Når vi kjøper kraft, kan vi la vannmagasinene fylles opp, og slik flytte billig kraft til mer verdifulle tidspunkt – eller til batteriproduksjon. Det vil være ren sløsing å la være, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Det er de rike, de som eier mest av aksjer og eiendom, som alltid reddes av sentralbankene, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Stortingsrepresentantenes makt og tillit blir ikke svekket av kontroll med deres reiseregninger og betingelser for naturalytelser, skriver NHH-professor Tina Søreide i DN.
Et nytt storting hvor tyngdepunktet har skiftet mot sentrum og venstre, har en unik sjanse til å vedta en progressiv formuesskatt som burde ha langt bredere appell blant velgerne enn den vi har i dag, skriver NHH-forsker Øyvind Thomassen i DN.
Bergen kommune har mye koronastøtte til overs og skal nå markedsføre støtteordningen og øke maksbeløpet for å bli kvitt pengene i tide. Å returnere noe til staten synes ikke å være aktuelt, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Hvis vi hvert år tapper Oljefondet for dets forventede realavkastning, vil fondet med sikkerhet bli tømt før eller senere. Oljepengebruken må reduseres, skriver Petter Bjerksund og Knut Aase i DN.
Omfordeling skal helst gå fra dem med mye til dem med lite, skriver Ibrahim Pelja i DN.
Velgerne fortjener innsyn i beslutningsgrunnlaget for regjeringens økonomiske coronatiltak, skriver Torfinn Harding og Magne Mogstad i VG.
Forskningen gir ikke støtte til påstanden om at formuesskatten gjør norske investorer mindre villige til å eie bedrifter. Forskningen gir heller ikke støtte til påstanden om at kutt i formuesskatten gir flere norske arbeidsplasser, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i VG.
Ja, det kan nok være færre norske eiere og lavere investeringer i små og mellomstore bedrifter som følge av formuesskatten, skriver Thore Johnsen og Espen Henriksen i DN.
Når det gjelder sluttdato for oljeproduksjonen: Hva med i morgen? Victor D. Norman stiller spørsmålet i DN.
Nicolai Tangens måte å organisere sin formue og virksomhet på kan leses som en klassisk, aggressiv skatteplanleggingsstruktur. Det er oppsiktsvekkende at Norges Bank ikke ser at det er et mulig perspektiv, skriver Guttorm Schjelderup og Kristine Sævold.
En «riking» som skal kjøpe bolig til 50 millioner kroner, kan ta ut 74 millioner i utbytte fra selskapet sitt, betale 24 millioner i skatt og finansiere boligen med resten. Men en kjapp tur i banken kan kutte skatteregningen med 17 millioner kroner, skriver kronikkforfatterne i DN.
Pandemien har vist at ledere som har gitt slipp på kontroll og i stedet har løftet frem de ansatte som organisasjonens viktigste ressurs, har lyktes best, skriver NHH-forsker Therese E. Sverdrup i E24.
Det eneste som kan endre dette er om prisforskjellen blir så stor at økobevisste kunder slutter å kjøpe økologisk, skriver NHH-professor Øystein Foros i Nettavisen.
Med koronapandemien skulle en kanskje tro at valgkampen var preget av hvordan Norge sammen med andre toneangivende land kunne løse en av de største globale utfordringene vi har. Men neida. Det skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Nye, grønne løsninger må ikke bremses av etablerte bedrifter og teknologiers allianser og samarbeid. Fremtidens nyvinninger har ingen eller svake eiere og ingen politiske bånd, skrev Gunnar Eskeland i DN juli.
Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for kjøp av e-sigaretter til 25 år – begrunnelsen er et imponerende stykke paternalistisk akrobatikk, skriver professor Alexander W. Cappelen i DN.
Covid-19 har lært forbrukerne å handle på nett, men en returrate på 28 prosent er et voksende samfunnsproblem som varehandelen må løse, skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen.
