Er matsektordebatten faktabasert?
Dagligvaresektoren opplever stadig heftig diskusjon om struktur og konkurranseforhold, skriver NHH-professor Frode Steen og Ivar Pettersen fra Nibio i Nationen.
Arkiv
Kundene kunne tjent mer, men det betyr ikke at de har tapt
Det er forunderlig at det ikke har vært større tilbud av indeksnære fond og at bankene ikke har konkurrert hardere på pris. Men selv om kundene kunne tjent mer, har de ikke nødvendigvis tapt på bankenes råd.
Bærekraft eller grønnvasking
Kunder, myndigheter, og investorer krever mer bærekraft. Forsøk på grønnvasking blir gjennomskuet, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Hva har Ap tenkt å gjøre med aksjeskatten?
Har Ap tenkt at det på nytt skal lønne seg å omgjøre arbeidsinntekt til kapitalinntekt? Eller akter partiet å øke skatten på aksjeinntekt med 2,3 prosentpoeng? NHH-professor Petter Bjerksund spør i DN.
Hva gjør mennene og bedriftene med lønnsgapet?
Lønnsgapet øker når kvinner får barn, og det er på tide å se på hva menn og bedrifter kan gjøre for å bidra til å tette gapet, skriver Agnes Bamford i DN.
Frihet til besvær – også på hjemmekontoret
Hjemmekontor har gitt arbeidstagere mer frihet, men hva gjør vi dersom mer friheten fører til mer stress og en dårligere hverdag, spør Alexander W. Cappelen i DN.
Mindre ideutvikling under koronapandemien
Selv om folk er produktive på hjemmekontoret, har utviklingen av nye produkter og tjenester blitt skadelidende, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Ulikhet i utdanning er det store problemet
Vi er altfor opptatt av økonomiske forskjeller. I Norge er det ulikheten i utdanning vi må diskutere, skriver Katrine V. Løken og Kjell G. Salvanes i Aftenposten.
Her er de tre prosessene Norge må lykkes med for å utvikle en sirkulær økonomi
Hvordan kan vi slanke, bremse og lukke økonomien, spør NHH-forskerne Lars J. Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen i Teknisk Ukeblad.
Det er mye å lære av McKinsey, Spotify og Silicon Valley, men vi trenger ikke svelge alt rått
Det er tradisjon i Norge å ta til seg siste mote innen organisasjon og ledelse fra USA. Så hva med «agile» team, som er det som gjelder nå, spør Christine B. Meyer i DN.
Vi må hindre at enda flere unge blir uføretrygdet
Stadig flere unge ender opp som tidlig uføretrygdede, på grunn av mangel på konkret diagnose og dermed behandlingstilbud. Tverrfaglige helseteam kan bremse utviklingen, skriver NHH-stipendiat Elisabeth Andvik i DN.
Økt sjanse for å bli tatt har god effekt i kampen mot krim
Teknologibruk kan redusere tilbakefall til kriminalitet gjennom å øke faren for å bli tatt. Danskenes dna-register har klar, avskrekkende virkning, viser ny studie. Dette skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.
Flere jobber med formuesskattekutt?
Småbedrifter beskattes i mange tilfeller gunstigere enn bolig. Gir enda gunstigere skatt for «arbeidende kapital» virkelig flere jobber, spør NHH-professor Jarle Møen i DN.
Når tilliten står på spill
Jo mer vi kan stole på hverandre, desto mer kan vi bruke på å skape verdier istedenfor å kontrollere verdiskaperne, skriver Victor D. Norman i DN.
Hvordan kunne nobelprisen i økonomi gå til noe så sært som auksjonsteori?
Muligens har ikke alle tenkt over at det faktisk er en auksjon de har deltatt i.
Formuesskattens tilhengere bør dempe entusiasmen sin
Formuesskattestudien som debatteres nå, viser vel egentlig at skjerming av «arbeidende» kapital gir flere i jobb, i alle fall i småbedrifter. Hvis også storbedrifter skal skjermes, blir det betalt mindre formuesskatt.
