Klart for nytt byks i matprisene
Matprisene gjør et byks i februar og juli. Det er vanlig, men hoppene er ekstra store det siste året, skriver NHH-professorene Øystein Foros og Frode Steen.
Arkiv
Vi bør ikke tukle med skjermingsreglene
Det er ikke et problem eller en konstruksjonsfeil at investeringer gjort med tilbakeholdte overskudd ikke nyter godt av skjerming i aksjebeskatningen. Det er villet.
Pass på pengene!
Sam Bankman-Fried og FTX er et ekstremtilfelle, men problemet er langt større: Investorer som ikke er redde for å bli lurt, bør tenke seg om en gang til.
BaneNor - Evig eies kun det tapte
BaneNOR er bekymret for noe de har for mye av - et dårlig renommé eller merkenavn og kostnadene forbundet med det, ifølge DN. Det er ikke det eneste ledelsen burde bekymre seg over.
Skatteutvalget skjermer de superrike
Det skaper en dynastieffekt hvor rikdom akkumuleres blant de få, skriver NHH-professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i VG.
Unyansert om skatt
Skatteutvalget legger opp til en reform som gjør at det vil lønne seg mer å jobbe, særlig for dem med nokså lav lønn eller høy lønn. Vi har ikke glemt at økt moms kan trekke motsatt vei.
Må kvinnene ta regningen?
Vi kan fortsette å lukke øynene for konsekvensene av vår eldrepolitikk. Men det vil sette likestillingen langt tilbake og skyve kvinner fra heltid til deltid, og i verste fall helt ut av arbeidslivet.
Det hjelper å oppdra folk – også finansielt
Folk gjør mange feil når de investerer, men bare litt informasjon fra én kilde kan bidra til at folk tar bedre valg, viser fersk forskning.
Fattiglandet Norge?
Mange av oss har sikkert ikke vondt av å stramme inn livremmen. Men er vi nødt til det? Og hva med dem som allerede er på innerste hull? Victor Norman spør i DN.
Vanskeligere å være kreativ sammen
Inviterer sjefen til workshop og gruppearbeid når dere skal utvikle noe nytt? Da kan dere gå glipp av mange ideer, skriver NHH-forsker Therese Sverdrup i E24.
«Når Pelé sprang, skar han gjennom motstandaren som ein kniv»
Han hadde ein makelaus teknikk, grasiøse rørsler, lure finter, brå variasjonar og eksplosjonar.
Handelshøyskole-effekten
Med økende priser på både mat, strøm og lån er det mange som kunne ønske seg en lønnsøkning. Men har du en leder med handelshøyskolebakgrunn, kan det være du må se langt etter en utstrakt hånd.
«Same procedure as last year?»
Også i fremtiden får vi skatteutvalg som foreslår økt boligbeskatning uten å bli hørt. Se bare hva som skjedde med forslagene fra ekspertutvalget i 2003 skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Norsk hasard med europeisk vennskap
Markedsføring av norsk gass som «pålitelig» medfører at vi må vise forståelse når kundene våre opplever krisetider. Støre bør reise til Brussel og gjøre Norge til en toneangivende og raus partner i energikrisen.
Slik unngår du pinlige språktabber på engelsk
Nei, minibank heter ikke «minibank» på engelsk. Konstituert leder kan ikke oversettes til «constituted leader». Ved hjelp av NHHs nye gratistilbud termbasen kan man unngå de flaueste feilene.
Hvorfor er bærekraft så upopulært?
B-ordet, bærekraft, har et imageproblem, og vi blir ofte spurt hvorfor bærekraft og ESG er så upopulært og kontroversielt, skriver NHH-forskerne Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Pedersen i Teknisk Ukeblad.
Skatteutvalget forstår ikke mediesektoren
Det er arrogant å foreslå å fjerne den største tilskuddsordningen til en hel sektor basert på et så svakt kunnskapsgrunnlag, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.
Hvorfor Tibber gikk fra helt til skurk
Det hjelper ikke med en god forretningsidé når man går med kundenes sko på bena, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Maktas ansikt
Høgresida i Argentina nyttar skitne metodar i rettsvesenet og massemedia for å svekka venstresida, skriv Johannes Nymark i Klassekampen.
Svenskers norgespendling ga nedgangstider i hjemkommunene
Svenske grensekommuner var de store taperne da svenske arbeidstagere flokket seg til Norge for å tjene mer penger på midten av 2000-tallet.