De mest innovative bedriftene har skjønt at de må levere passende brikker til kundens viktigste puslespill, deres liv.
Skal velgerne slutte opp om klimatiltak som biter, må trendsetterne endre livsstil, skriver Victor D. Norman i DN.
Da pandemien traff oss i mars i fjor, opplevde en del virksomheter dugnadsånd og økt motivasjon blant ansatte. I virksomheten vi har studert, sank motivasjonen utover i pandemien, spesielt hos unge ansatte, skriver to nyutdannede NHH-ere.
Selv om omstilling og et grønt skifte er viktig, er det ikke nok. Dagens ressurser må også brukes bedre, skriver PhD-kandidat Christian Braathen i DN.
Selskapsskatt for multinasjonale selskaper har lenge vært skatten ved enden av regnbuen. G7-landene gjør nå et hederlig forsøk på å finne skatten, men hvordan skal skatten fordeles hvis de finner den, spør Alexander W. Cappelen i DN.
Dersom den ansatte skal behandles som en gründer, bør det nye skatteforslaget for ansatteopsjoner suppleres, skriver Petter Bjerksund i DN.
Tenk tanken at Equinor fikk skruppelløse investorer som gir blaffen i klimaet, skriver Victor D. Norman i DN.
Det første møtet i et nytt team kan avgjøre hvilke resultater dere leverer senere, skriver NHH-forsker Therese Sverdrup.
Bærekraft og tillit går hånd i hånd. Nortura må bytte ut reklamekampanjer med dokumentasjon, skriver PhD-kandidat Anna Eitrem i DN.
Granskere har ikke nødvendigvis rapporteringsplikt, men det er heller ikke fritt frem å skjule kriminalitet for en kunde, skriver NHH-professor Tina Søreide og UiB-professor Jon Petter Rui i DN.
NHH-professor Jon Iden og Bendik Bygstad, professor ved Institutt for Informatikk (UiO) og professor II ved NHH om digitale økosystem i digi.no.
Datateknologien endrer seg så raskt at det er en lite farbar vei å detaljspesifisere et it-prosjekt flere år frem i tid. En må tillate at det som ligger noe frem i tid er vagt og tåkete, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Når jeg mener at kryptovalutaene kan være Norges neste industrieventyr, er det paradoksalt nok fordi kryptovalutaene med dagens koding og teknologi ikke er bærekraftige fra et energiforbruk perspektiv, skriver Tor W. Andreassen.
Full nedstengning av flytrafikken reduserte antall smittetilfeller signifikant uten å gå utover økonomien, skriver NHH-professor Stein I. Steinshamn i Bergens Tidende.
Folk er mer negativ til å leie en Airbnb-bolig dersom husverten kommer fra en minoritetsgruppe. Diskrimineringen forsvinner om verten har fått toppvurdering fra andre leietagere, skriver fire NHH-forskere i DN.
I klimapolitikken er all grunn til å stille spørsmålet om kuren er verre enn sykdommen, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i Finansavisen.
Nystarta, nyskapande norske selskap som har engelsk namn, er signifikant meir vellukka enn dei med norsk namn. Det finn vi i den nye forskinga vår, skriver Aksel Mjøs i DN.
Hvis noen i det politiske miljø er i beit for penger til gode prosjekter, er det 11 milliarder å hente utenfor Risør og Kragerø, skriver Victor D. Norman i DN.
Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Arbeidstakere må få hjelp til grensesetting for å unngå såkalt zoom-utmattelse, som især rammer kvinner, skriver Tor Wallin Andreassen i BT.
Konkursåret 2020 var verre enn det kan virke som ved første øyekast, og klart verre enn 2019. Det er godt nytt for alle som frykter et stort konkursras etter pandemien – men muligens dårlig nytt for de minste bedriftene, skriver Ibrahim Pelja i DN.