Norske studenter kan få en knallsterk cv
Studiepoeng gjennom arbeidspraksis i utlandet er en gavepakke til norske studenter, skriver stipendiatene Agnes Bamford og Victoria S. Nydegger Schrøder i Dagens Næringsliv.
Er mislykkede menn slappe?
Når menn henger etter på skole og i arbeidslivet, tror folk flest at det skyldes mangel på innsats, det gjør de ikke når kvinner henger etter, skriver Alexander Cappelen i DN.
Krig og fred i bokmarkedet
Konkurransetilsynet kan ha forregnet seg. Det finnes kanskje en redningsplanke for forlagene, skriver Øystein Foros og Erling J Hjelmeng i DN.
Smart industri er én av fire trender som skal sikre mer bærekraftig utvikling
Underlig nok er det få om noen som tar opp hvordan ledere kan bruke pandemien som en «game changer» for bærekraftige digitale innovasjoner. Det er mitt ærend, skriver Tor W. Andreassen.
Forbrukerne frykter at noen «grønne» varer ikke er gode nok
En del bærekraftige produkter har lav appell, fordi vi ikke stoler på at innholdet har god nok effekt. Med koronatrusselen er det kanskje noen som ikke våger seg på økologisk og bærekraftig håndsprit?
Overfladisk tallbruk i diskrimineringsdebatten
Partene i arbeidslivet bør ha interesse av en opplysningsplikt om andelen kvinner og personer med etnisk bakgrunn i toppledelsen, skriver Astrid Kunze i Aftenposten.
Journalisten, ikke revisor, fant jukset
Etter Enron, etter SOX-lovene, etter innføring av revisjonsutvalg, etter innføring av strengere regulering og tilsyn, skulle man tro at man ville unngå de verste regnskapsskandalene. Men nei da - fremdeles rystes verden av store børsnoterte selskaper som systematisk jukser med regnskapene og der investorer taper store verdier.
Fire muligheter for bærekraftige innovasjoner
I tjenesteøkonomien skjer innovasjoner ved å utvikle nye digitale forretningsmodeller eller bruke teknologi for å forbedre kundeopplevelsene, skriver Tor W. Andreassen.
Svarte penger som skitner til Norge?
Dersom Equinor blir innblandet i saker hvor korrupsjon og støtte til tvilsomme regimer er ingredienser, kan det svekke Norges omdømme som nasjon. Omdømmerisikoen for både Norge og Equinor bør tas opp til bred diskusjon.
Ved å gi økonomisk støtte til virksomheter som er rammet av pandemien, risikerer vi å koble ut markedsmekanismen
Vi må ikke la krisestøtte overta helt for markedsmekanismer, næringsliv og privat initiativ og dermed sette fremtiden på spill, skriver NHH-professor Christine Meyer i DN.
I tåkehavet
Markeder er snodige greier. Ingenting kan slå dem i manøvreringsevne – til gjengjeld liker de ikke navigasjon, skriver NHH-professor Victor D. Norman i DN.
Ny studie: Fritt skolevalg gagner særlig de flinkeste
Bedre mental helse for de flinkeste, særlig jentene, er en av virkningene av fritt skolevalg, skriver professor Katrine V. Løken i DN.
Teknogigantenes tryllekunster – tåler de dagslys?
Teknologigigantene, anført av Google og Facebook, utfører ren magi: Å gi bort tjenester gratis og samtidig tjene penger på et nivå uten historisk sidestykke. Hva skjer når trikset er avslørt, spør Andreas Ulfsten i DN.
Her er fire lærdommer fra livet på hjemmekontorene
En av de vi intervjuet om hverdagen på hjemmekontoret, var blitt medlem av 32 ulike «teams», med en jungel av mapper, filer og chat-tråder. Til slutt måtte kollegene sende epost. Hjemmekontor krever styring og ledelse.
Vi forskere må bli mer åpne
For at ledere skal kunne bli mer kritiske til analyser, må også forskere endre på måten de arbeider på, skriver Christian Braathen i forskning.no.
Kan UH-sektoren lære noe av perioden med hjemmekontor?
