Flere universiteter er som spøkelsesbyer: Forskerne trives på hjemmekontor og samarbeider mer internasjonalt enn med de nærmeste. Arbeidsgiverne må vurdere nøye om de vil ha det slik, skriver professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Stengte universiteter og høyskoler påfører studenter og unge ansatte store tap, særlig i form av inntektssvikt, skriver professor Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.
De er sosiale og kunnskapsrike og snakker med avsky om Donald og Boris og Sylvi Listhaug, skriver professor Victor Norman i Dagens Næringsliv.
Tenk deg at du må velge mellom to onder. Enten å miste store deler av produksjonskapasiteten eller miste store deler av kundemassen – over natten! Hva velger du? Velkommen til en krisesituasjon!, skriver professor Tor W. Andreassen.
At tjenesteytende sektor utgjør omlag 80 prosent av norsk brutto nasjonalprodukt, sier litt om hva vi står overfor, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Et ofte brukt argument fra de som driver postkasseselskaper fra skatteparadisene er at de gjør det for å unngå dobbeltbeskatning. Er det riktig? Og hva menes med dobbeltbeskatning? spør Guttorm Schjelderup i VG.
Økt konkurranse og innovasjon vil bidra til høyere inntekt og sikre sysselsetting for melkebøndene, skriver professor Hans Jarle Kind ved Institutt for samfunnsøkonomi, professor Øystein Foros ved Institutt for foretaksøkonomi og professor i privatrett Erling J. Hjelmeng ved UiO.
I byer blir man smittet, av og til av virus, men alltid av nye ideer og impulser, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv.
Koronakrisen har ført til et dramatisk fall i lykke – og krisen har rammet rike og fattige i like stor grad.
Et statseid Norwegian vil være en dårlig løsning. All erfaring viser at offentlig eierskap av flyselskaper fører til lavere kostnadskontroll og dårligere drift. Vi trenger et Norwegian som kan holde SAS på tå hev.
– Det er vanskelig for oss å se hvordan forslaget vil dempe den fryktede nedgangen i investeringer eller vil kunne bidra til å redde en hardt prøvet leverandørnæring, skriver professor ved Institutt for finans, Thore Johnsen, og professor ved NMBU, Atle Guttormsen.
En dyrere euro reduserer kjøpelysten, men vestlandsvær og lange vintermåneder vil nok fremdeles stimulere til utferdstrang, skriver professor Frode Steen i Bergens Tidende.
Brukerne av skatteparadis hevder de ikke gjør noe galt og vil unngå dobbeltbeskatning, men de legale brukerne legitimerer og understøtter et system med store skadevirkninger, skriver professor Guttorm Schjelderup.
Den verden vi kommer tilbake til, vil ikke være den samme vi forlot 12. mars 2020 – både for konsumentene og bedriftene, skriver Tor W. Andreassen.
Konkursregisteret bør utvidast til å også ta inn opning og avslutning av rekonstruksjonar, skriv Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.
Tilbakeføringen til et normalt samfunn vil kreve årvåkenhet, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Nyhetsbildet de siste ukene viser oss hvor avgjørende spørsmålet om legitimitet er, skriver professor Christine B. Meyer i DN.
Er en hedgefondforvalter god på indeksforvaltning? Nei? Så hvorfor tar du da jobben?, skriver professor II ved Institutt for finans B. Espen Eckbo, i Dagens Næringsliv.
Alt som kan fremskyndes nå, er gull verdt. Vi skal kaste ut enorme pengebeløp, og investeringer i karbonfangst vil ikke være bortkastet. Oppsiden er høy, skriver professor Gunnar Eskeland i Dagens Næringsliv.
Hvilke andre og mer spissede tiltak kunne vi ha skaffet oss, dersom vi i stedet for å stenge ned samfunnet brukte pengene annerledes? Les NHH-prorektor Kenneth Fjells alternative «koronabudsjett».
Det er grunn til å tro at tidligere utgiftsføring av investeringer vil ha en positiv effekt på investeringsnivået i oljesektoren.
Bedrifter som tilrettelegger for miljø og samfunnsnyttige innovasjoner opplever at kundene ser på dem som vesentlig mer innovative og attraktive enn andre reelle alternativer. Resultatet er økt kundelojalitet, ifølge ny NHH-studie.
For 80 år siden startet nordmenn en kamp på liv og død for friheten. La oss bruke pausen pandemien påtvinger oss til å tenke over hvilken frihet som betyr noe.
