Bedrifter som benytter digitale innovasjoner til å utvikle og iverksette bærekraftsinnovasjoner, lykkes bedre og er mer innovative, i kundenes øyne, enn bedrifter som kun prioriterer enten bærekraft eller digitalisering.
SAS låner nær syv milliarder kroner i brofinansiering i USA. Slike lån er nærmest risikofrie for långiverne, viser tallene, skriver B. Espen Eckbo i DN.
Utenforskapet er like alvorlig for jenter som for gutter, skriver Christine Meyer i DN.
Befolkningens krav om å få sin del av gevinsten fra høyere kraftpriser er både naturlig og sunt, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN.
Den mentale helsen hos innsatte og partnerne deres er mye bedre etter løslatelse fra fengselet enn den var før fengselsoppholdet, skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.
Er det mest profesjonelt å dempe negative følelser som frustrasjon, frykt eller sinne, eller har de en plass på jobben? NHH-forsker Therese E. Sverdrup stiller spørsmålet i E24.
Forskning på menneskelig adferd benytter deltagere fra en liten del av verden – og de er ikke som andre folk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Utenforskapet er et ektefødt barn av den norske suksessen, skriver Victor D. Norman i DN.
Kvifor ein studie av norske bankkundar har vore på internasjonal reise i sju år.
Pandemi, krig, bærekraft, inkludering og likhet er noen av mange problemer som krever at ledere har et større fokus enn bare på aksjonærene, skriver Tor Wallin Andreassen.
Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Det finnes forskningsbaserte kriterier for valg av merkenavn. Les professor Magne Supphellens kronikk om det nye «verdenshavsenteret», i BT.
IFRS har som ambisjon å være såkalt useful for the users. Men er de nye leasing-reglene egentlig mer nyttige enn før for banker eller investorer?, spør Finn Kinserdal i Kapital.
Bærekraft og bærekraftig business er langt fra ferdig snakka. Snarere er det nå samtalene bør begynne. For det er ikke slik at det er for mye prat om bærekraft. Det er for lite prat - og prat fører til resultat!
Nå har flyteknikerne vært i streik en stund. Bakkepersonell tok til vett og avsto. Hva gjør pilotene? NHH-professor Frode Steen i Dagens Næringsliv.
Krigen i Ukraina: Det er lett å forstå motivasjonen bak de tre EU-herrers besøk.
Europa er i ferd med å ta igjen USA, både sosialt og økonomisk, skriver professor emeritus Victor D. Norman.
Tilgang på varm skolemat førte til at svensker ble høyere, tok mer utdannelse og ble rikere, skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.
O gir et mye større spillerom, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i BT.
Eksport-innovasjonstalen 2022 er avlevert. Inntrykkene er mange, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv.
Kunder er strandet på Schiphol flyplass. SAS kansellerer hundrevis av avganger. Restauranter håper på en kald og våt sommer. Kaoset skyldes mangel på kvalifisert personell. Paradoksalt nok var krisen i BEACH-sektoren en varslet krise.
I jakten på selskapets neste toppsjef ser mange etter en utadvendt og karismatisk person. Men er det alltid de beste lederne? spør forsker Therese E. Sverdrup i sin spalte i E24.
Tesla ble nylig tatt ut av S&Ps bærekraftsindeks, mens ExxonMobil beholder plassen sin. Paradokset illustrerer to av fallgruvene ved aksjemarkedets bærekraftsrangeringer, skriver Ibrahim Pelja i DN.
Er selskapets nye forretningsmodell «kanseller og ombook»?, spør NHH-professor i Bergens Tidende.
Omfattende politisk styring og kontroll gjør at offentlige tjenester blir dårligere enn de kunne ha vært. Se bare på barnevernet, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.
Konkurransetilsynet bruker utestemme mot politikernes forslag til nye regler om prisforskjeller i dagligvarebransjen. Men igjen synes politikerne mer balansert og nysgjerrig enn konkurransemyndighetene.
Det er svært gode nyheter fra Stortinget i disse dager. De er i ferd med å vedta at vi skal få lavere matpriser. Fantastisk for oss forbrukere. Eller er det nå det? NHH-professor Lars Sørgard spør i DN.
Intelligente teknologier vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter seg av intelligente teknologier, vil erstatte de som ikke gjør det, skriver Tor W. Andreassen i Innomag.
