Etter Enron, etter SOX-lovene, etter innføring av revisjonsutvalg, etter innføring av strengere regulering og tilsyn, skulle man tro at man ville unngå de verste regnskapsskandalene. Men nei da - fremdeles rystes verden av store børsnoterte selskaper som systematisk jukser med regnskapene og der investorer taper store verdier.
I tjenesteøkonomien skjer innovasjoner ved å utvikle nye digitale forretningsmodeller eller bruke teknologi for å forbedre kundeopplevelsene, skriver Tor W. Andreassen.
Dersom Equinor blir innblandet i saker hvor korrupsjon og støtte til tvilsomme regimer er ingredienser, kan det svekke Norges omdømme som nasjon. Omdømmerisikoen for både Norge og Equinor bør tas opp til bred diskusjon.
Vi må ikke la krisestøtte overta helt for markedsmekanismer, næringsliv og privat initiativ og dermed sette fremtiden på spill, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.
Markeder er snodige greier. Ingenting kan slå dem i manøvreringsevne – til gjengjeld liker de ikke navigasjon, skriver NHH-professor Victor D. Norman i DN.
Bedre mental helse for de flinkeste, særlig jentene, er en av virkningene av fritt skolevalg, skriver professor Katrine V. Løken i DN.
Teknologigigantene, anført av Google og Facebook, utfører ren magi: Å gi bort tjenester gratis og samtidig tjene penger på et nivå uten historisk sidestykke. Hva skjer når trikset er avslørt, spør Andreas Ulfsten i DN.
En av de vi intervjuet om hverdagen på hjemmekontoret, var blitt medlem av 32 ulike «teams», med en jungel av mapper, filer og chat-tråder. Til slutt måtte kollegene sende epost. Hjemmekontor krever styring og ledelse.
For at ledere skal kunne bli mer kritiske til analyser, må også forskere endre på måten de arbeider på, skriver Christian Braathen i forskning.no.
Ledere i UH-sektoren må ta grep for å tilrettelegge for utnyttelse av digitale samarbeidsverktøy, skriver forskere bak en ny studie.
Dagens offentlige støtteordninger til forskning og utvikling bør rettes mer inn mot FoU-nykommere i næringslivet og baseres mer på generelle kriterier fremfor skjønn, skriver professor Øivind A. Nilsen i DN.
Utdannelsen blir ikke digital av at forelesningen følges via skjerm i stedet for ifra en forelesningssal, skriver Tor W. Andreassen og Nina Riibe i DN.
Elbilpolitikken virker ikke mot sin hensikt, den reduserer utslipp, og ikke bare i Norge. Men dyr er den, og billigere bør den bli, skriver Gunnar S Eskeland i DN.
Virksomhetene som satser og lykkes med bærekraft er morgendagens vinnere, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Små aktører bør tenke seg om før de heier på kampen mot gigantene, skriver Hans J. Kind og Øystein Foros i DN.
Finans er et spill mellom folk som prøver å lure hverandre, men også en avansert maskin som avgjør hvor kapitalen strømmer. Spørsmålet er om den virkelig kan sultefore «syndige» aktiviteter på kapital, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Dette året, hvor vi virkelig lærte hvilke jobber som er samfunnskritiske, når interessen for studier i økonomi og administrasjon nye høyder, skriver professor II Ola Kvaløy i DN.
Hvorfor outsourcer selskaper enkelt en rekke arbeidsoppgaver utenbys, men tvinger sine egne ansatte til å møte opp på kontoret hver dag, spør Christian Braathen i DN.
Konkurranse er vel og bra, men når det inntas i for store doser, er det lett å glemme hva som var formålet. La oss ha det i mente når startskuddet går for det nye skoleåret, skriver professor Christine B. Meyer i DN.
Hva har Donald Trump, MDG, Bondelaget og Mahatma Gandhi til felles? Troen på kortreist mat, kortreiste klær og annen kortreist lykke, skriver Victor D. Norman i DN.
Folk har en tendens til å ignorere det de vet fra før når de får ny informasjon. Derfor vil mange feiltolke testresultatene hvis antatt friske mennesker blir testet for koronaviruset, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Vindkraft på land bør i prinsippet stilles overfor det samme skatte- og avgiftsregimet som gjelder for vannkraft.
Digitalisering fører til mer data og mer avanserte verktøy for analyse. Men ledere må ha evne til å kritisk vurdere analysenes troverdighet om de skal skape tillit til deres beslutninger, skriver Andreas Ulfsten i forskning.no.
