Aaslands skadelige lettvintheter om havvind
Når lønnsomhetsvurderinger løftes opp til sentrale kontorer som tenker «helhetlig», så blir det en stivbent samfunnsomstilling. Oppskriften gir kostbar tilkarring.
Energiministeren sier at det er flott hvis kraft er billig og vi dermed bygger mindre havvind. Det kan han ha rett i. Men da lener han seg lettvint på en logikk som han selv har klippet i filler.
«Halleluja, hvis det stemmer, for det kan jo ikke være bedre», svarer ministeren på energidirektoratets antydning om at bare seks gigawatt av målet på 30 gigawatt realiseres. «Da har vi løst samfunnsoppgaven».
Nå er det i utgangspunktet en utmerket logikk at prisen og verdien på det som produseres, skal gi informasjon som leder til investeringer. Og produsentprisen vil informere investeringene. Men i kraftsektoren har myndighetene introdusert sin makt på så mange måter at ministeren og departementet ikke bør lese for mye i prisen:
Politikken: Forventet kraftpris vil presses ned når utbyggingsstøtte (35 milliarder, ifølge siste budsjettoppslag) øker utbygging. Så er det vanskelig å spå om byggestøtte. Usikkerheten og «industridialogen» bremser da kraftutbygging, som blir kunstig lav.
Investeringer bremses også av brå endringer i skatter med morsomme navn (kontantstrøm-, grunnrente- og naturskatt, osv.). Dette spillet får harejakt til å fremstå som forutsigbart. Andre fjelland – Sveits – fryder seg.
Også «Norge først»-argumentasjonen mot overføringskabler bremser kraftutbygging og fordyrer Norges krafttilgang. Norsk Hydro ville aldri blitt konfirmert og Felleskjøpet neppe påtenkt dersom gjødselpolitikken hadde vært å strupe eksporten for at Norge skulle få først.
Strømstøtten til brukere gjør strøm kunstig billig og gir sløsing. Selv i de sprekes hjem vinner strøm over bjørkeved til oppvarming. Med denne brukerstøtten gir landet avkall på fornuftige grep hos oppfinnere og husholdninger, som etterisolering, trangboddhet, nabolagskraft og utsatt lading.
Mål og planøkonomi: Politikere og byråkrater i hovedsteder, Brussel og klimakonferanser forhindrer at en generell og åpen klimapolitikk – skatter, regulering, og kvotepriser – skal utløse kreativitet og selvinnsikt som velger utslippsreduksjoner.
Nullutslipp og påbud for bygg og anlegg
Dermed serveres vi planer og tallmål for sektorer – som havvind – heller enn åpne og generelle virkemidler som kunne utløse bygging av havvind – eller alternativer. Spesielt forbløffende er kanskje den manglende utfordringen til landets kyr og lastebiler. Men avskjæringen av priskommunikasjonen mellom strømbrukere og krafttilgang er forstyrrende og dyr.
Vi forestiller oss at vi er planetens mest kompetente på strøm. «Vi tar prosjekt for prosjekt», sier Aasland. Som en erfaren tingrettsdommer.
EU-finansiering gir podkast og workshop
Økonomifaget tilsier dessverre at når lønnsomhets-vurderinger løftes opp til sentrale kontorer som tenker «helhetlig», så blir det en stivbent samfunnsomstilling. Oppskriften gir kostbar tilkarring og naivitet.
Batterifabrikker er bare det lille vi ser av noe mye større.
Utrolig nok klipper strømstøtten til husholdningene prisens anmodning om fleksibilitet nettopp når en høy timepris burde få utbasunere anmodningen.
Den støtten beregnes til i snitt ti milliarder kroner i årene 2023 til 2025.
Om prisgulvet for støtten heves fra 75 øre per kilowattime til én krone, og støtten senkes fra 90 til 50 prosent, så ville budsjettkostnaden reduseres kraftig, fleksibilitet frigjøres, og energisikkerheten styrkes. Skattereduksjoner på lave inntekter kan gjøre endringen sosialt positiv, arbeidsfremmende, og provenynøytral.
Det er vanskelig å forstå at et storting som sliter med å finne penger til sine formål, opprettholder denne sløsingen – sløsing budsjettmessig, realøkonomisk og miljømessig.
Utslippsfrie byggeplasser? Nei. Firkantede grønne krav er fåfengt, feil og dyrt
Et sant virvar av «virkemidler» hindrer fornuftige tilpasninger, grep og innovasjon. Vindbråk og batterifabrikker er blinkende varsellamper.
Bransjens beste beslutningstagere bruker sin kompetanse og energi på kontakten med – og kanskje grepet om – myndighetsapparatet.
Det er en forferdelig sløsing. På høyde med sykefraværet. Men mer synlig.
Innlegget var først publisert i DN 28. oktober 2024.
For ordens skyld: Eskeland og ENE Senteret samarbeider med produsenter og brukere i energisektoren gjennom forskningsrådsprosjekter som HyValue og Ntrans.