Vi trenger revidert lovgivning på konkursområdet, slik at både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader ved konkurs minimeres, skriver Aksel Mjøs og Karin S. Thorburn.
De langsiktige kostnadene av arbeidsledighet og stengte barnehager og skoler kan bli opp mot 100 milliarder kroner. De unge og de som har minst ressurser fra før, må trolig bære disse kostnadene, skriver Katrine V. Løken og Kjell G. Salvanes i DN.
Ved å hjelpe uproduktive bedrifter, går det på bekostning av mer lønnsomme virksomheter, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Interessant er det at den negative verdieffekten av uutbygde felt økte vesentlig i årene etter Paris-avtalen i 2015 der en rekke land forpliktet seg til å redusere klimautslippene, skriver Finn Kinserdal.
Sannsynligheten for at vi innfører for strenge tiltak mot koronaviruset, er langt større enn sannsynligheten for det motsatte. Her er fem grunner til det, skriver professor II Ola Kvaløy.
Reverser arbeidsgiveravgiften, lær av leterefusjonsordningen og støtt gründere, oppfordrer NHH-professor Tor W. Andreassen og Truls Berg, leder av Norges Innovasjonsråd.
Dagens krise er ikke så ulik situasjonen verden opplevde under spanskesyken, skriver NHH-professor Ola H. Grytten.
Diskusjonen om tiltakene har kostet for mye, er viktig, skriver Bertil Tungodden.
Den største synden nå, er å ikke innse at du er kriseleder, også om du ikke er trent på det. Nå må du lede «på stående fot», skriver Synnøve Nesse i Dagens Næringsliv.
Krisetiltaka så langt feilar i møte med innovative, høgrisiko, tidlegfase verksemder. Kraftfulle og kreative tiltak trengs for desse verksemdene, skriv finansforsker Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.
Det settes i gang massive tiltak som kan velte hele økonomier, uten engang å sørge for å ha pålitelige data. Men gode tall kan fremskaffes.
En forsvarlig håndtering av krisen bør ikke ta i utgangspunkt i at Erna Solberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner skal «gjøre alt som trengs». Vi trenger en åpen, balansert og kritisk gjennomgang av «hva som trengs».
To forhold avgjør deres evne til å komme seg gjennom koronakrisen, skriver NHH-professor Lasse B. Lien.
Det hjelper ikke med lån når kundene er borte, skriver NHH-professor Victor D. Norman.
Det var nesten ingen som hadde forutsatt at et virus skulle få hele verdensøkonomien til å rase sammen i 2020, skriver professor Ola H. Grytten.
Hamstredebatten er som hyttedebatten. Høyden på dopapirstabelen sier lite om hvem du er, skriver Bård Fyhn.
Media rapporterer en rekke eksempler på at den norske dugnadsånden blir utfordret. Kongens TV-tale 15. mars var tidsriktig, skriver Tor W. Andreassen.
Nye garantier trengs om vi som fellesskap skal bære de økonomiske kostnadene fra pandemien, skriver Bertil Tungodden og Alexander W. Cappelen.
Hvordan kan det ha seg at en medisinsk utfordring har blitt en økonomisk utfordring? spør professor Tor W. Andreassen.
De nye digitale sjefene samler inn data om ansatte og foreslår mer effektive arbeidsrutiner, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Statlig pengebruk som svar på krisen? Ja, og nei. Tiltak som øker etterspørselen i økonomien, kan forsterke knappheten på varer, tjenester og arbeidskraft, skriver førsteamanuensis Torfinn Harding.
Det er klart vi skal bekjempe problemer som storstilt hvitvasking og korrupsjon, men måten det skjer på kan diskuteres.
Det er lettere å ta litt penger fra mange enn å ta mye penger fra én. Det kan forklare hvorfor folk som ellers er lovlydige er villige til å unndra skatt og jukse med forsikringen, skriver Alexander W. Cappelen.
Det er flott at bedrifter bidrar til å løse store samfunnsproblemer, men det er naivt å tro at de vil gjøre det i stor skala hvis det går utover lønnsomheten, skriver Christine B. Meyer.
Koronaviruset er en alvorlig trussel mot verdensøkonomien, i hvert fall midlertidig. Men hendelsene nå forteller oss også om Norges langsiktige risiko som oljenasjon, skriver førsteamanuensis II Johannes Mauritzen.
