Interkulturell kommunikasjon
Språkferdigheter og kulturforståelse er stadig viktigere i en globalisert verden. Jo mer du utvikler din interkulturelle kompetanse, jo lettere blir det for deg å lykkes i møtet med andre kulturer.
Kommunikasjon er utfordrende, selv mellom folk fra samme kultur. Du har kanskje opplevd å bli misforstått når du snakker med foreldrene dine, og vet hvor frustrerende det er når de ikke skjønner hva du mener. Men hva skjer når du skal kommunisere med noen som har en helt annen kultur enn deg?
Interkulturell kommunikasjon betyr kommunikasjon mellom folk fra ulike kulturer. Som oftest er det nasjonale kulturer det er snakk om, det vil si kommunikasjon mellom folk som kommer fra forskjellige land.
Verden blir stadig mer global. Det blir stadig mer internasjonalt samarbeid i arbeidslivet, enten man jobber i næringslivet, i offentlig sektor eller i organisasjoner. Derfor er det også stadig viktigere å ha kunnskap om og forståelse for kulturforskjeller. Du kommer sannsynligvis til å reise mye, både privat og i jobbsammenheng. Kanskje flytter du til et annet land for å studere eller jobbe. Men globaliseringen innebærer også at du hjemme i Norge kommer til å kommunisere og samarbeide med mennesker som kommer fra en annen kultur enn deg.
KULTURFORSKJELLER SATT I SYSTEM
For å gjøre folk oppmerksom på ulikheter som finnes mellom kulturer, har forskere utviklet systemer som kategoriserer land etter typiske kulturtrekk. Disse systemene er gode ressurser for å lære om hvordan andre kulturer er, sammenliknet med ens egen kultur. Et av de mest kjente systemene som beskriver kulturer, er laget av Geert Hofstede. Systemet fungerer slik at hver kultur er gitt en poengsum på mellom 1 og 100 som viser hvor høyt eller lavt hver kultur skårer på gitte kulturelle dimensjoner.
En av Hofstedes kulturelle dimensjoner er maktavstand. Denne dimensjonen kategoriserer kulturer etter hvor flat eller hierarkisk struktur man har i samfunnet. Man kan si at en kultur som skårer høyt på maktavstand, er hierarkisk. En kultur som derimot skårer lavt på maktavstand, har en flatere struktur.
Når man beskriver og sammenlikner kulturer ved hjelp av kulturelle dimensjoner, jobber man med kultur på en beskrivende måte. Dette kalles beskrivende kulturforståelse.
MAKTAVSTAND I PRAKSIS
Andre tema under Folkehelse og livsmestring
Ifølge Hofstedes teori skårer Norge lavt på maktavstand. Det vil si at vi har flate strukturer i samfunnet, der vi alle er ansett å være mer eller mindre på samme nivå. I arbeidslivet i Norge betyr dette at det for eksempel er greit å være uenig med sjefen og å si ifra om man er uenig. I andre land der maktavstanden er større, er det ikke akseptert å vise at man som medarbeider er uenig i det sjefen gjør eller sier.
Eksempler på land med større maktavstand enn Norge er Frankrike og Tyskland. I Frankrike er det fortsatt vanlig at elevene kaller læreren for «Monsieur» (Herr) eller «Madame» (Fru) og etternavn slik man i Norge gjorde før i tiden. Elevene bruker også høflighetsformen «De» når henvender seg til lærerne sine. Dersom en elev tiltaler læreren sin med fornavn eller «du», som man i dag gjør i Norge, vil eleven bli oppfattet som uhøflig og respektløs. I Tyskland er det vanlig at man bruker tittel. Har man en doktorgrad, blir man kalt doktor. Tittelen står både på passet og på postkassen. Om du skal studere i Frankrike eller Tyskland, kan du fort bli oppfattet som uhøflig om du ikke kan disse kulturelle kodene.
