Trenger sparebankene virkelig et sugerør ned i grunnfondet?
Kundeutbytte i sparebanker er en ren overføring fra lokalsamfunnet som grunnla banken, til kunder og egenkapitalbeviseiere – banksjefer inkludert, skriver Karin Thorburn i DN.
Kundeutbytte i sparebanker er en ren overføring fra lokalsamfunnet som grunnla banken, til kunder og egenkapitalbeviseiere – banksjefer inkludert, skriver Karin Thorburn i DN.
Menons skatterapport for NHO villeder leserne. Den blåser opp formuesskattens betydning og setter opp regnestykker som feilaktig dobler den effektive gjennomsnittsskattesatsen.
Norge kan velge mellom store vekstbedrifter eller formuesskatt - ikke begge deler, skriver førsteamanuensis Carsten Bienz.
Økonomisk vekst er ikke problemet, men hvordan vi tenker på det. Bærekraftig vekst avhenger av hvordan ideer, teknologi og ansvarlig forvaltning former rettferdige samfunn og økonomier.
Valget i USA er en advarsel om ulikhetens pris, også til oss i Norge, skriver Morten Nyborg Støstad i NRK Ytring.
Selv om bærekraftig business innebærer å legge noen begrensninger på næringslivet, kan det ikke bare være en festbrems. For reguleringer og rapporteringskrav som CSRD kan være kraftfulle drivere for innovasjon og vekst. Men da må ledere melde seg på den nye festen.
Prisjegere har tidligere sikret jevne og lave priser for kundene. Uten dem kan årets julehandel bli dyrere.
Gründere og småbedrifter fortjener en skattedebatt som setter nyskapning i sentrum, ikke en debatt der de rikeste familiene får diktere premissene.
Morrow Batteries har søkt staten om lån på 1,5 milliarder kroner. Det er småpenger mot de subsidiene bedriften kan utløse som følge av utbygging av havvind.
Fordi samfunnsansvar er stadig viktigere, avdekker vår forskning en ny strategi – sosial profittorientering (SPO) – som integrerer sosialt ansvar og økonomisk lønnsomhet.
Hvorfor er det så få i den offentlige debatten som bryr seg om skattelette for alle?
Selv om monopoler kan være problematiske, kan en mer samlet modell være nødvendig for å rette opp dagens utfordringer, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Det er ingen god idé å fjerne fritaksmetoden. Men vi kan forbedre aksjonærbeskatningen ved å likebehandle tap og gevinst ved aksjesalg, samt å heve skjermingsrenten.
Dårlige økonomivaner går i arv. Når mange foreldre mangler grunnleggende økonomiforståelse, må heller skolen trå til.
Urolige tider gjør oss i et av verdens mest tillitsfulle samfunn mer sårbare for å bli utnyttet. Er det på tide med en god dose skepsis i vårt samfunn?
Tiden er overmoden for en kritisk gjennomgåelse av fritaksmetoden. Men det er vanskelig å få til en god debatt når det står 3100 milliarder kroner på motsatt side av debatten.
Når lønnsomhetsvurderinger løftes opp til sentrale kontorer som tenker «helhetlig», så blir det en stivbent samfunnsomstilling. Oppskriften gir kostbar tilkarring.
Er det noen som tror at pengebingen Oljefondet er kommet i stand gjennom statens subsidiering av petroleumsnæringen, spør professor emeritus Rögnvaldur Hannesson.
Lager 157 fikk som første bedrift noensinne en bot på 450.000 kroner for brudd på åpenhetsloven. Dette er trolig bare starten. Det viser seg at reguleringer for sosial bærekraft har tenner likevel.
Mens Norge holder pressestøtten på samme nivå som i 1994, går Portugal offensivt til verks.
Viss ei fuskesak for ein stipendiat kan føra til utestenging, er det i realiteten er ein oppseiingsprosess. Då forsvinn stillingsvernet ut døra.
Det norske Skiforbundet er inne i en dyp krise, skriver Tor Wallin Andreassen i Kampanje.
Norge står ved et kritisk veiskille. Mens verden rundt oss tar digitale steg, presenterer regjeringen et statsbudsjett for 2025 som føles mer som en forlengelse av gårsdagens politikk enn en visjon for morgendagens Norge.
Store ekstramidler i statsbudsjettet er litt som å tisse i buksen når det er kaldt. Det blir først varmt, men på sikt kan det bli kaldt. Se bare på ekstramilliardene til sykehusene, skriver Kurt Brekke i DN.