«Samfunnsøkonomiske bedrifter» skal satse på samfunnsnyttige prosjekter selv om forventet avkastning for aksjonærene er lav. Et blindspor eller en løsning på viktige samfunnsproblemer?
Flere universiteter er som spøkelsesbyer: Forskerne trives på hjemmekontor og samarbeider mer internasjonalt enn med de nærmeste. Arbeidsgiverne må vurdere nøye om de vil ha det slik, skriver professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Stengte universiteter og høyskoler påfører studenter og unge ansatte store tap, særlig i form av inntektssvikt, skriver professor Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.
De er sosiale og kunnskapsrike og snakker med avsky om Donald og Boris og Sylvi Listhaug, skriver professor Victor Norman i Dagens Næringsliv.
Tenk deg at du må velge mellom to onder. Enten å miste store deler av produksjonskapasiteten eller miste store deler av kundemassen – over natten! Hva velger du? Velkommen til en krisesituasjon!, skriver professor Tor W. Andreassen.
At tjenesteytende sektor utgjør omlag 80 prosent av norsk brutto nasjonalprodukt, sier litt om hva vi står overfor, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Et ofte brukt argument fra de som driver postkasseselskaper fra skatteparadisene er at de gjør det for å unngå dobbeltbeskatning. Er det riktig? Og hva menes med dobbeltbeskatning? spør Guttorm Schjelderup i VG.
Økt konkurranse og innovasjon vil bidra til høyere inntekt og sikre sysselsetting for melkebøndene, skriver professor Hans Jarle Kind ved Institutt for samfunnsøkonomi, professor Øystein Foros ved Institutt for foretaksøkonomi og professor i privatrett Erling J. Hjelmeng ved UiO.
I byer blir man smittet, av og til av virus, men alltid av nye ideer og impulser, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv.
Koronakrisen har ført til et dramatisk fall i lykke – og krisen har rammet rike og fattige i like stor grad.
Et statseid Norwegian vil være en dårlig løsning. All erfaring viser at offentlig eierskap av flyselskaper fører til lavere kostnadskontroll og dårligere drift. Vi trenger et Norwegian som kan holde SAS på tå hev.
– Det er vanskelig for oss å se hvordan forslaget vil dempe den fryktede nedgangen i investeringer eller vil kunne bidra til å redde en hardt prøvet leverandørnæring, skriver professor ved Institutt for finans, Thore Johnsen, og professor ved NMBU, Atle Guttormsen.
En dyrere euro reduserer kjøpelysten, men vestlandsvær og lange vintermåneder vil nok fremdeles stimulere til utferdstrang, skriver professor Frode Steen i Bergens Tidende.
Brukerne av skatteparadis hevder de ikke gjør noe galt og vil unngå dobbeltbeskatning, men de legale brukerne legitimerer og understøtter et system med store skadevirkninger, skriver professor Guttorm Schjelderup.
Den verden vi kommer tilbake til, vil ikke være den samme vi forlot 12. mars 2020 – både for konsumentene og bedriftene, skriver Tor W. Andreassen.
Konkursregisteret bør utvidast til å også ta inn opning og avslutning av rekonstruksjonar, skriv Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.
Tilbakeføringen til et normalt samfunn vil kreve årvåkenhet, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Nyhetsbildet de siste ukene viser oss hvor avgjørende spørsmålet om legitimitet er, skriver professor Christine B. Meyer i DN.
Er en hedgefondforvalter god på indeksforvaltning? Nei? Så hvorfor tar du da jobben?, skriver professor II ved Institutt for finans B. Espen Eckbo, i Dagens Næringsliv.
Alt som kan fremskyndes nå, er gull verdt. Vi skal kaste ut enorme pengebeløp, og investeringer i karbonfangst vil ikke være bortkastet. Oppsiden er høy, skriver professor Gunnar Eskeland i Dagens Næringsliv.
Hvilke andre og mer spissede tiltak kunne vi ha skaffet oss, dersom vi i stedet for å stenge ned samfunnet brukte pengene annerledes? Les NHH-prorektor Kenneth Fjells alternative «koronabudsjett».
Det er grunn til å tro at tidligere utgiftsføring av investeringer vil ha en positiv effekt på investeringsnivået i oljesektoren.
Bedrifter som tilrettelegger for miljø og samfunnsnyttige innovasjoner opplever at kundene ser på dem som vesentlig mer innovative og attraktive enn andre reelle alternativer. Resultatet er økt kundelojalitet, ifølge ny NHH-studie.
For 80 år siden startet nordmenn en kamp på liv og død for friheten. La oss bruke pausen pandemien påtvinger oss til å tenke over hvilken frihet som betyr noe.