Jeg spør meg om det ekstreme fokuset på amming i foreldrepermisjonsdebatten er et eksempel på at mødre vokter sitt territorium, skriver Agnes Bamford i Vårt Land.
Historia syner oss at folk vil sjå god fotball, i tillegg til at favorittlaget vinn, sjølvsagt, skriv Johannes Nymark i BT.
Jo, Jonas Gahr Støre, det er nettopp nå vi trenger en ny EU-debatt, skriver Victor D. Norman i DN.
Det norske folk sitter uansett igjen med regningen – eller skadene – etter oppryddingen i Nordsjøen, så vi må håndtere risikoen godt: Det kan slurves, og vi kan gå glipp av verdiskaping og gjenbruk, skriver Gunnar Eskeland i DN.
De beste prestasjoner og innovasjoner skjer i markeder som er effektive, rettferdige og transparente. Hva betyr det at Tesla-gründer og verdens rikeste mann, Elon Musk, ønsker å eie Twitter og ta det av børs?
Objektiv kunnskap fører ikke til handling, skriver NHH-forsker Margrete Dyvik Cardona i Klassekampen.
Returandelen er netthandelens uløste klimaproblem. Schibsteds nye returvareselskap, Turnr, er som hostesaft mot lungekreft, skriver Tor W. Andreassen i DN.
Når diagnosen er feil, blir valg av medisin og behandlingsopplegg også feil.
Det kostet samfunnet minst 13 milliarder kroner i måneden at smitteverntiltakene hindret livsutfoldelsen. Da har vi verdsatt tapet til beskjedne 75 kroner per dag for hver av de berørte.
Man skal være varsom med hva man ønsker seg: Man kan få det. Vi vil ikke stå utenfor når verdens energibruk utfordres og forandres, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Bærekraftsjefer blir ansatt i fleng og selskapene overbyr kundene med grønne løsninger. Men vet vi egentlig hva som er bærekraftig og hvilke aktiviteter som faktisk nytter?
Slik talentfulle idrettsutøvere må trene for å vinne konkurranser, må også organisasjoner hele tiden trene for å bli bedre på å innovere, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Problemet er at jeg fortsatte å jobbe etter fylte 70 år, skriver professor emeritus Victor D. Norman i DN.
De nye utenlandskablene snur opp ned på diskusjonene om klimagevinst. Har vi forstått dilemmaet?, spør Per Ivar Gjærum og Øyvind Bøhren i Klassekampen.
Stadig flere bedrifter har kastet seg på bølgen med «smidige team». Men om lag halvparten av dem mislykkes med gjennomføringen. Her er fire fallgruver dere bør ligge unna!, skriver Therese Sverdrup sin faste spalte i E24.
DNB har nå grønt lys for å ta over konkurrenten Sbanken – en prosess som vil pågå over tid, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv.
Dagens etablerte virksomheter er innovative og samfunnsengasjerte. Dette er ikke hva Milton Friedman eller Joseph Schumpeter mente at virksomhetene verken skulle eller kunne. Så feil kan man ta, skriver Tor W. Andreassen.
I Ukraina-krisen viser mange ledere av globale selskaper at de gjør mer enn å bare innfri sanksjonsforskriftene. De viser en sosial samvittighet, skriver Tor W Andreassen.
Når vi kanskje blir forferdelig rike på krig og energiomstilling i Europa: Kanskje bør vi være litt i forkant og forberedt på reaksjonene vi kan møte?
Det finnes bedre tips for å unngå impulskjøp enn å søke profesjonell hjelp, skriver stipendiat Simen Bø i forskning.no.
Er reiselivsbransjen klar over at vi er i 2022? NHH-forskerne Agnes Bamford og Victoria S. Nydegger Schrøder spør i DN.
Sosialt ansvar i business har kommet for å bli fordi det er en riktig forretningslogikk og en god forretningsstrategi. Derfor trekker en lang rekke virksomheter seg nå ut av Russland, skriver Tor W. Andreassen.
Det mest effektive vil nok være å stenge Russland ute fra det internasjonale finans- og betalingssystemet, skriver professor Victor D. Norman i DN.
Oljenæringen vår kan vente seg en betydelig oppgang, skriver NHH-professor Ola H. Grytten i Bergens Tidende.