Ledere i UH-sektoren må ta grep for å tilrettelegge for utnyttelse av digitale samarbeidsverktøy, skriver forskere bak en ny studie.
FoU-støtten gjør best nytte hos nykommerne – de unge bedriftene
Dagens offentlige støtteordninger til forskning og utvikling bør rettes mer inn mot FoU-nykommere i næringslivet og baseres mer på generelle kriterier fremfor skjønn, skriver professor Øivind A. Nilsen i DN.
Lærestedene må gjøre mer enn å «sette strøm på» gammeldagse forelesninger
Utdannelsen blir ikke digital av at forelesningen følges via skjerm i stedet for ifra en forelesningssal, skriver Tor W. Andreassen og Nina Riibe i DN.
Elbilpolitikken virker
Elbilpolitikken virker ikke mot sin hensikt, den reduserer utslipp, og ikke bare i Norge. Men dyr er den, og billigere bør den bli, skriver Gunnar S Eskeland i DN.
De er modige – ledere som utsetter bærekraftinnovasjoner
Virksomhetene som satser og lykkes med bærekraft er morgendagens vinnere, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Kan Fortnite lykkes bedre enn Dylan mot Apple?
Små aktører bør tenke seg om før de heier på kampen mot gigantene, skriver Hans J. Kind og Øystein Foros i DN.
Nytter det at investorer bryr seg?
Finans er et spill mellom folk som prøver å lure hverandre, men også en avansert maskin som avgjør hvor kapitalen strømmer. Spørsmålet er om den virkelig kan sultefore «syndige» aktiviteter på kapital, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Den samfunnskritiske blårussen
Dette året, hvor vi virkelig lærte hvilke jobber som er samfunnskritiske, når interessen for studier i økonomi og administrasjon nye høyder, skriver professor II Ola Kvaløy i DN.
Slipp de ansatte fri
Hvorfor outsourcer selskaper enkelt en rekke arbeidsoppgaver utenbys, men tvinger sine egne ansatte til å møte opp på kontoret hver dag, spør Christian Braathen i DN.
Konkurranse med måte
Konkurranse er vel og bra, men når det inntas i for store doser, er det lett å glemme hva som var formålet. La oss ha det i mente når startskuddet går for det nye skoleåret, skriver professor Christine B. Meyer i DN.
Kortreist ulykke
Hva har Donald Trump, MDG, Bondelaget og Mahatma Gandhi til felles? Troen på kortreist mat, kortreiste klær og annen kortreist lykke, skriver Victor D. Norman i DN.
Forledet av siste nytt
Folk har en tendens til å ignorere det de vet fra før når de får ny informasjon. Derfor vil mange feiltolke testresultatene hvis antatt friske mennesker blir testet for koronaviruset, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Vindkraft bør skattlegges hardere
Vindkraft på land bør i prinsippet stilles overfor det samme skatte- og avgiftsregimet som gjelder for vannkraft.
Pandemien viser at ledere må være kritiske til analyser
Digitalisering fører til mer data og mer avanserte verktøy for analyse. Men ledere må ha evne til å kritisk vurdere analysenes troverdighet om de skal skape tillit til deres beslutninger, skriver Andreas Ulfsten i forskning.no.
«Samfunnsøkonomiske bedrifter» kan gi i pose og sekk. Eller?
«Samfunnsøkonomiske bedrifter» skal satse på samfunnsnyttige prosjekter selv om forventet avkastning for aksjonærene er lav. Et blindspor eller en løsning på viktige samfunnsproblemer?
Hjemmekontor, ok, men hvem avgjør det?
Flere universiteter er som spøkelsesbyer: Forskerne trives på hjemmekontor og samarbeider mer internasjonalt enn med de nærmeste. Arbeidsgiverne må vurdere nøye om de vil ha det slik, skriver professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Pandemien kan koste norske studenter fire milliarder kroner
Stengte universiteter og høyskoler påfører studenter og unge ansatte store tap, særlig i form av inntektssvikt, skriver professor Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.