Vi trenger revidert lovgivning på konkursområdet, slik at både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader ved konkurs minimeres, skriver Aksel Mjøs og Karin S. Thorburn.
De langsiktige kostnadene av arbeidsledighet og stengte barnehager og skoler kan bli opp mot 100 milliarder kroner. De unge og de som har minst ressurser fra før, må trolig bære disse kostnadene, skriver Katrine V. Løken og Kjell G. Salvanes i DN.
Ved å hjelpe uproduktive bedrifter, går det på bekostning av mer lønnsomme virksomheter, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Interessant er det at den negative verdieffekten av uutbygde felt økte vesentlig i årene etter Paris-avtalen i 2015 der en rekke land forpliktet seg til å redusere klimautslippene, skriver Finn Kinserdal.
Sannsynligheten for at vi innfører for strenge tiltak mot koronaviruset, er langt større enn sannsynligheten for det motsatte. Her er fem grunner til det, skriver professor II Ola Kvaløy.
Reverser arbeidsgiveravgiften, lær av leterefusjonsordningen og støtt gründere, oppfordrer NHH-professor Tor W. Andreassen og Truls Berg, leder av Norges Innovasjonsråd.
Dagens krise er ikke så ulik situasjonen verden opplevde under spanskesyken, skriver NHH-professor Ola H. Grytten.
Diskusjonen om tiltakene har kostet for mye, er viktig, skriver Bertil Tungodden.
Den største synden nå, er å ikke innse at du er kriseleder, også om du ikke er trent på det. Nå må du lede «på stående fot», skriver Synnøve Nesse i Dagens Næringsliv.
Krisetiltaka så langt feilar i møte med innovative, høgrisiko, tidlegfase verksemder. Kraftfulle og kreative tiltak trengs for desse verksemdene, skriv finansforsker Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.
Det settes i gang massive tiltak som kan velte hele økonomier, uten engang å sørge for å ha pålitelige data. Men gode tall kan fremskaffes.
En forsvarlig håndtering av krisen bør ikke ta i utgangspunkt i at Erna Solberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner skal «gjøre alt som trengs». Vi trenger en åpen, balansert og kritisk gjennomgang av «hva som trengs».
To forhold avgjør deres evne til å komme seg gjennom koronakrisen, skriver NHH-professor Lasse B. Lien.
Det hjelper ikke med lån når kundene er borte, skriver NHH-professor Victor D. Norman.
Det var nesten ingen som hadde forutsatt at et virus skulle få hele verdensøkonomien til å rase sammen i 2020, skriver professor Ola H. Grytten.
Hamstredebatten er som hyttedebatten. Høyden på dopapirstabelen sier lite om hvem du er, skriver Bård Fyhn.
Media rapporterer en rekke eksempler på at den norske dugnadsånden blir utfordret. Kongens TV-tale 15. mars var tidsriktig, skriver Tor W. Andreassen.
Nye garantier trengs om vi som fellesskap skal bære de økonomiske kostnadene fra pandemien, skriver Bertil Tungodden og Alexander W. Cappelen.
Hvordan kan det ha seg at en medisinsk utfordring har blitt en økonomisk utfordring? spør professor Tor W. Andreassen.
De nye digitale sjefene samler inn data om ansatte og foreslår mer effektive arbeidsrutiner, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Statlig pengebruk som svar på krisen? Ja, og nei. Tiltak som øker etterspørselen i økonomien, kan forsterke knappheten på varer, tjenester og arbeidskraft, skriver førsteamanuensis Torfinn Harding.
Det er klart vi skal bekjempe problemer som storstilt hvitvasking og korrupsjon, men måten det skjer på kan diskuteres.
Det er lettere å ta litt penger fra mange enn å ta mye penger fra én. Det kan forklare hvorfor folk som ellers er lovlydige er villige til å unndra skatt og jukse med forsikringen, skriver Alexander W. Cappelen.
Det er flott at bedrifter bidrar til å løse store samfunnsproblemer, men det er naivt å tro at de vil gjøre det i stor skala hvis det går utover lønnsomheten, skriver Christine B. Meyer.
Koronaviruset er en alvorlig trussel mot verdensøkonomien, i hvert fall midlertidig. Men hendelsene nå forteller oss også om Norges langsiktige risiko som oljenasjon, skriver førsteamanuensis II Johannes Mauritzen.
Merkeordningen Nyt Norge er neppe et effektivt virkemiddel for å øke omsetningen av norske matvarer.
En ny satsing på yrkesfag må ta med seg ny lærdom fra den store reformen i 1994. Den hadde stikk motsatt effekt for gutter og jenter.
