullskattyter bør ut av debatten, skriver NHH-professor ved Senter for skatteforskning, Jarle Møen.
Kraftutbyggingen har stoppet opp, og nå er tiden kommet for de vanskelige valgene. Klimamål trumfer mål om grønn industri, skriver NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. Nylig skjerpet derfor regjeringen kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, noe som har stor betydning, siden det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året. Men på hvilke andre måter kan det offentlige gjøre bærekraftig business til sin business?
I en verden hvor vi står overfor en rekke viktige valg, inkludert vårt eget stortingsvalg i 2025, vokser det en bekymring: Hvordan vil kunstig intelligens påvirke demokratiet vårt?
Å oppdage feilprising er ikke for alle; det krever visse fordeler. Det kan være størrelse, lang tidshorisont, god likviditet, høy kompetanse eller lave kostnader, skriver Trond Døskeland i DN.
Valgkampen i USA viser at mediene er demokratisk infrastruktur, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.
For å sikre at grunnrenten i fiskeriene kommer fiskeridistriktene til gode, er det kanskje best å la fiskerne beholde den selv, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i DN.
Teorien om et velfungerende eller effisient marked bygger på at prisene straks endres i takt med ny informasjon og innsikt. Men gjør de alltid det, spør NHH-forsker Finn Kinserdal i Kapital.
En faglig feil i beregningene i Rystad-rapporten gir for høye kostnader for kjernekraft sammenlignet med andre energiformer, skriver Finn Kinserdal i DN.
På begynnelsen av et nytt år starter mange av oss med frisk giv mot nye mål. Forskning på problemløsing kan forklare hvorfor det ofte ikke går helt som planlagt.
Regelstyrt økonomisk politikk gir nesten alltid best resultat, men bare nesten – og det er nettopp i unntakstilfellene vi har størst behov for god politikk, skriver Victor Norman i DN.
Digitaliseringsministeren kan ikke sette reguleringsarbeidet av AI ut til EU. Hun må være en pådriver og ikke en gratispassasjer, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Selger du dine forurensende aksjer fordi du vil tjene mer penger eller fordi du vil hjelpe klimaet? Uansett: Du bør heller beholde dem, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
Urovekkende praksis i «private equity»-fondene gir god grunn til å holde slike investeringer unna Oljefondet, skriver B. Espen Eckbo og Karin S. Thorburn i DN.
I snart 100 år har vi laget ting for å kaste dem. For å brukes også, joda - men vi omgir oss stort sett med ting som ikke er designet for gjenbruk. Her trengs det en sirkulær revolusjon. Og nå starter heldigvis et stort løft for å transformere maritimt metall til fremtidens byggematerialer.
I en tid preget av digital revolusjon, miljømessige bekymringer og økonomisk usikkerhet, er det avgjørende viktig for bedriftsledere å forstå og tilpasse seg nye trender, skriver Tor Wallin Andreassen.
Oljefondet vil oppnå et minst like gunstig bytteforhold mellom avkastning og risiko med unoterte aksjer – «PE» – i porteføljen, skriver Trond Døskeland og Per Strömberg.
Det er på høy tid at vi anerkjenner at vellykkede entreprenører kommer i alle aldre og bakgrunner, skriver professor Tor W. Andreassen.
I et moderne arbeidsliv der kunstig intelligens overtar mange av oppgavene til høyt kvalifiserte medarbeidere, der selvstyrte team erstatter hierarkier og der medarbeideres følelser bør lyttes til og forstås - hvilken type lederstil skal man da støtte seg på?
Mange eigarar av små og mellomstore selskap utvidar bustadlånet for å investera i selskapet sitt. Bustadlån har blitt ei viktig finansieringskjelde for desse selskapa, skriv Aksel Mjøs i DN.
Et av de viktigste sosiale bærekraftsmålene er anstendig arbeid for alle. Det krever nytenking, skriver Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Pedersen i TU.
Statsstøtte til å forurense, på opptil 1,7 mill. årlig per ansatt? Regjeringen trenger hjelp og støtte når den nå forsøker å kutte litt i statsstøtten som skal hindre klimakvotene i å virke, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Hvis det så bærer ad undas er det ingenting Norge eller andre rike land kan gjøre med det, annet enn å sørge for å reise på første klasse, mener NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.
Statkraft kjøper spansk vindkraft for 21 milliarder kroner. Bør et offentlig eid selskap ha en slik aggressiv oppkjøpsstrategi?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bør ikke la seg presse av særinteresser. Han bør heie på alt norsk næringsliv.
Det er antagelig ekstra god stemning på julebordene hos forlagene, mens det er kritisk evaluering av egne feilvurderinger som står på menyen hos Konkurransetilsynet.
Vi må skille mellom smarttelefoner som forstyrrer læreutbyttet i klasserommet og kunstig intelligens som øker konsentrasjonen og læreutbyttet, skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Bærekraftig business er ikke alltid lønnsomt. Det gjelder en rekke investeringer både i miljøtiltak og tiltak for å fremme sosiale målsetninger. Bedrifter er uansett forventet å gjøre grep for å fremme bærekraft, og skal forsøke å forene det med lønnsomhet. Men hvordan kan ledere forholde seg til dette uten å gå konkurs?
Oda og Mathem fusjonerer. Det er gode nyheter – av flere grunner, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Elon Musk er kjent som en visjonær og innovativ gründer som har revolusjonert flere bransjer med sine selskaper PayPal, Tesla, SpaceX og Neuralink. Men hans oppkjøp av Twitter og omdøpingen til X har vist seg å være en katastrofe for både ham selv og plattformen, skriver Tor W. Andreassen.