VÆR OBS PÅ STEREOTYPERING
Den beskrivende kulturforståelsen er nyttig fordi den gir oss et innblikk i kulturforskjeller som finnes. Men samtidig er det viktig å huske på at å skåre kulturer på kulturelle dimensjoner blir en stereotypering av folk. Det vil si at man putter mennesker i bås etter for eksempel hvilket land de kommer fra, eller hvilken religion de har.
I møtet med enkeltmennesker er det ikke sannsynlig at karakteristikken vi kjenner fra den beskrivende kulturforståelsen stemmer overens med slik personen du møter, faktisk er. Derfor kan det være lurt å kombinere den beskrivende kulturforståelsen med det som kalles en dynamisk kulturforståelse.
Den dynamiske kulturforståelsen legger vekt på at man ikke kan forutsi hva en person tenker eller kommer til å gjøre ut fra hvilken kultur personen kommer fra. Det finnes mange andre variabler som spiller inn, som for eksempel kjønn, oppdragelse, utdannelse, og om man kommer fra bygd eller by.
INTERKULTURELL KOMPETANSE
Det er klart at man ikke kan lære seg de kulturelle profilene til hvert land i hele verden. Men man kan opparbeide seg det som kalles interkulturell kompetanse. En person med god interkulturell kompetanse er i stand til å kommunisere på en god og passende måte i møtet med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn enn hen selv.
Et viktig steg på veien til interkulturell kompetanse er å lære om og bli bevisst på sin egen kultur. I tillegg er empati en viktig forutsetning for kulturell kompetanse. Å ha en empatisk holdning vil si å kunne se, føle og oppleve en situasjon fra den andres ståsted.
Jo mer du utvikler din interkulturelle kompetanse, jo lettere blir det for deg å lykkes i møtet med andre kulturer.
OPPGAVER
-
Oppgave 2
Oppgave 2
Grafen over (trykk på bildet for å se større versjon) viser hvordan man kan sammenligne flere land opp mot ulike kulturelle dimensjoner. Her kan man se hvordan Brasil, Kina, Norge og USA skårer på de ulike dimensjonene. Dataene er hentet fra nettstedet Hofstede Insights.Ordforklaring til grafen:
- Power distance = maktavstand. En kultur med høy skår er hierarkisk. En kultur med lav skår er flat.
- Individualism = individualisme. En kultur med høy skår er individualistisk. En kultur med lav skår er kollektivistisk.
- Masculinity = maskulinitet. En kultur med høy skår er maskulin. En kultur med lav skår er feminin.
- Uncertainty avoidance = usikkerhetsunngåelse. En kultur med høy skår foretrekker klare regler og forutsigbarhet. En kultur med lav skår er mer tolerant overfor det man ikke kan kontrollere.
- Long term orientation = langtidsorientering. En kultur med høy skår er langtidsorientert. En kultur med lav skår er korttidsorientert.
- Indulgence = overbærenhet. En kultur med høy skår er overbærende. En kultur med lav skår er streng.
A) Maktavstand
Se på skåren for dimensjonen «power distance», eller maktavstand på norsk.
Hvilken av de følgende påstandene er riktig?
-
- USA har høyere maktavstand enn Brasil
- Hierarki er mindre viktig i Kina enn i Norge
- I Kina er hierarki viktig
- Blant disse fire landene er Kina det landet hvor hierarki er minst viktig
B) Individualisme
Individualisme er en annen dimensjon som er viktig å forstå. En høy skår tilsier at kulturen er individualistisk, mens en lav skår betyr at kulturen er kollektivistisk. I individualistiske kulturer må folk passe på seg selv. I kollektivistiske kulturer er gruppen viktigere.
Se på grafen. Hvilken av de følgende påstandene er riktig?
- USA skårer høyest på individualisme
- USA skårer lavest på individualisme
- I Brasil er samfunnet veldig individualistisk
- I Kina er samfunnet veldig individualistisk
-
Kahoot
Kahoot
Etter å ha sett videoen og lest teksten, hva husker du om interkulturell kommunikasjon? Test deg selv i Kahoot (bildelenke)
KOMPETANSEMÅL
Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post: