Lykke og gode valg

MER LYKKE: Lykkeeffekten av penger er sterkt avtakende til mer man får, forklarer førsteamanuensis Hallgeir Sjåstad (t.h) og professor Helge Thorbjørnsen (t.v) ved NHH i podkasten Verdien av alt. Foto: Silje Thalberg
Av Helge Thorbjørnsen og Hallgeir Sjåstad

9. november 2020 15:03

(oppdatert: 21. januar 2021 09:56)

Lykke og gode valg

Ved å ta gode valg kan vi alle bli litt lykkeligere.

Lykkefølelsen vår blir påvirket av mange ting vi ikke har kontroll over. Gener, personlighet, evner og oppvekstsvilkår er noen eksempler. Disse faktorene endrer seg lite, men legger føringer for hvor lykkelige vi er. Derfor kan vi si at fjoråret ofte er et godt bilde på hvordan neste år vil bli.   

Deler av teksten har stått på trykk i Morgenbladet.

Mulig å påvirke egen lykke

Men forskning viser også at det er mulig å påvirke lykken vår litt, og at det er flere ting vi kan gjøre for å få det bedre.

Denne kunnskapen kan bidra til å gjøre livet litt rikere og mer meningsfullt, samtidig som den gjør oss bedre rustet til å møte påkjenninger, nedturer og lidelse.  

 

Bestill lærerveiledning her

Lykke på timeplanen

Lykke er et tema som angår de aller fleste av oss. Hva som skaper trivsel og mening i livet er særlig relevant for de som en dag skal bli ledere, med stor innvirkning på arbeidshverdagen til andre mennesker og samfunnet. Basert på forskning fra psykologi og atferdsøkonomi lærer du hvordan mennesker, organisasjoner og konsumenter kan unngå feilslutninger, ta bedre beslutninger, og styrke egen livskvalitet. 

Sosial tilhørighet gir lykke

I lykkeforskningen er det ett tema som går igjen: sosial tilhørighet. Studier viser at lykkelige mennesker prioriterer gode relasjoner og bruker mer tid på å være sammen med andre. De er mer generøse og hjelpsomme og er mer takknemlige for den hjelpen de selv får. Lykkelige mennesker har også en tendens til å trives bedre med studier og arbeid.

Kort sagt: Lykkelige mennesker er mer sosialt forankret. Det vil si at de har en «flokk» de hører til i, som venner, familie og kanskje et parforhold. Men det kan også innebære å være del av et fellesskap i studiehverdagen, på arbeidsplassen, i et idrettslag eller en kulturarena.  Dette er viktige lykkekilder! 

Ensomhet er en risikofaktor 

Langvarig ensomhet har stikk motsatt virkning og er forbundet med lavere lykke og livskvalitet. Studier viser også at langvarig ensomhet øker risikoen for tidlig død på linje med røyking, noe som tyder på at også den fysiske helsen vår har godt av sosial kontakt med andre.  

En studie gjort av forskere ved Norges Handelshøyskole, viste at det å stå utenfor sosiale fellesskap ikke bare er noe som gjør vondt her og nå, det påvirker også hvordan man forholder seg til fremtiden. Tilsvarende viser forskningen at de som har gode sosiale relasjoner, både ser lysere på fremtiden og har det bedre her og nå.

 

Å være sammen med venner hever lykkefølelsen. Foto: Motion Array

Trening og søvn øker livskvaliteten

Andre tema under Folkehelse og livsmestring

Annen forskning fokuserer på hvor mye helse og livsstil har å si for lykkefølelsen. Her viser ulike studier at en treningsøkt på 30 minutter er nok til å motvirke depressive symptomer og kan gi mer energi og bedre humør helt til neste dag. Søvnmangel kan gjøre selv de friskeste av oss nedstemt og utslitt (bare spør en småbarnsforelder). En god natts søvn på 7–8 timer kan gi oss et markant lykkeløft.

mye Penger gjør oss ikke lykkeligere

Effekten av penger er mindre enn de fleste dagdrømmere liker å tro. Mange tenker at de blir mer og mer lykkelige jo mer de tjener. Men forskningen viser at lykkeeffekten er størst når man går fra lav til middels inntekt. Når det gjelder livskvalitet, er det ingen forskjell på de som har god råd, og de som har svært god råd. Det aller viktigste er å ha «nok» penger. 