Hvis Norge skulle være det landet i Europa som avviser klimatollen, ville mange få seg en god latter, for eksempel USA, Kina og Brasil – og Groucho Marx, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN.
Arbeidsgiverne sliter med å få tak i folk, særlig de digitale talentene – og dyre er de også. Løsningen kan være å mobilisere og utvikle ansatte man har allerede. Her er tre nyttige lærdommer.
Sammenlignet med folk i andre land har nordmenn et overraskende positivt bilde av rikinger, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Advokatforeningen organiserer en boikott av Høyesterett. Med det kan den selv komme på kant med loven – konkurranseloven. Høyesterett i USA har stemplet en tilsvarende boikott som kartellvirksomhet.
Inflasjonsspøkelset truer. Da vil aksjemarkedet synke og du må holde deg unna vekstaksjer og heller fokusere på verdiaksjer, sies det. Ja, sier mange og nikker. Men skjønner de egentlig hvorfor?, spør Finn Kinserdal i Kapital.
Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Det er vanskeligere å være leder i offentlig sektor enn i privat. Med den nye regjeringens reversering av reformer blir det enda vanskeligere, skriver Christine B. Meyer i DN.
Lønnsomheten blir bedre, og vindmøllene flere og bedre, hvis kabler holder strømmarkedet åpent, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i Finansavisen.
Antall daglige brukere synker globalt sett – det gjør aksjen også, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i digi.no.
Facebook sitt morselskap Meta, la frem sine kvartalsregnskaper onsdag 2 januar. For første gang i selskapets historie rapporterer de om en stagnering og en global tilbakegang i antall aktive daglige brukere, skriver Tor W. Andreassen.
I dagens debattar om sportsvasking viser somme til dei olympiske ideala, som mellom anna skal verka for harmoni i samfunnet og for internasjonal fred og fordragelegheit, skriv Johannes Nymark i Dag og Tid.
Pengepolitikk og oljefondsforvaltning må ha demokratisk forankring. Til det trenger vi Jens Stoltenberg som sentralbanksjef, skriver Victor D. Norman i DN.
Ekspansiv pengepolitikk gir hverken høyere priser eller etterspørsel når publikum ikke vil låne til forbruk, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
Norges tillitsnivå ligger i verdenstoppen. Samtidig viser pendlerboligsaken og nye bølger av koronapandemien at tillit er noe man må vise at man fortjener, igjen og igjen, skriver Hallgeir Sjåstad.
Oljefondets aktive avkastning går i pluss, men er liten – 170 milliarder kroner siden 1998, viser analysen vi har gjort for Finansdepartementet, skriver NHH-professor Trond Døskeland i DN.
Er det slik at mor alltid vet hva som er best for barn? Jeg har selv erfart hvordan norske institusjoner fokuserer på mor framfor far, skriver professor Ingvild Almås i NRK.no.
Scandic syter i mediene og skryter til eierne – og får hundrevis av millioner for å selge tomme hotellrom til staten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Vi må være varsomme så vi ikke skaper en «krisepakkekultur» der vi forventer at en hver motgang skal møtes med hjelp fra myndighetene, skriver Kjetil Bjorvatn i TV.no.
Gründere trenger ofte finansiering for å slippe å ha jobb ved siden av oppstartsselskapet. Samtidig krever investorene at gründerne bare skal jobbe med oppstartsselskapet før de finansierer, skriver Christian Braathen i DN.
Mye tyder på at både usikkerheten og optimismen til karbonfangst og -lagring er særlig stor, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson.
I 2021 har farma- og techselskaper som Moderna, Pfizer, BioNTech, Coinbase, Robinhood, Facebook/Meta, og TikTok fått stor oppmerksomhet i media. En grunn er at de har påvirket våre samfunn og hverdagsliv – på godt og ondt, skriver Tor W. Andreassen
NHH-forsker Therese E. Sverdrup i E24: Tre tips til hvordan du lykkes med det forskerne mener er mest avgjørende for å få team til å prestere godt.
Sentralbankene er med i et pokerspill hvor de har bløffet i hvert fall siden finanskrisen. Og de tør ikke annet enn å høyne i hver runde, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
Regjeringen burde brukt kontantstøtte for å skape en rettferdig fordeling, skriver professor Kjetil Bjorvatn i Aftenposten.