La oss snakke ærlig om etikk og butikk
Problemet med etikken er at vi ofte setter mer pris på å føle oss moralsk ansvarlig enn å faktisk opptre moralsk ansvarlig når pengene ligger på bordet. NHH-studentene mine strever selv med «lekepenger», skriver Joel Berge.
AI erstatter ikke mennesker
I de siste dagene har AI-maskinen ChatGPT fra selskapet OpenAI.com fått stor oppmerksomhet og ikke ufortjent, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Same shit, new wrapping?
Mange ledere tror smidige team er en drømmeløsning for en treg organisasjon, skriver Vidar Schei og Therese E. Sverdrup i Dagens Perspektiv.
Nobelprisvinner med røtter på Stord
Før jul ble nobelprisen i økonomi tildelt Philip H. Dybvig, Douglas W. Diamond og Ben S. Bernanke. I den forbindelse har vi en liten historie med lokal interesse knyttet til den ene av prisvinnerne, nemlig Philip Dybvig.
Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer
I uminnelige tider har vi designet produktene og forretningsmodellene våre på en måte som motiverer både kunder og bedrifter til å forbruke mye, kaste mye og bevare lite. Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller.
Sponset hykleri i Qatar
Det er sponsorene av fotball-VM som er hyklerske, ikke kritikerne, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Fotball-VM som teikn i tida
Har vi sove i timen når vi blir fortørna over alt grumset som kjem fram i samband med fotball-VM i Qatar, spør Johannes Nymark i BT.
Om å stikke fra regningen
Målt i kroner og øre er det viktigere å stanse skatteflyktningene enn å skatte laksenæringen, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i Klassekampen.
AI, AI, AI, for en fremtid!
For et lite og åpent høykostland som Norge må vi bruke kunstig intelligens (AI) til å skape vekst og produsere nye ting, fremfor å gjøre hva vi allerede gjør med færre ansatte, skriver professor Tor W. Andreassen.
Må måle medienes markedsandeler med nye metoder
VG leses av nesten halve befolkningen hver dag. Opplagstallet på cirka 300.000 eksemplarer gir da et misvisende bilde av eierskapskonsentrasjonen i mediemarkedet, skriver Tellef S. Raabe i DN.
Kunsten å si nei til oppgavene ingen vil ha
Hvis du vil at noen skal gjøre en oppgave, er det naturlig å spørre dem du tror vil svare ja. Derfor ender kvinner opp med oppgavene som ikke fremmer karrieren deres, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Uærlige ledere kan skremme bort de største talentene
En ny masteroppgave viser at det kan straffe seg for arbeidsgivere å markedsføre arbeidsmiljøfaktorer utad, dersom de lover mer enn de kan holde.
Vet kvinner i Norge egentlig hva de vil?
Dersom «resultatene uteblir i år etter år», slik Anette Trettebergstuen sier om kjønnsbalansen i næringslivet, er det på tide å undersøke hva kvinner i Norge egentlig ønsker, skriver Agnes Bamford i DN.
Særskatt er makt, ikke et partnerskap
Oljeskattepakken er fortellingen om en stat som i elendig, nattlig saksbehandling om særskatter ikke kan ta vare på seg selv, men gir bort folkets penger til særinteresser, tilsynelatende uten å få noe igjen.
Ikke skrem vekk de rike nå
Med to endringer i statsbudsjettet kan regjeringen hindre utflytting, få inn mer i skatt og skattlegge hardere de rikeste heller enn «vanlige folk». Men det må gjøres nå – til neste år kan det være for sent.
Er det håp i hengende snøre eller går vi kollektivt på snørra?
Det hevdes at når man står med dritt opp til halsen, så lønner det seg ikke å henge med hodet. Men er det nok å holde hodet høyt når dritten bare fortsetter å stige? Og hva gjør du og din virksomhet for å bidra til en bærekraftig fremtid?
Avgiften bør skrotes
Høyprisavgiften kommer til å gi oss mindre ren kraft både på kort og lang sikt. Den er et lærebokeksempel på hvordan en skatt ikke bør lanseres.
Trenger bedrifter verdier?
Selv om mange bedrifter definerer sine egne verdier, får de ofte liten betydning i hverdagen. Her er fire tips for å unngå at det blir bortkastet tid.