Det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente ved å harmonisere ansvaret for tannhelse og helsetjenester.
Oljeinntektene har en eim av både krigsprofitt og klimaskade. Vi bør nok gi bort mer til Ukraina og til klimatiltak i utviklingsland, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Vi beskriver ofte oss selv som et frihetselskende folk. Vår vilje til å begrense folks økonomiske frihet utfordrer dette selvbildet, skriver Alexander Cappelen i DN.
Fysikeren Vaclav Smils innsikter gir bærekraftsfolk søvnløse netter. Så hva skal til for at vi kan sove bedre?
«Skal betale 22 prosent i skatt – slapp unna med halvparten», meldte NRK i juni. Vår ferske analyse viser at effektiv skattesats for norske selskaper er omtrent det den skal være: 22 prosent.
I arbeidsmiljøloven er det to bestemmelser for innleie av arbeidskraft: én for bemanningsforetak og én for produksjonsbedrifter.
Profitt vil alltid være en drivkraft i næringslivet. Men hva om vi kan oppnå større sosial og økonomisk verdi ved å tenke litt mer på samfunnsansvar og ikke kun profittmaksimering?
Et strengt reguleringsregima, inkludert en skattepolitikk, bidrar sterkt til manglende produktivitetsvekst, skriver Ola Honningdal Grytten.
Kunstig intelligens (AI) er i ferd med å bli vår usynlige livsledsager, med potensial til å revolusjonere hvordan vi lever – fra barndommens læring til alderdommens visdom.
Høyre og NHO vil at «gamle damer med litt formue» skal betale formuesskatt, mens de aller rikeste skal få slippe.
Kan en bedrift virkelig bli sirkulær så lenge den er del av verdikjede som fortsatt har lineære ledd? Og hvis ikke, er sirkulærøkonomien egentlig uoppnåelig?
Hvis ord er våpen, er dagens demokrater skarpskyttere, skriver NHH-forsker Margrete Dyvik Cardona i BT.
Ingvild Kilen Rørholt i Zero avfeier mine sverdslag mot «utslippsfrie anleggsplasser» med at «nå trenger vi alle løsninger», og det er greit nok. Men ansvaret for å vurdere når det foreligger alternativer forsvinner ikke. Jeg er opptatt av politiske virkemidler og ansvarsfordeling.
Her virker det som om lærerne har mistet autoritet. Slik er det ikke i England, der mine barn har gått på skole.
Utslippsfrie byggeplasser? Nei. Firkantede grønne krav er fåfengt, feil og dyrt
Norge mangler de grunnleggende forutsetningene for å få til omstilling. Og utviklingen går feil vei.
Den nye forskriften om pålagt norskopplæring for utenlandske stipendiater og postdoktorer er populistisk symbolpolitikk som skader de mest sårbare, uten å ha en forutsigbar effekt på det norske fagspråket.
Mellomledere skal utøve ledelse overfor ansatte på vegne av arbeidsgiver, og får – ulike grader av – delegert myndighet fra toppleder.
Regjeringen må sette en stopper for «borettslagsmodellen». Ellers kan nok en gang store kapitalinntekter unngå skatt fordi investorene ligger to skritt foran myndighetene, skriver forskerne i DN.
Da Jan Christian Vestre (Ap) var næringsminister, definerte han reiselivsnæringen som en strategisk vekstnæring for Norge. Dette setter en interessant ramme rundt debatten om turistskatt.
Kunstig intelligens (AI) vil påvirke alle aspekter av våre liv og utfordrer både lovgivere, ledere, fagforeninger og ansatte til å tenke nytt. Evnen til samarbeid er vil bli avgjørende.
Dersom samarbeidet har medført høyere priser, kan kundene kreve erstatning.
Evergrande var verdens største børsnoterte eiendomsselskap, men hadde også verdensrekord i eiendomsgjeld på over 300 milliarder kroner, skriver Finn Kinserdal i Finansavisen.
Så langt har hverken vindmøller eller batteriproduksjon vist seg å være gode løsninger, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen i Finansavisen
Det som motiverer oss mest, er ikke nødvendigvis penger, men offentlig anerkjennelse. Noen er villige til å ta store sjanser – ofte for store sjanser – for å oppnå nettopp det.
Økonomisk kriminalitet øker i hele Norden. En betydelig styrking av Økokrim er en av våre beste investeringsmuligheter.