Kollektivselskapenes problem, og dermed samfunnets problem, er at pandemien har brutt kundevanene og vi har ubalanse i tilbud og etterspørsel, skriver Tor W. Andreassen
Strømpriser er tydeligvis noe helt annet enn oljepriser, skriver Victor D. Norman i DN.
Bilindustriens konkurransefortrinn har flyttet seg fra effektiv produksjon av fossildrevne biler til produksjon av digitale biler drevet av fornybar energi og kunstig intelligens, skriver Tor W. Andreassen i Teknisk Ukeblad.
Mye av koronastøtten havnet hos folk som ikke trengte den. Den feilen bør ikke gjentas, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i NRK.
Finansiering av velferdsstaten krever at virksomhetene øker verdiskapingen. Da må de bevege seg oppover i næringskjeden mot eksport av digitale kunnskapsintensive tjenester hvor betalingsviljen er større, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv.
Husholdninger og bedrifter bør få del i verdistigningen på norsk vannkraft. Her er et forslag til beregning av beløpet vi alle bør få overført til konto i vintre som denne, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv.
Bergen kommune har i høst gitt støtte til bedrifter som allerede har mottatt statlig koronastøtte. Mye av pengene går til bedrifter med overskudd, solid avkastning og rike eiere, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i Dagens Næringsliv.
De som ikke inkluderer AI, IOT eller 5G i sin forretningsmodell, vil bli erstattet av de som gjør det, skriver Tor W. Andreassen i Inside Telecom.
Mange engelsktalande forskarar i Noreg vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss, skriv Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland.
Det er kundene som står bak beslutningene om å ta i bruk eller avvise ny teknologi, nye produkter eller tjenester, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv.
Hvis boligprisene noen gang faller markant, blir det nedgangskonjunktur. Vil staten redde høyt girede boligeiere? NHH-forsker Øyvind Thomassen stiller spørsmålet i en DN-kronikk.
Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk, skriver stipendiat Agnes Bamford i Khrono.
Studentene fylte ikke opp auditoriene i begeistring over å kunne møte opp til forelesninger igjen dette semesteret, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Gründerskap bidrar til en ekstrem personlig vekst, men medaljen har en bakside, skriver stipendiat og gründer Christian Braathen i Shifter.
Formuesskatten har ingen betydning for finansieringen av nye prosjekter. Unntaket er små bedrifter som må finansiere investeringer med egne midler, skriver Øyvind Thomassen i DN.
Det er så absolutt mulig å se et økonomisk rasjonale for kursoppgang i Tesla-aksjen etter leiebilselskapet Hertz' kunngjøring om elbilsatsing og Tesla-kjøp, skriver Kenneth Fjell i DN.
Den ekstremt ekspansive pengepolitikken gjør at inntekt hovedsakelig bestemmes av hvor mye man har fra før. Faren er at oppslutningen om markedsøkonomien forvitrer, skriver Øyvind Thomassen i DN.
Vår analyse viser skuffende klimautslipp, tvilsom privatøkonomi, negativ samfunnsøkonomi og villedende markedsføring.
Skyldes rikdom talent og hardt arbeid? Eller arv og flaks? Hva folk tror om dette, avgjør hva de mener om omfordelingspolitikk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Statens innkjøp skal nå fremme miljø, innovasjon og teknologiutvikling. Men det krever tilstrekkelige budsjetter og god kompetanse, ellers kan vi ende med dårligere og dyrere innkjøp, skriver Malin Arve i DN.
Hvorfor er det så vanskelig å nå igjennom til en som mener noe annet enn en selv, spør Margrete Dyvik Cardona i BT.
Facebook kunngjorde nylig at de jobber med å utvikle et såkalt «metavers». I klartekst betyr dette at de ønsker å vokse ved å skape et univers som fanger data fra brukernes analoge og digitale liv, skriver Tor W. Andreassen.
USAs sentralbank har siden mars i fjor trykket nye dollar verdt mer enn tre norske oljefond, og kjøpt verdipapirer for dem. Har det sprengt kapasiteten i økonomien og skapt varig, plagsom prisvekst?
De tok naturlige eksperimenter inn i laboratoriet, skriver NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes i Aftenposten.