Billige tiltak kan ha stor effekt. Et enkelt påbud om utformingen av fakturaer for kredittkort satte fart i nedbetalingen av kredittkortgjeld, skriver masterstudentene Ailin Svardahl og Håkon Kielland Aalen i DN.
UEFAs Sopranos-metoder for å stoppe den nye konkurrenten strider med EUs konkurranseregler, skriver Øystein Foros og Erling J. Hjelmeng i VG.
Oppkjøpet kan bety at mens DNB vinner noe, kan Sbankens kunder tape noe vesentlig, skriver Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
I økende grad er bedriftenes kunder også investorer, og mange av dem vil at deres investeringer skal bidra til verdens bærekraft, skriver Tor W. Andreassen.
Oppstartsbedrifter som har tydelig avklarte roller, stor grad av spesialisering og klare rutiner på plass, øker sannsynligheten for å lykkes.
I klimapolitikken bommer verden og Norge kraftig i behandlingen av landbruk og skog. For Norge åpner dette et viktig potensial i primærnæringenes land- og havbruk.
Med koronaen har utbredelsen av ny teknologi skutt fart, og det nytter ikke lenger å si: «Jeg skjønner ikke ny teknologi». Du bare må, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.
Vi må passe på at terskelen for å snakke om bærekraft ikke blir så høy at bedrifter ikke tør, skriver doktorgradstipendiat Victoria S. Nydegger Schrøder i Kampanje.
Jeg er ikke makroøkonom og blir det heller aldri. Men når man arbeider med verdsettelse og prognoser, er det særs nyttig å forstå hva ledende makroøkonomer lærer oss om de overordnede markedssvingningene, skriver Finn Kinserdal i Kapital.
Uten et begrep som fedrekvote er det lite sannsynlig at norske menn ville tatt permisjon, skriver PhD-kandidat Agnes Bamford i Forskersonen.
Ein enkel plan for kvardagsvanar kan hjelpa unge arbeidsledige inn i arbeidslivet, skriv professor Kjetil Bjorvatn og forskingsassistent Anne Karen Guro Hadland i BT.
Hvis ikke de klarer å fornye seg, kan bankene bli den neste bransjen som trues av nye aktører og endrede spilleregler, skriver tre NHH-forskere.
Skal Trygve Slagsvold Vedum nedkjempes, bør det være i åpent landskap, skriver Victor D. Norman i DN.
Tverrfaglige utviklingsteam er bra, men det hjelper ikke med raskt og godt utviklingsarbeid dersom det stanser opp i beslutningspyramiden, skriver Christine Meyer i DN.
Å kombinere hjemmekontor og oppmøte på jobben kan fungere bra og være effektivt. Men teamets oppgaver er avgjørende for hvor vi bør møtes, skriver Bård Fyhn i BT.
Bedrifter som leverer på bærekraftige innovasjoner blir belønnet med flere nye kunder og økt lojalitet fra eksisterende, viser ny studie.
Bør penger og posisjoner fordeles utelukkende basert på folks prestasjoner? Erfaringen fra mislykkede nyttårsforsetter forteller oss at det kanskje ikke er et ideal, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Med mindre vi får en covidmutasjon som spesialiserer seg på folk i yrkesaktiv alder, er det ingen grunn til å tro at koronapandemien vil kaste lange skygger inn i arbeids- og kapitalmarkedene, skriver Victor D. Norman i DN.
Vi må ikke glemme faren for at «antitrust»-saker kan drives av interessenter – ikke for å beskytte forbrukerne, men produsentene selv, skriver professor II B. Espen Eckbo i Dagens Næringsliv.
Landbruket er faktisk en av næringene som har kommet lengst i bruken av robotteknologi. Norge har snart flere landbruksroboter enn industriroboter, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
2020 har gitt oss medisinske nedturer og økonomiske oppturer – som er bedre enn vi fryktet, skriver Tor Wallin Andreassen i BT.