Når Norges rikeste drar på sommerferie i år gjør de som oss andre – de flyr charter.
Før OL i Berlin i 1936 mobiliserte arbeidarrørsla i mange land for ein alternativ folkeolympiade i Barcelona. Så braut borgarkrigen laus.
Vi må være forberedt på utfordringene som følger med et kontantløst samfunn.
Formuesskatten reduserer verdien av selskapene for norske eiere relativt til utenlandske. Enkelte skatteøkonomer påstår at dette ikke stemmer. La oss forklare hvor de tar feil, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
Når marked og teknologi endres tilpasser forlagene seg, skriver seniorforsker Torstein Nesheim ved SNF, sammen med Lise Renee Andersen i Eviny og Hege Marie Kallestad i TV 2.
De sterke reaksjonene som kom da NRK la frem sin berømte sak om hvor lite selskaper betalte i skatt viser mer enn noe annet at skattedebatten i Norge har utviklet seg til en slags barnslig slåsskamp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
«Når Vy overtar Flytoget får Østlandet det største løftet i togtilbudet på over ti år», skriver konserndirektør i Vy, Marius Holm, i Aftenposten. Innlegget speiler en virkelighetsoppfatning får deler. Lærte vi ingenting av Sbanken og DNB?
For første gang samarbeider verdenssamfunnet om å skattlegge formuene til verdens aller rikeste mennesker.
Politikken må skape forventninger om privatøkonomisk lønnsomhet fra grønne løsninger. Det er statens viktigste rolle i omstillingen.
Det pågår en debatt om virksomheter trenger ledere eller ikke. Debatten i sin nåværende form er for unyansert, skriver Christer André Flatøy, universitetslektor ved NHH.
Grunnrenteskatten i havbruk er anslått av Finansdepartementet å gi cirka fem milliarder kroner i ekstra skatteinntekter i år. Staten kommer til å bli veldig skuffet.
Gamle Old Trafford lekker som en sil og er mer enn utslitt. Det vil koste milliarder å enten bygge nytt eller reparere. Kan en vill idé utviklet av arkitekter hos Vill Arkitektur i Bergen i samarbeid med undertegnede gjøre Manchester Uniteds hjemmebane sirkulær og bærekraftig?
Gir det mening å gi betydelige subsidier til norsk havvind i Nordsjøen når deler av kraften kan importeres fra Danmark, kraft fra den samme vinden?
Slik endrer teknologi, digitalisering og ny kompetanse offentlig sektor, er tema i innlegg fra SNF-forsker Torstein Nesheim og to HVL-masterstudenter.
Hvorfor er det så vanskelig for staten å investere i oppstartsbedrifter og unoterte selskaper? Finansforsker Carsten Bienz spør i DN.
Kraftkablene til utlandet skaper mer verdier enn noen gang, og om kort tid kan de gi lavere priser til norske kunder. Kablene til Danmark bør fornyes, skriver Lars Sørgard i DN.
«Tangens nei» fremstår som et politisk innlegg i den venstrevridde, norske likhetsdebatten, der produktivitetsforskjell mellom ledere ikke skal belønnes. Oljefondets Tesla-aksjer er mer enn tidoblet i verdi.
Markedet vet best – aksjeprisene er stort sett riktige. Så hvorfor skal Sindre Finnes sitte med aksjene sine så lenge før han kvitter seg med dem?
Jeg er tilhenger av at alle bidrar til fellesskapet og at man betaler riktig skatt. Men jeg er også tilhenger av edruelig og skikkelig journalistikk, og især fra vår alles NRK, skriver Finn Kinserdal i DN.
Oddvar Mykland døde i forrige uke. Med ham har Risør mistet en dyktig avismann, en uredd politiker og et tenkende menneske, skriver Victor D. Norman i DN.
Norwegian-pilotene krever lønnshopp på 25 prosent og truer med streik. De forlanger kompensasjon for svak krone så de ikke sakker akterut for danske kolleger. Rett og rimelig?, spør Frode Steen i DN.
Mine NHH-kolleger Jøril Mæland og Karin Thorburn vil fjerne formuesskatten og er opptatt av fordeling. Men de foreslår ikke alternative og like treffsikre forslag til omfordeling, skriver Guttorm Schjelderup i DN.