De likegyldige
De er sosiale og kunnskapsrike og snakker med avsky om Donald og Boris og Sylvi Listhaug, skriver professor Victor Norman i Dagens Næringsliv.
Innovasjoner når himmelen faller ned
Tenk deg at du må velge mellom to onder. Enten å miste store deler av produksjonskapasiteten eller miste store deler av kundemassen – over natten! Hva velger du? Velkommen til en krisesituasjon!, skriver professor Tor W. Andreassen.
COVID-19 truer opplevelsesøkonomien
At tjenesteytende sektor utgjør omlag 80 prosent av norsk brutto nasjonalprodukt, sier litt om hva vi står overfor, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Skatteparadis og dobbeltbeskatning som fikenblad
Et ofte brukt argument fra de som driver postkasseselskaper fra skatteparadisene er at de gjør det for å unngå dobbeltbeskatning. Er det riktig? Og hva menes med dobbeltbeskatning? spør Guttorm Schjelderup i VG.
Konkurranse om melkebøndene
Økt konkurranse og innovasjon vil bidra til høyere inntekt og sikre sysselsetting for melkebøndene, skriver professor Hans Jarle Kind ved Institutt for samfunnsøkonomi, professor Øystein Foros ved Institutt for foretaksøkonomi og professor i privatrett Erling J. Hjelmeng ved UiO.
De farlige byene
I byer blir man smittet, av og til av virus, men alltid av nye ideer og impulser, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv.
Dramatisk fall i lykke under koronakrisen
Koronakrisen har ført til et dramatisk fall i lykke – og krisen har rammet rike og fattige i like stor grad.
Fra Dream (-liner) til Max uflaks i luften
Et statseid Norwegian vil være en dårlig løsning. All erfaring viser at offentlig eierskap av flyselskaper fører til lavere kostnadskontroll og dårligere drift. Vi trenger et Norwegian som kan holde SAS på tå hev.
Oljeskattforslaget vil ikke stimulere investeringene eller hjelpe leverandørene
– Det er vanskelig for oss å se hvordan forslaget vil dempe den fryktede nedgangen i investeringer eller vil kunne bidra til å redde en hardt prøvet leverandørnæring, skriver professor ved Institutt for finans, Thore Johnsen, og professor ved NMBU, Atle Guttormsen.
Både bransjen og reisevanene vil endre seg
En dyrere euro reduserer kjøpelysten, men vestlandsvær og lange vintermåneder vil nok fremdeles stimulere til utferdstrang, skriver professor Frode Steen i Bergens Tidende.
Nesten i paradis, men bare nesten
Brukerne av skatteparadis hevder de ikke gjør noe galt og vil unngå dobbeltbeskatning, men de legale brukerne legitimerer og understøtter et system med store skadevirkninger, skriver professor Guttorm Schjelderup.
3 spådommer om den nye normalen
Den verden vi kommer tilbake til, vil ikke være den samme vi forlot 12. mars 2020 – både for konsumentene og bedriftene, skriver Tor W. Andreassen.
Vi treng analyserbare data om konkursar
Konkursregisteret bør utvidast til å også ta inn opning og avslutning av rekonstruksjonar, skriv Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.
Vi kommer til å bli utfordret på tre områder
Tilbakeføringen til et normalt samfunn vil kreve årvåkenhet, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Fellesnevneren
Nyhetsbildet de siste ukene viser oss hvor avgjørende spørsmålet om legitimitet er, skriver professor Christine B. Meyer i DN.
Et «jobbintervju» med en hedgefondforvalter
Er en hedgefondforvalter god på indeksforvaltning? Nei? Så hvorfor tar du da jobben?, skriver professor II ved Institutt for finans B. Espen Eckbo, i Dagens Næringsliv.
Finansier tapsprosjektet karbonfangst – nå
Alt som kan fremskyndes nå, er gull verdt. Vi skal kaste ut enorme pengebeløp, og investeringer i karbonfangst vil ikke være bortkastet. Oppsiden er høy, skriver professor Gunnar Eskeland i Dagens Næringsliv.
Kunne vi brukt pengene annerledes?