Merkeordningen Nyt Norge er neppe et effektivt virkemiddel for å øke omsetningen av norske matvarer.
En ny satsing på yrkesfag må ta med seg ny lærdom fra den store reformen i 1994. Den hadde stikk motsatt effekt for gutter og jenter.
Norsk innovasjonsindeks 2019 - noen kommentarer fra NHH-professor Tor W. Andreassen.
Fordi jeg heiet på nedleggingen av G Max og G Sport for å styrke Intersport, ble jeg overrasket over nyheten. Nå skal 95 butikker legges ned og 2200 ansatte settes på gaten. Hva gikk feil og hva kan varehandelen forøvrig lære av dette?
I samfunnsdebatten fremheves formuesskatten som årsaken til at de rikeste flytter, men skattebesparelsen ved å unngå gevinstbeskatning på aksjer i Norge utgjør mye mer.
Vi kan ikke kompensere alle som «taper» når vi må slutte med fossilt brensel. Staten må oppfattes som en litt upålitelig støttepatrulje og bør trå varsomt når den kompenserer pelsbønder.
Såkalt indre motiverte arbeidstagere presterer best – når de er motivert. Hva skjer når de ikke er motivert, spør Christian Braathen i DN-kronikken.
Kundenes største problem er ikke prisnivået. Det veldig mange ønsker seg er mer innovasjon og større forskjeller mellom butikkonseptene, skriver Tor W. Andreassen, Seidali Kurtmollaiev og Line Lervik-Olsen.
Regjeringens strategi for kunstig intelligens tar for lett på hva som skal til for å realisere verdiene, skriver professor Tor W. Andreassen og førsteamanuensis Bram Timmermans ved NHH.
Mer data og ny teknologi gjør at vi kan ta stadig flere beslutninger basert på objektive data fremfor subjektive, menneskelige vurderinger. Det en god idé – hvis menneske og maskin har tilgang på samme informasjon.
Bedrifter samarbeider med konkurrenter om innovasjon. Det er en krevende balansegang, som jeg fatter interesse for som forsker. Som tidligere konkurransedirektør blir jeg bekymret, skriver professor Christine B. Meyer.
Det store flertall av nordmenn er mer opptatt av rettferdig fordeling enn av å ha mest mulig å fordele, skriver professor Alexander W. Cappelen.
Den såkalla «Quitter’s Day» er dagen då du mest sannsynleg gir opp årets nyttårsforsett. Tal syner at i år blir det sundag 19. januar.
For menn er nøkkelen til forfremmelse å ha en mannlig sjef. Særlig hvis begge røyker.
Equinors planer om utslippskutt på sokkelen er vel og bra, men norsk gass trenger også karbonfangst og -lagring om vi skal sikre oss varige kundeforhold som gir avsetning for ressursen.
Norske redere har et sugerør ned i felleskassa uten å bidra tilbake.
Naiv bruk av nettbasert maskinoversettelse kan koste bedriftene mer enn det smaker.
Våre elektroniske spor er et eldorado for selgere – mindre og mindre av overskuddet blir igjen hos oss kjøpere, skriver professor Victor Norman.
Lykkes USAs president Donald Trump i sine forsøk på å frembringe valgfusk ved hjelp av fremmede stater, er presidentvalget i USA i 2020 rigget, skriver B. Espen Eckbo.
Største butikk-kjede får ikke automatisk bedre innkjøpspris. Tine taper stort på å miste Norgesgruppen som kunde, men det koster også Norgesgruppen dyrt å finne et alternativ, skriver kronikkforfatterne.
Hvilken rolle spiller ledere i arbeidet med bærekraftsmålene, spør professor Tor W. Andreassen.
Frykten for å bli utnyttet av gratispassasjerer ødelegger viljen til samarbeid – derfor er det viktig å minne folk på at de fleste bidrar, skriver Alexander W. Cappelen.
Vi har en formidabel mulighet til å samarbeide om å bringe Vestlandet videre. Nærhet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene på Vestlandet har stor effekt, skriver kronikkforfatterne fra NHH, UiB, NORCE og HVL.
Det norske petroleumsforvaltningssystemet er en suksesshistorie, kanskje nettopp fordi grunnrenta har kommet flere til gode, skriver Linda Nøstbakken og Claire Armstrong.
Større arbeidsmarkeder øker inntekt- og kjønnsulikheter i lønn, skriver Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.