Integriteten i norsk forvaltning settes jevnlig på prøve – av kompiskapitalisme, svingdørsproblematikk, vennetjenester, favorisering, nepotisme, og regelrette bestikkelser, skriver Tina Søreide og Guro Slettemark i DN.
Investeringer i «grønne» fond og selskaper – Scatec Solar, Tesla – har gitt fantastisk avkastning, og noen tenker seg at slik blir det fremover også. Det vil være synd om de får rett, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i DN.
Kristian Adolfsen i Hospitality Invest har nylig fått oppmerksomhet både som storinvestor i velferdstjenester og fordi han har meldt flytting til Bø i Vesterålen. Bø har som første kommunen i landet satt ned formuesskatten, skriver Jarle Møen i debattinnlegg i DN.
Skal bare lønnsomme ESG-tiltak vektlegges, eller også de som forbedrer samfunn og miljø, spør NHH-forskerne Sveinung Jørgensen, Lars Jacob Tynes Pedersen og Aksel Mjøs i Finansavisen.
Avgiftskuttene vil neppe stanse svenskehandelen, ut fra det vi finner i en ny studie av grensehandelen: Prisforskjellene er så store at de som bor nær grensen, vil fortsette å handle der, skriver NHH-forskerne Frode Steen, Simen Ulsaker og Richard Friberg.
Ja, private aktører har nok tatt ut superprofitt i velferdssektoren. Men i gjennomsnitt ser det ut til at staten har brukt private på en smart måte, skriver NHH-professor Trond Bjørnenak og NTNU-professor Kari Nyland i DN.
Hallgeir Sjåstad, førsteamanuensis ved NHH, skriver om egen forskning i Scientific American.
Vi må forhindre at Distrikts-Norge blir et gamlehjem, skriver Victor D. Norman i DN.
Dagligvaresektoren opplever stadig heftig diskusjon om struktur og konkurranseforhold, skriver NHH-professor Frode Steen og Ivar Pettersen fra Nibio i Nationen.
Det er forunderlig at det ikke har vært større tilbud av indeksnære fond og at bankene ikke har konkurrert hardere på pris. Men selv om kundene kunne tjent mer, har de ikke nødvendigvis tapt på bankenes råd.
Kunder, myndigheter, og investorer krever mer bærekraft. Forsøk på grønnvasking blir gjennomskuet, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Har Ap tenkt at det på nytt skal lønne seg å omgjøre arbeidsinntekt til kapitalinntekt? Eller akter partiet å øke skatten på aksjeinntekt med 2,3 prosentpoeng? NHH-professor Petter Bjerksund spør i DN.
Lønnsgapet øker når kvinner får barn, og det er på tide å se på hva menn og bedrifter kan gjøre for å bidra til å tette gapet, skriver Agnes Bamford i DN.
Hjemmekontor har gitt arbeidstagere mer frihet, men hva gjør vi dersom mer friheten fører til mer stress og en dårligere hverdag, spør Alexander W. Cappelen i DN.
Selv om folk er produktive på hjemmekontoret, har utviklingen av nye produkter og tjenester blitt skadelidende, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Vi er altfor opptatt av økonomiske forskjeller. I Norge er det ulikheten i utdanning vi må diskutere, skriver Katrine V. Løken og Kjell G. Salvanes i Aftenposten.
Hvordan kan vi slanke, bremse og lukke økonomien, spør NHH-forskerne Lars J. Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen i Teknisk Ukeblad.
Det er tradisjon i Norge å ta til seg siste mote innen organisasjon og ledelse fra USA. Så hva med «agile» team, som er det som gjelder nå, spør Christine B. Meyer i DN.
Stadig flere unge ender opp som tidlig uføretrygdede, på grunn av mangel på konkret diagnose og dermed behandlingstilbud. Tverrfaglige helseteam kan bremse utviklingen, skriver NHH-stipendiat Elisabeth Andvik i DN.