Hvilke andre og mer spissede tiltak kunne vi ha skaffet oss, dersom vi i stedet for å stenge ned samfunnet brukte pengene annerledes? Les NHH-prorektor Kenneth Fjells alternative «koronabudsjett».
Endret timing av oljeskattene kan øke investeringene
Det er grunn til å tro at tidligere utgiftsføring av investeringer vil ha en positiv effekt på investeringsnivået i oljesektoren.
Kundene belønner bedrifter som tar miljø- og samfunnsansvar
Bedrifter som tilrettelegger for miljø og samfunnsnyttige innovasjoner opplever at kundene ser på dem som vesentlig mer innovative og attraktive enn andre reelle alternativer. Resultatet er økt kundelojalitet, ifølge ny NHH-studie.
Krig, frihet og pandemi
For 80 år siden startet nordmenn en kamp på liv og død for friheten. La oss bruke pausen pandemien påtvinger oss til å tenke over hvilken frihet som betyr noe.
Hvordan sikrer vi nytt liv for gode konkursbedrifter?
Vi trenger revidert lovgivning på konkursområdet, slik at både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader ved konkurs minimeres, skriver Aksel Mjøs og Karin S. Thorburn.
Ledighet og stengte skoler og barnehager kan gi 100 mrd. i «usynlige» kostnader
De langsiktige kostnadene av arbeidsledighet og stengte barnehager og skoler kan bli opp mot 100 milliarder kroner. De unge og de som har minst ressurser fra før, må trolig bære disse kostnadene, skriver Katrine V. Løken og Kjell G. Salvanes i DN.
Baksiden av tiltakspakkene
Ved å hjelpe uproduktive bedrifter, går det på bekostning av mer lønnsomme virksomheter, skriver professor Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.
Oljereserver – stranded assets?
Interessant er det at den negative verdieffekten av uutbygde felt økte vesentlig i årene etter Paris-avtalen i 2015 der en rekke land forpliktet seg til å redusere klimautslippene, skriver Finn Kinserdal.
Risikerer å gjøre systematiske feiltolkinger av informasjon
Sannsynligheten for at vi innfører for strenge tiltak mot koronaviruset, er langt større enn sannsynligheten for det motsatte. Her er fem grunner til det, skriver professor II Ola Kvaløy.
Tre konkrete råd til regjeringen
Reverser arbeidsgiveravgiften, lær av leterefusjonsordningen og støtt gründere, oppfordrer NHH-professor Tor W. Andreassen og Truls Berg, leder av Norges Innovasjonsråd.
Koronakrisens historiske paralleller
Dagens krise er ikke så ulik situasjonen verden opplevde under spanskesyken, skriver NHH-professor Ola H. Grytten.
Økte skatter kan finansiere koronatiltakene
Diskusjonen om tiltakene har kostet for mye, er viktig, skriver Bertil Tungodden.
Nå blir alle ledere kriseledere – lenge
Den største synden nå, er å ikke innse at du er kriseleder, også om du ikke er trent på det. Nå må du lede «på stående fot», skriver Synnøve Nesse i Dagens Næringsliv.
Treng krisetiltak som sikrar eit næringsliv for framtida
Krisetiltaka så langt feilar i møte med innovative, høgrisiko, tidlegfase verksemder. Kraftfulle og kreative tiltak trengs for desse verksemdene, skriv finansforsker Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.
Dramatiske tiltak krever godt datagrunnlag - og det kan vi skaffe oss
Det settes i gang massive tiltak som kan velte hele økonomier, uten engang å sørge for å ha pålitelige data. Men gode tall kan fremskaffes.
Feil å «gjøre alt som trengs» – må finne ut «hva som trengs»
En forsvarlig håndtering av krisen bør ikke ta i utgangspunkt i at Erna Solberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner skal «gjøre alt som trengs». Vi trenger en åpen, balansert og kritisk gjennomgang av «hva som trengs».
Derfor trues mange bedrifter av konkurs
To forhold avgjør deres evne til å komme seg gjennom koronakrisen, skriver NHH-professor Lasse B. Lien.