Norsk innovasjonsindeks 2019 - noen kommentarer fra NHH-professor Tor W. Andreassen.
Fordi jeg heiet på nedleggingen av G Max og G Sport for å styrke Intersport, ble jeg overrasket over nyheten. Nå skal 95 butikker legges ned og 2200 ansatte settes på gaten. Hva gikk feil og hva kan varehandelen forøvrig lære av dette?
I samfunnsdebatten fremheves formuesskatten som årsaken til at de rikeste flytter, men skattebesparelsen ved å unngå gevinstbeskatning på aksjer i Norge utgjør mye mer.
Vi kan ikke kompensere alle som «taper» når vi må slutte med fossilt brensel. Staten må oppfattes som en litt upålitelig støttepatrulje og bør trå varsomt når den kompenserer pelsbønder.
Såkalt indre motiverte arbeidstagere presterer best – når de er motivert. Hva skjer når de ikke er motivert, spør Christian Braathen i DN-kronikken.
Kundenes største problem er ikke prisnivået. Det veldig mange ønsker seg er mer innovasjon og større forskjeller mellom butikkonseptene, skriver Tor W. Andreassen, Seidali Kurtmollaiev og Line Lervik-Olsen.
Regjeringens strategi for kunstig intelligens tar for lett på hva som skal til for å realisere verdiene, skriver professor Tor W. Andreassen og førsteamanuensis Bram Timmermans ved NHH.
Mer data og ny teknologi gjør at vi kan ta stadig flere beslutninger basert på objektive data fremfor subjektive, menneskelige vurderinger. Det en god idé – hvis menneske og maskin har tilgang på samme informasjon.
Bedrifter samarbeider med konkurrenter om innovasjon. Det er en krevende balansegang, som jeg fatter interesse for som forsker. Som tidligere konkurransedirektør blir jeg bekymret, skriver professor Christine B. Meyer.
Det store flertall av nordmenn er mer opptatt av rettferdig fordeling enn av å ha mest mulig å fordele, skriver professor Alexander W. Cappelen.
Den såkalla «Quitter’s Day» er dagen då du mest sannsynleg gir opp årets nyttårsforsett. Tal syner at i år blir det sundag 19. januar.
For menn er nøkkelen til forfremmelse å ha en mannlig sjef. Særlig hvis begge røyker.
Equinors planer om utslippskutt på sokkelen er vel og bra, men norsk gass trenger også karbonfangst og -lagring om vi skal sikre oss varige kundeforhold som gir avsetning for ressursen.
Norske redere har et sugerør ned i felleskassa uten å bidra tilbake.
Naiv bruk av nettbasert maskinoversettelse kan koste bedriftene mer enn det smaker.
Våre elektroniske spor er et eldorado for selgere – mindre og mindre av overskuddet blir igjen hos oss kjøpere, skriver professor Victor Norman.
Lykkes USAs president Donald Trump i sine forsøk på å frembringe valgfusk ved hjelp av fremmede stater, er presidentvalget i USA i 2020 rigget, skriver B. Espen Eckbo.
Største butikk-kjede får ikke automatisk bedre innkjøpspris. Tine taper stort på å miste Norgesgruppen som kunde, men det koster også Norgesgruppen dyrt å finne et alternativ, skriver kronikkforfatterne.
Hvilken rolle spiller ledere i arbeidet med bærekraftsmålene, spør professor Tor W. Andreassen.
Frykten for å bli utnyttet av gratispassasjerer ødelegger viljen til samarbeid – derfor er det viktig å minne folk på at de fleste bidrar, skriver Alexander W. Cappelen.
Vi har en formidabel mulighet til å samarbeide om å bringe Vestlandet videre. Nærhet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene på Vestlandet har stor effekt, skriver kronikkforfatterne fra NHH, UiB, NORCE og HVL.
Det norske petroleumsforvaltningssystemet er en suksesshistorie, kanskje nettopp fordi grunnrenta har kommet flere til gode, skriver Linda Nøstbakken og Claire Armstrong.
Større arbeidsmarkeder øker inntekt- og kjønnsulikheter i lønn, skriver Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.
Kombinasjonen av akseptabel kvalitet og høy innovasjonsevne, er etter min mening resepten for langsiktig suksess, skriver professor Tor W. Andreassen.
Noe av det som er aller vanskeligst som leder i offentlig sektor, er å prioritere, skriver Christine B. Meyer.
Kven eig grunnrenta frå norsk natur og kven eig dei norske fjordane? Dette er viktige spørsmål som angår oss alle, skriv Linda Nøstbakken og Claire Armstrong.