INDRE MOTIVASJON GIR TRIVSEL

Forskningen viser også at de som er drevet av såkalt «indre motivasjon», av noe de selv er interessert i og liker å holde på med, er lykkeligere enn de som er mest opptatt av «ytre motivasjon», som høy lønn eller prestisje.   

Dermed kan du påvirke din egen lykke ved å oppsøke situasjoner du trives i, og gjøre aktiviteter som gir deg glede og mening. Da får du god bruk for interessene og talentene dine, og du gir seg selv en sjanse til å mestre noe.

Si «nei»

Lykke og livskvalitet handler ikke bare om hvor mye du får til, men kanskje aller mest om hva du gjør og hvordan du prioriterer. Derfor kan det være lurt å si «nei» til ting du ikke vil, slik at du kan si «ja» til noe annet. En kafétur med en god venn, for eksempel.

OPPGAVER

  • 1. KARTLEGG LYKKENIVÅET DITT

    1. KARTLEGG LYKKENIVÅET DITT

    a. Hva tror du gjør deg lykkelig i dag? Hva skal til for at du skal være lykkelig i fremtiden?

    Bruk fem minutter og skriv ned tankene dine. Diskuter deretter med en klassekamerat.

    b. Hvor lykkelig er du på en skala på fra 0-10, der 10 er lykkeligst? Gjennomfør denne spørreundersøkelsen utarbeidet av Yale University.

  • 2. «REWIREMENTS»

    2. «REWIREMENTS»

    Nå er det tid for å teste om bestemte handlinger kan gjøre deg lykkeligere. Last ned appen ReWi utviklet av Yale University, og gjør deg kjent med den. Her finner du utfyllende beskrivelser av sju ulike ting du kan gjøre som påvirker lykkefølelsen din:

    • Gratitude: Skrive ned fem ting du er takknemlig for hver kveld
    • Savoring: Være takknemlig for og oppmerksom på positive opplevelser og følelser
    • Social connection: Opprette kontakt med en ny person hver dag, f.eks. snakke med noen på bussen
    • Kindness: Gjøre noe snilt mot andre utover det du vanligvis gjør
    • Exercise: Bruke minst 30 minutter på fysisk aktivitet
    • Meditate: Meditere 10 minutter hver dag
    • Sleep: Sove sju timer eller mer

    I løpet av en periode skal du prøve alle disse handlingene. Det beste er å sette av noen dager eller en uke til en handling før du går over til neste.  Bruk appen til å logge underveis (eller skriv dagbok om du ikke har appen). Fyll ut hvordan du føler deg, og bruk kommentarfeltet. Skriv gjerne på engelsk.

    På slutten av perioden skal du skrive et refleksjonsnotat der du svarer på følgende:  

    • Hvilke personlige refleksjoner har du gjort deg rundt erfaringene med de ulike «rewirements»?
    • Hvordan påvirket de ulike «rewirements» deg? Hva virket bra, og hva virket mindre bra?
    • Er det noe av dette du vil fortsette med?

    Til slutt: Gjennomfør lykke-spørreundersøkelsen en gang til. Har noe endret seg?

  • 3. TAKKNEMLIGHETSBREV

    3. TAKKNEMLIGHETSBREV

    1. Du skal skrive et brev til en person som har hatt stor innvirkning på livet ditt, men som du aldri har takket ordentlig. Det kan for eksempel være en lærer, en håndballtrener, eller en nabo.

    Bruk en halvtime på å skrive et brev der du forklarer hvorfor vedkommende har vært viktig for deg. Brevet kan være så langt du vil, men prøv å få til 300 ord.

    1. For å oppnå en ekstra stor lykkeboost anbefaler vi deg å avtale et møte med personen som skal få brevet uten å fortelle hvorfor. Når dere møtes (eller snakkes på Skype e.l.), skal du lese brevet høyt til personen.
    • Hvordan reagerte personen på brevet?
    • Hvordan følte du deg før, under, og etter brevseansen?
  • Kahoot

    Kahoot

    Etter å ha hørt podkastepisoden og lest teksten, hva kan du om lykke? Få fart på tomlene med Kahoot (bildelenke). 

KOMPETANSEMÅL

  • Samfunnskunnskap

    Samfunnskunnskap

    • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
    • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
  • Norsk

    Norsk

    • greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig
  • Religion og etikk

    Religion og etikk

    • utforske og reflektere over eksistensielle spørsmål og svar

Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post:

verdienavalt@nhh.no