Hvorfor Twitter kan overleve Elon Musk
Ironien er at mens fuglen er fri, kan Musk bli sittende igjen - med stor gjeld, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
I globaliserings-bølgens bakevje
Prispresset og det stramme arbeidsmarkedet har sitt opphav på tilbudssiden, og kan ikke løses bare ved stramt statsbudsjett og høyere renter, skriver Victor Norman i DN.
Fakta og fiksjon om tilbakeholdte overskudd
Det lønner seg ikke å utsette utbytteskatt ved å beholde overskudd i selskapene, ifølge regnestykker som Halvor Hoddevik konstruerer. I så er det ikke bare vi forskere som tar feil, men også bedriftseierne.
Økt skatt er ikke svaret når vi trenger mer kraft
Erfaring, intuisjon og analyse tilsier at skattelette vil gi investeringer og tilbudsøkning – også av fornybar kraft. Så hvorfor foreslå skatteøkninger både generelt og for fornybar energi nå?, spør Gunnar Eskeland i DN.
Sosiale medier er usosiale
En god samfunnsdebatt er betinget av at vi ikke roper til hverandre med megafon fra hvert vårt kaninhull.
Ikke gitt at kostnadsgalopp skal gi økt varepris
Galopperende kostnader for bedriftene gir utslag i varekostnaden – men ikke for alle varer, og ikke like mye. Og det er slett ikke gitt at all kostnadsøkning kan dekkes inn med prisøkning til forbrukerne.
Slik blir du lurt i butikken
Å spille på menneskelige svakheter er ikke god forretningsskikk,skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i BT.
Nå ser det ut til at reven har kommet seg inn i hønsegården
Fastprisordningen har nå fått et smutthull som gjør det mest lønnsomt for kraftprodusentene å tilby fastprisavtaler til de kundene som trenger det minst, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i DN.
Hvem skal redde kapitalismen fra kapitaleierne?
Frie markeder og fremtidens arbeidsplasser har ingen sterke organisasjoner i ryggen. De må vernes mot lobbykrefter – også mot kapitaleiernes egne lobbyister, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Skjerpede krav til kostnadseffektivitet kan øke prisen på nye legemidler
Kombinasjonen av en aldrende befolkning og en medisinsk utvikling som gjør det mulig å tilby mer avanserte behandlinger til pasienter med alvorlige diagnoser, vil øke presset på den offentlig finansierte helsetjenesten i årene som kommer.
Hvorfor batteriproduksjon i Norge er en risikosport
Mye tyder på at den store norske satsingen på batteriproduksjon er en høyrisikosport som i verste fall er «død ved ankomst», skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Bruker du kokain? Da bidrar du til flere drap
Vår etterspørsel etter kokain har store skadevirkninger både for oss selv og produsentlandene, skriver stipendiat Monica Beeder i BT.
Bærekraft er (dessverre) ikke bare et rapporterings-problem
Bærekraftsrapportering er en viktig del av bærekraftsarbeidet, og lite hadde hadde gledet oss mer enn hvis vi kunne rapportert oss ut av krisen. Men langt viktigere er det å finne nye måter å forstå og løse problemene på – slik at man faktisk har noe å skrive hjem om i rapportene.
Det er en dårlig idé at Elon Musk kjøper Twitter
4. oktober 2022: Etter mye frem og tilbake, for å slippe å måtte kjøpe Twitter for 44 milliarder dollar, har Elon Musk bestemt seg for å gjennomføre kjøpet.
Når ulykken først er ute
Det er ikke husholdningenes gjeldsgrad som kommer til å forårsake den neste finanskrisen, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
Full forvirring om grønne fond
EU skulle rydde opp i jungelen av bærekraftsinvesteringer, men er langt unna målet, skriver Ibrahim Pelja i Finansavisen.
Budsjettkosmetikk
Grunnrenteskatt er kanskje en god idé, men ikke for å dempe presset i norsk økonomi, skriver professor emeritus Victor D. Norman i DN.
Norsk eksport må endres totalt
En bærekraftig eksportfremtid er digital og tjenestebasert, frikoblet fra CO2 og billig strøm, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Innovasjon: Lær av andres feil – ikke suksess!
Næringslivsledere elsker suksesshistorier og ønsker å kopiere dem. Min tanke har alltid vært at originalen er best og at alt annet er karaoke. Derimot kan man lære mye av egne og andres feil, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Tett skattehullet
Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i NRK Ytring.