Formuesskatt gjør at gründere vil ta mindre risiko og kanskje la være å utvikle nye ideer. Resultatet blir færre arbeidsplasser, lavere vekst og mindre omstilling, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
Kjøp billig, selg dyrt. Er det rart vi savner de gamle gode økonomidagene når vi famler oss frem til nye måter å drive business på?, spør Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Pedersen.
På rekordtid har e-handelsappen kapret nesten en kvart milliard brukere ved å utnytte vår psyke til å maksimere engasjement og salg, skriver Tor W. Andreassen i BT.
Årets Innovasjonstale er avlevert. Nok en gang treffer Håkon Haugli godt i sine analyser. Mer enn hva han la vekt på, ble jeg hengende ved hva han IKKE snakket om.
Velferdsstaten er ikke truet av konkurranseutsetting. Den er truet av privat helseforsikring, skriver Victor D. Norman i DN.
Kunstig intelligens (KI) lover økt verdiskaping, men den har et problematisk forhold til bærekraft. Norge kan bli en foregangsnasjon innen grønn og bærekraftig KI-utvikling.
En fusjon skal ikke bare fjerne en brysom konkurrent. Den skal også skape fordeler for kundene, skriver Tor W. Andreassen i DN.
Bærekraft er under angrep fra alle kanter. Kan dette løses ved å begrave bærekraft, og heller innføre begrepet “rasjonell bærekraft”?
I norsk politikk er det enighet om at faste, direkte ansettelsesforhold skal være normalen. Samtidig har det vært en «evig» strid om unntak fra denne normen, mellom høyre- og venstresiden og med LO og NHO som viktige interessenter.
Hva gjør du med en avtale der kunden har gått med på å betale fem ganger mer for produktet enn det faktisk er verdt? spør NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Vi er så imponert over KIs muligheter at vi ennå ikke øyner begrensningene, skriver Margrete Dyvik Cardona i BT.
Samfunnet har stor nytte av avslørende, samfunnskritisk journalistikk og kan trenge mer slikt ressurskrevende arbeid enn det hver enkelt av oss velger å betale for.
AI og GenAI vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som ikke tar AI og GenAI i bruk, vil bli erstattet av dem som gjør det.
Det Elon Musk sa om plattformen X i samtalen med Nicolai Tangen, fikk DNs Terje Erikstad til å kalle ikke-redaktørstyrte sosiale medier for en søppelplass. Bedre kan det ikke sies.
DNB står midt i et selvpåført kundeopprør. Voksende sinne blant Sbankenkunder signaliserer dype problemer med bankens kundesyn og forretningspraksis, skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
− Etterspørselen etter eksterne konsulenter har endret seg de siste årene, inspirert av smidig tankegang, skriver Torstein Nesheim i digi.no.
Vi bør la være å kaste de «vanlige rike» under bussen i formuesskattedebatten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Daniel Kahneman er ikke lenger blant oss, men hans forskning og bidrag til feltet psykologi og økonomi fortsetter å ha en betydelig innvirkning, skriver professor Tor W. Andreassen.
Svaret ser ut til å være nei, skriver NHH-professor Fred Schroyen i Aftenposten.
Biologisk ekspertise og lønnsomhet bør være avgjørende, ikke politisk innblanding, ifølge Rögnvaldur Hannesson.
Fra teori til praksis. Ledere som arbeider med psykologisk trygghet på norske arbeidsplasser forteller om utfordringer og misforståelser.
Hverken lovgivere eller statsforvaltere kan skape nytt liv i døende lokalsamfunn. Men de er flinke til å blokkere kommunenes forsøk på å klare det på egen hånd, skriver Victor D. Norman i DN.
Norge må legge om satsingen fra AI-utvikling til AI-bruk, skriver professor Tor W. Andreassen.
Det er mykje som borgar for at det kan bli ein fin og interessant kamp mellom Brann og Barça 20. mars, skriv Johannes A. Nymark.
Norske skattebetalere bør ikke utsettes for den økte risikoen som følger av mangelfull offentlig informasjon og innsyn i unoterte aksjer.
Norge har et av de høyeste nivåene av tillit i verden. Men i lys av DNBs avsløringer om utro ansatte i egne rekker og de mange politikerskandalene, kan det virke som om det er blitt for mye tillit i dette landet. Så, hva skal vi gjøre med det, spør Joel Wenæs Berge.
Heller enn tradisjonell industri bør vi satse på kunnskapsbaserte tjenester, skriver Tor W. Andreassen i BT.
Barn og unge kan ha store fordeler av å få styrket sosiale ferdighetene i tidlig alder.