Gal medisin mot korona
Det hjelper ikke med lån når kundene er borte, skriver NHH-professor Victor D. Norman.
Ensidige krisepakker kan få negative konsekvenser
Det var nesten ingen som hadde forutsatt at et virus skulle få hele verdensøkonomien til å rase sammen i 2020, skriver professor Ola H. Grytten.
Dopapir og bedrevitere
Hamstredebatten er som hyttedebatten. Høyden på dopapirstabelen sier lite om hvem du er, skriver Bård Fyhn.
Dugnadsånden settes på prøve
Media rapporterer en rekke eksempler på at den norske dugnadsånden blir utfordret. Kongens TV-tale 15. mars var tidsriktig, skriver Tor W. Andreassen.
Solidaritet og forutsigbarhet må til i krisetider
Nye garantier trengs om vi som fellesskap skal bære de økonomiske kostnadene fra pandemien, skriver Bertil Tungodden og Alexander W. Cappelen.
Krisen vi opplever nå er en «perfekt storm»
Hvordan kan det ha seg at en medisinsk utfordring har blitt en økonomisk utfordring? spør professor Tor W. Andreassen.
Våre nye digitale sjefer
De nye digitale sjefene samler inn data om ansatte og foreslår mer effektive arbeidsrutiner, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Politikerne må være varsomme med pengebruken
Statlig pengebruk som svar på krisen? Ja, og nei. Tiltak som øker etterspørselen i økonomien, kan forsterke knappheten på varer, tjenester og arbeidskraft, skriver førsteamanuensis Torfinn Harding.
Tiltakene mot hvitvasking koster mer enn de smaker
Det er klart vi skal bekjempe problemer som storstilt hvitvasking og korrupsjon, men måten det skjer på kan diskuteres.
Lett å stjele litt fra mange – en røverhistorie
Det er lettere å ta litt penger fra mange enn å ta mye penger fra én. Det kan forklare hvorfor folk som ellers er lovlydige er villige til å unndra skatt og jukse med forsikringen, skriver Alexander W. Cappelen.
Sosial butikk? Ja, takk. Men ingenting er lettere enn å vise sosialt ansvar med andres penger
Det er flott at bedrifter bidrar til å løse store samfunnsproblemer, men det er naivt å tro at de vil gjøre det i stor skala hvis det går utover lønnsomheten, skriver Christine B. Meyer.
Koronaviruset gir et varsko for norsk økonomi
Koronaviruset er en alvorlig trussel mot verdensøkonomien, i hvert fall midlertidig. Men hendelsene nå forteller oss også om Norges langsiktige risiko som oljenasjon, skriver førsteamanuensis II Johannes Mauritzen.
(S)nyt Norge?
Merkeordningen Nyt Norge er neppe et effektivt virkemiddel for å øke omsetningen av norske matvarer.
Hva gjør vi med det store frafallet fra yrkesfag?
En ny satsing på yrkesfag må ta med seg ny lærdom fra den store reformen i 1994. Den hadde stikk motsatt effekt for gutter og jenter.
Innovasjonsevne - Varehandelen faller mest
Norsk innovasjonsindeks 2019 - noen kommentarer fra NHH-professor Tor W. Andreassen.
Apokalypse i varehandelen
Fordi jeg heiet på nedleggingen av G Max og G Sport for å styrke Intersport, ble jeg overrasket over nyheten. Nå skal 95 butikker legges ned og 2200 ansatte settes på gaten. Hva gikk feil og hva kan varehandelen forøvrig lære av dette?
For mye fritak med fritaksmetoden
I samfunnsdebatten fremheves formuesskatten som årsaken til at de rikeste flytter, men skattebesparelsen ved å unngå gevinstbeskatning på aksjer i Norge utgjør mye mer.
Kan ikke vente full kompensasjon når politikken må endres
Vi kan ikke kompensere alle som «taper» når vi må slutte med fossilt brensel. Staten må oppfattes som en litt upålitelig støttepatrulje og bør trå varsomt når den kompenserer pelsbønder.