Kombinasjonen av akseptabel kvalitet og høy innovasjonsevne, er etter min mening resepten for langsiktig suksess, skriver professor Tor W. Andreassen.
Noe av det som er aller vanskeligst som leder i offentlig sektor, er å prioritere, skriver Christine B. Meyer.
Kven eig grunnrenta frå norsk natur og kven eig dei norske fjordane? Dette er viktige spørsmål som angår oss alle, skriv Linda Nøstbakken og Claire Armstrong.
Det er trolig umulig for staten å selge seg ned i Equinor. Eierskapet er avgjørende for våre kunder i Europa, for andre oljeselskap og for en forsvarlig opprydning på sokkelen, skriver Gunnar S. Eskeland.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond finansierer prosjekter for UiS-trio der de lanserer egne teorier om grunnrentebeskatning. Teoriene holder ikke, skriver kronikkforfatterne.
Det er naturligvis alltid surt å miste verdier man trodde man hadde, men det hjelper å være steinrik når det skjer, skriver Iver Bragelien i Dagens Næringsliv.
Vi ønsker å gi havbrukskommunene en del av særskatteinntekten, for at man også lokalt skal få del i verdiskapingen, skriver Linda Nøstbakken og Claire Armstrong.
Vi må oppnå en bærekraftig vekst som får folk til å trives og utvikle seg, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Svært få virksomheter besitter den analysekompetansen som skal til for gjøre kundedata til gull – et område for virkelig konkurransefortrinn, skriver professor Tor W. Andreassen.
Falske nyheter er et økende problem. Hvordan sikrer vi at forskningsnytt bygger på kvalitet og uavhengig forskning? skriver Katrine Vellesen Løken.
En ny studie viser at én av fire nordmenn er villige til å lyve for egen vinning, men tre av fire sier sannheten selv når de vet at de aldri kan bli tatt, skriver kronikkforfatterne.
Digitaliseringen åpner for nye muligheter i spørsmål om lokalisering av offentlige tjenester, skriver Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Katalanske næringslivsleiarar meir for sjølvstende enn fleirtalet av katalanarane, skriv førsteamanuensis emeritus Johannes A. Nymark.
Det bør innføres en amnestiordning for den som tilstår i korrupsjonssaker, skriver Tina Søreide ved NHH og Erling Hjelmeng ved UiO.
Kundene får ikke vite når bensinprisen er lavest, skriver NHH-professorene Øystein Foros og Frode Steen.
Når prisnivå og farge på butikken er de eneste forskjellene, får man ingen lojalitet, skriver Tor W. Andreassen, Seidali Kurtmollaiev og Line Lervik-Olsen.
Med forpliktande samarbeid om å dela på utgifts- risikoen på helsefeltet kan ut- betalingane verta langt meir føreseielege, skriver Aksel Mjøs i Aftenposten.
Kundetilfredshet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, skriver Tor W. Andreassen, Seidali Kurtmollaiev og Line Lervik-Olsen i Dagens Perspektiv.
Man skal være forsiktig med å pirke borti, skriver Christine B. Meyer og Victor D. Norman i Aftenposten.
Folk bør nok ikke alltid få bestemme selv hvor mye de skal spare og hva de skal spare til, skriver professor Alexander W. Cappelen i Dagens Næringsliv.
Konkurransen fra private kan lett føre det offentlige ut på ville veier, mener professor emeritus Victor D. Norman.
Hvordan ville du reagert dersom din datter takket nei til en hyttetur, fordi hun heller ville være hjemme og tenke?, skriver Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
I frykten for å skape ulikhet går vi glipp av en viktig ressurs i skolen: foreldrene, skriver professor Katrine Løken i Dagens Næringsliv.
Vi må ha offentlige etater som ikke tenker eller opptrer som markedsaktører. De skal innskrenke seg til det oppdraget de har fått fra velgerne, skriver kronikkforfatterne Christine B. Meyer og Victor D. Norman.
Amerikanske ledere erkjenner at aksjonærene ikke er den eneste gruppen de må ta hensyn til. Det var på tide, skriver Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Videoforelesning kan åpne for studentaktivitet, men kan også få studenter til å utsette og forelesere til å legge bånd på seg. Bruk av ny teknologi gir ikke automatisk forbedring.
Å utestenge små bedrifter fra offentlige kontrakter ødelegger markedet på kort og lang sikt, mener Malin Arve og Ignacio Herrera Anchustegui fra BECCLE.