Teknologibruk kan redusere tilbakefall til kriminalitet gjennom å øke faren for å bli tatt. Danskenes dna-register har klar, avskrekkende virkning, viser ny studie. Dette skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.
Småbedrifter beskattes i mange tilfeller gunstigere enn bolig. Gir enda gunstigere skatt for «arbeidende kapital» virkelig flere jobber, spør NHH-professor Jarle Møen i DN.
Jo mer vi kan stole på hverandre, desto mer kan vi bruke på å skape verdier istedenfor å kontrollere verdiskaperne, skriver Victor D. Norman i DN.
Muligens har ikke alle tenkt over at det faktisk er en auksjon de har deltatt i.
Formuesskattestudien som debatteres nå, viser vel egentlig at skjerming av «arbeidende» kapital gir flere i jobb, i alle fall i småbedrifter. Hvis også storbedrifter skal skjermes, blir det betalt mindre formuesskatt.
Studiepoeng gjennom arbeidspraksis i utlandet er en gavepakke til norske studenter, skriver stipendiatene Agnes Bamford og Victoria S. Nydegger Schrøder i Dagens Næringsliv.
Når menn henger etter på skole og i arbeidslivet, tror folk flest at det skyldes mangel på innsats, det gjør de ikke når kvinner henger etter, skriver Alexander Cappelen i DN.
Konkurransetilsynet kan ha forregnet seg. Det finnes kanskje en redningsplanke for forlagene, skriver Øystein Foros og Erling J Hjelmeng i DN.
Underlig nok er det få om noen som tar opp hvordan ledere kan bruke pandemien som en «game changer» for bærekraftige digitale innovasjoner. Det er mitt ærend, skriver Tor W. Andreassen.
En del bærekraftige produkter har lav appell, fordi vi ikke stoler på at innholdet har god nok effekt. Med koronatrusselen er det kanskje noen som ikke våger seg på økologisk og bærekraftig håndsprit?
Partene i arbeidslivet bør ha interesse av en opplysningsplikt om andelen kvinner og personer med etnisk bakgrunn i toppledelsen, skriver Astrid Kunze i Aftenposten.
Etter Enron, etter SOX-lovene, etter innføring av revisjonsutvalg, etter innføring av strengere regulering og tilsyn, skulle man tro at man ville unngå de verste regnskapsskandalene. Men nei da - fremdeles rystes verden av store børsnoterte selskaper som systematisk jukser med regnskapene og der investorer taper store verdier.
I tjenesteøkonomien skjer innovasjoner ved å utvikle nye digitale forretningsmodeller eller bruke teknologi for å forbedre kundeopplevelsene, skriver Tor W. Andreassen.
Dersom Equinor blir innblandet i saker hvor korrupsjon og støtte til tvilsomme regimer er ingredienser, kan det svekke Norges omdømme som nasjon. Omdømmerisikoen for både Norge og Equinor bør tas opp til bred diskusjon.
Vi må ikke la krisestøtte overta helt for markedsmekanismer, næringsliv og privat initiativ og dermed sette fremtiden på spill, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.
Markeder er snodige greier. Ingenting kan slå dem i manøvreringsevne – til gjengjeld liker de ikke navigasjon, skriver NHH-professor Victor D. Norman i DN.
Bedre mental helse for de flinkeste, særlig jentene, er en av virkningene av fritt skolevalg, skriver professor Katrine V. Løken i DN.
Teknologigigantene, anført av Google og Facebook, utfører ren magi: Å gi bort tjenester gratis og samtidig tjene penger på et nivå uten historisk sidestykke. Hva skjer når trikset er avslørt, spør Andreas Ulfsten i DN.
En av de vi intervjuet om hverdagen på hjemmekontoret, var blitt medlem av 32 ulike «teams», med en jungel av mapper, filer og chat-tråder. Til slutt måtte kollegene sende epost. Hjemmekontor krever styring og ledelse.