Utenlandskabler på sviktende grunnlag
Hva tenkte man da kablene ble bygget? Svarene finnes i et ni år gammel dokument, skriver Rögnvaldur Hannesson i Bergens Tidende.
Patagonia - et selskap å lære av!
Evig eies kun et dårlig rykte. Men det gjør de gode ryktene også, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Perfekt storm i matmarkedet
Matvareprisene har økt mindre i Norge enn i land rundt oss. Det gjelder både kort- og langsiktig, skriver professorene Frode Steen og Richard Friberg i DN.
Mindre prestasjonsmåling i norske virksomheter
Prestasjonsmålinger har vært brukt i stadig økende grad i norske virksomheter. Men nå er trenden snudd, viser de norske tallene i en ny stor internasjonal undersøkelse.
Lærerstreikens pris: En halv mill. i tapt livsinntekt for elevene som rammes
Lærerstreiken har vart i mer enn 100 dager – mange av de elevene som er hardest rammet, vil trolig ha vesentlig lavere inntekt senere i livet enn de ellers ville hatt. Noen vil rammes ekstra hardt, skriver NHH-professorene Alexander W. Cappelen og Alexander Willén.
Fire feil du må unngå hvis teamet skal lykkes
Å jobbe i team kan gi gode resultater. Men det stiller noen krav til hvordan arbeidet settes i gang og gjennomføres, skriver NHH-forsker Therese E. Sverdrup i E24.
Innovatører: Tenk som en kunstner
Vil du ha radikale nye ideer, må du gi innovatørene friere hender. La dem gjerne starte med å stjele rått fra andre.
Strømstøtte og europeisk energipolitikk
Hva er det egentlig som strømmer gjennom strømkablene til utlandet? Professor emeritus Rögnvaldur Hannesson skriver i Dag og Tid.
Det blir ikke mer energi av makspriser
I Europa blir det ikke mer energi av makspriser, rasjonering eller eksportrestriksjoner – det blir mer smerte. Men det kan det være bedre å gjøre et samarbeid mindre forpliktende enn å se det bryte sammen.
Nå er det vannkraften sin tur til å få skattepakke
Kraftprodusentenes virkelighetsbeskrivelse og argumenter preger regjeringens forslag til endringer i kraftbeskatningen. Forslaget kan gi utilsiktede virkninger som svekker konkurransen og selve kraftmarkedet.
Gratulerer med dagen og 20 nye år, Norwegian!
Norwegian har vært et ubetinget positivt bidrag til norsk og internasjonal luftfart, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Kunstig intelligens? Vi må snakke om datakvaliteten
Kunstig intelligens er løsningen på manglende arbeidskraft – om datakvalitet tas tak i. Organisasjoner må prioritere datakvalitet, være mindre opptatt av «store data», og mer av gode data, skriver Christian Braathen.
Farvel Columbus?
Globaliseringsbølgen slo mot land på Krim og Taiwan, og verdensøkonomien ligger som vrakgods på strendene. Det blir krevende å gjøre den flott igjen, skriver Victor D. Norman i DN.
Invester tungt i humankapitalen
Det er mer fremtidsrettet å investere i humankapitalen enn å bevare nåværende bedrifter og jobbe med strømsubsidier, skriver professor Tor W. Andreassen i Finansavisen.
Bærekraft bør være en integrert del av innovasjonsstrategien
Bedrifter som benytter digitale innovasjoner til å utvikle og iverksette bærekraftsinnovasjoner, lykkes bedre og er mer innovative, i kundenes øyne, enn bedrifter som kun prioriterer enten bærekraft eller digitalisering.
Tør du gi lån til et SAS i konkurs?
SAS låner nær syv milliarder kroner i brofinansiering i USA. Slike lån er nærmest risikofrie for långiverne, viser tallene, skriver B. Espen Eckbo i DN.
Jentene under radaren
Utenforskapet er like alvorlig for jenter som for gutter, skriver Christine Meyer i DN.
Er det greit at staten blir rikere?
Befolkningens krav om å få sin del av gevinsten fra høyere kraftpriser er både naturlig og sunt, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN.
Friskere etter fengsel
Den mentale helsen hos innsatte og partnerne deres er mye bedre etter løslatelse fra fengselet enn den var før fengselsoppholdet, skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.
Er det greit å bli sinna på jobb?
Er det mest profesjonelt å dempe negative følelser som frustrasjon, frykt eller sinne, eller har de en plass på jobben? NHH-forsker Therese E. Sverdrup stiller spørsmålet i E24.
Hvorfor er vi så rare?
Forskning på menneskelig adferd benytter deltagere fra en liten del av verden – og de er ikke som andre folk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Det sosialdemokratiske klassesamfunnet
Utenforskapet er et ektefødt barn av den norske suksessen, skriver Victor D. Norman i DN.
Kvifor er forsking så langsiktig arbeid?
Kvifor ein studie av norske bankkundar har vore på internasjonal reise i sju år.
Mot en ny forretnings- og ledelsespraksis
Pandemi, krig, bærekraft, inkludering og likhet er noen av mange problemer som krever at ledere har et større fokus enn bare på aksjonærene, skriver Tor Wallin Andreassen.
Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene
Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Slik kunne man unngått navn som O og Vy
Det finnes forskningsbaserte kriterier for valg av merkenavn. Les professor Magne Supphellens kronikk om det nye «verdenshavsenteret», i BT.
Bedre analyser med nye leasing-regler?
IFRS har som ambisjon å være såkalt useful for the users. Men er de nye leasing-reglene egentlig mer nyttige enn før for banker eller investorer?, spør Finn Kinserdal i Kapital.
Vi må snakke mer om bærekraft
Bærekraft og bærekraftig business er langt fra ferdig snakka. Snarere er det nå samtalene bør begynne. For det er ikke slik at det er for mye prat om bærekraft. Det er for lite prat - og prat fører til resultat!
Hvor mistet man gangsynet?
Nå har flyteknikerne vært i streik en stund. Bakkepersonell tok til vett og avsto. Hva gjør pilotene? NHH-professor Frode Steen i Dagens Næringsliv.
Ukraina – et offer på fredens alter?
Krigen i Ukraina: Det er lett å forstå motivasjonen bak de tre EU-herrers besøk.
Superklyngen Europa
Europa er i ferd med å ta igjen USA, både sosialt og økonomisk, skriver professor emeritus Victor D. Norman.
På tide å prioritere varm skolemat til alle elever i Norge
Tilgang på varm skolemat førte til at svensker ble høyere, tok mer utdannelse og ble rikere, skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.
Navneskiftet gir ingen grunn til bekymring
O gir et mye større spillerom, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i BT.
Å kunne det, men å gjøre det..?
Eksport-innovasjonstalen 2022 er avlevert. Inntrykkene er mange, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv.
Kaos i reiselivet
Kunder er strandet på Schiphol flyplass. SAS kansellerer hundrevis av avganger. Restauranter håper på en kald og våt sommer. Kaoset skyldes mangel på kvalifisert personell. Paradoksalt nok var krisen i BEACH-sektoren en varslet krise.
Introvert og toppleder – er det mulig?
I jakten på selskapets neste toppsjef ser mange etter en utadvendt og karismatisk person. Men er det alltid de beste lederne? spør forsker Therese E. Sverdrup i sin spalte i E24.
Bærekraftsindeks dropper Tesla, beholder Exxon. Hvordan er det mulig?
Tesla ble nylig tatt ut av S&Ps bærekraftsindeks, mens ExxonMobil beholder plassen sin. Paradokset illustrerer to av fallgruvene ved aksjemarkedets bærekraftsrangeringer, skriver Ibrahim Pelja i DN.
SAS bør trekke i nødbremsen
Er selskapets nye forretningsmodell «kanseller og ombook»?, spør NHH-professor i Bergens Tidende.
Tillitsreform er en knakende god idé. Da må politikerne gi fra seg kontroll
Omfattende politisk styring og kontroll gjør at offentlige tjenester blir dårligere enn de kunne ha vært. Se bare på barnevernet, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.
Ikke bare juridisk uholdbart, men også en bortforklaring
Konkurransetilsynet bruker utestemme mot politikernes forslag til nye regler om prisforskjeller i dagligvarebransjen. Men igjen synes politikerne mer balansert og nysgjerrig enn konkurransemyndighetene.
Politisk handlekraft – til hvilken pris?
Det er svært gode nyheter fra Stortinget i disse dager. De er i ferd med å vedta at vi skal få lavere matpriser. Fantastisk for oss forbrukere. Eller er det nå det? NHH-professor Lars Sørgard spør i DN.
Effekten av intelligente teknologier!
Intelligente teknologier vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter seg av intelligente teknologier, vil erstatte de som ikke gjør det, skriver Tor W. Andreassen i Innomag.