MEDIA

MEDIA

Medieråd, tips til kronikkskriving, mediovervåking.

Frode Steen

Jubilantomtaler

Skal du skrive jubilantomtale for ein kollega? Her er det du treng å vite.

NTB

NTB distribuerer jubilantomtalar til mange norske aviser, mellom anna Aftenposten.

BERGENS TIDENDE:

  • Tekstlengde: Maks 2000 teikn inkludert mellomrom
  • Send til folk@bt.no
  • Bør vere hos redaksjonen seinast ei veke før personen fyller år

Aviser som Dagens Næringsliv, Finansavisen, VG og Dagbladet trykker ikkje jubilantomtale.

  • Gjør avtale

    Gjør avtale

    • Som en hovedregel bør det være maksimum én times responstid på journalisthenvendelser til NHH. Er du forsker og blir bedt om å kommentere en aktuell sak bør responstiden være kortere.
    • Noter navn, nummer og hvor journalisten ringer fra.
    • Ikke ta det på direkten. Gjør en avtale.
    • Få rede på hva som er saken, så konkret som mulig. Avklar hva journalisten ønsker av deg. Spør hvilke andre kilder journalisten bruker i saken.
    • Når må journalisten ha svar? Er det en sak som haster?
    • Ta kontakt med Kommunikasjonsavdelingen for innspill og råd.
    • "Ingen kommentar" er en tapt mulighet.
  • Forberedelse til intervju

    Forberedelse til intervju

    • Ha to-tre hovedpunkter du ønsker å få fram, skriv dem gjerne ned slik at du husker poengene. Finn tall og fakta som kan underbygge argumentasjonen din.
    • Diskuter saken med kolleger og Kommunikasjonsavdelingen.
    • Dersom det er en kritisk/negativt vinklet sak må du være oppmerksom på at flere kritiske spørsmål kan dukke opp etter hvert.
  • Intervju

    Intervju

    Før og under intervju

    • Før intervjuet starter, husk at du må avtale sitatsjekk, ellers har du ikke krav på det. Be om å få tilsendt sitater som er tenkt brukt i saken.
    • Vær klar over at alt du sier er intervju.
    • Spesielt for forskere: Husk å bruk et så enkelt språk som mulig. Unngå fagterminologi så langt det lar seg gjøre. Tenk på at du snakker til leserne/lytterne/seerne, ikke til kollegaene dine!
    • Spesielt ved kritisk/negativt vinklede saker bør du huske på at det ikke er din jobb å holde intervjuet gående. Svar på spørsmålene som blir stilt. Er det en sak der pressen har legitim grunn til å reise kritikk, erkjenn det, men få fram tiltak.
    • Husk hovedpoengene dine.

    Etter intervju

    • Hold deg til avtalen om tidsfrist på sitatsjekk.
    • Trenger du råd eller konkret hjelp til sitatsjekk, send det til kommunikasjonsavdelingen.
    • Du har anledning til å korrigere faktiske feil.
    • Du kan ikke trekke intervju eller sitater.
    • Redaksjonen avgjør hva som skal publiseres.
    • Er det feil i artikkelen som kommer på trykk, ta affære og få det korrigert.
  • Vil du ha medietrening?

    Vil du ha medietrening?

    Kommunikasjonsavdelingen arrangerer kurs for ansatte som vil utvikle seg som formidlere.

    • Hvordan får jeg en kronikk på trykk?
    • Hva skal jeg gjøre når en journalist ringer?
    • Hvordan bruke sosiale medier til forskningsformidling?

    Dette er spørsmål som kommunikasjonsavdelingen kan hjelpe med. Vi holder med jevne mellomrom kurs for forskere og inviterer også eksterne foredragsholdere til å holde kurs. Ønsker du/forskningsgruppen/instituttet/avdelingen et opplegg?
    Ta kontakt!

  • Tips til kronikkskriving

    Tips til kronikkskriving

    • Det mest spennende bør komme først. Du må friste leseren.
    • Tittel og ingress kan ikke favne flere poenger, hold deg til ett. Legg gjerne ved flere tittelforslag.
    • Vær konkret fremfor generell. Bruk tall og statistikk som underbygger poengene dine.
    • Du skriver for folk flest, amatører – ikke kolleger.
    • Ikke skriv alt du vet. Det er ikke rom for mange nyanser og forbehold.
    • Skriv som du snakker, det vil si så enkelt som du kan. Unngå fremmedord.
    • Bruk korte setninger med få poenger. Hvordan ville du snakket om dette til din mor, en 15-åring, etc.
    • Bruk gjerne eksempler om mennesker og hendelser - hvis det er naturlig.
    • Unngå spørsmålstegn – du skal gi svaret.

    Kronikklengder

  • Medieovervåking

    Medieovervåking

    Ønsker du å bli varslet om nyhetssaker der du eller forskergruppen din er omtalt? Da kan kommunikasjonsavdelingen hjelpe.

    NHH har avtale med Retriever om et system for medieovervåkning. Avtalen gjelder overvåkning av TV, radio, papir- og nettaviser samt diverse magasiner og nettsider. I tillegg til norske medier dekker avtalen overvåkning av medier i Sverige og Danmark.

    Vi kan sette opp søk etter ønsker, for eksempel på aktuelle debatter eller forskningstema.

    Kommunikasjonsavdelingen publiserer jevnlig også rapporter der medieomtalen av NHH blir analysert. Rapportene kan spesialtilpasses ved behov.

  • Råd om sosiale medier

    Råd om sosiale medier

    Her er noen råd for bruk av sosiale medier for deg som ansatt ved NHH.

    Gjennom aktiv bruk av sosiale medier når NHH ut til viktige målgrupper. NHH oppfordrer også ansatte og forskergrupper til å bruke sosiale medier i forbindelse med undervisning, forskning og formidling. Men for å lykkes må du ha en plan!

    DEFINER HVA DU ØNSKER Å KOMMUNISERE

    Sosiale medier kan brukes til ulike formål. Skal du opptre på vegne av deg selv eller på vegne av en gruppe? Er målet omdømmebygging, skal profilen være et prosjektverktøy eller er du på jakt etter å pleie nettverket ditt og å holde deg faglig oppdatert?

    VELG RIKTIG KANAL

    Innen sosiale medier finnes det mange kanaler med ulike formater og publikum. Før du oppretter en side eller en profil, tenk gjennom hvilken kanal som er mest effektiv. Hvordan du bruker sosiale medier bør være et resultat av hvem du ønsker å nå. Det er ikke alltid at sosiale medier er den beste kanalen.

    • Twitter gir muligheten til å nå ut raskt og bredt med korte oppdateringer. Det kan være det rette stedet hvis du ønsker å nå ut til media og samfunns- og næringsliv.
    • På Facebook kan tonen være mer uformell og bilder og video er viktig.
    • LinkedIn er mer karriererettet og er egnet for å pleie nettverk.  

    PRIVAT ELLER PROFESJONELL

    Det finnes ikke et klart skille mellom den private og den profesjonelle rollen i sosiale medier. Det skyldes at man blir identifisert med den jobben man har. Særlig gjelder det for profilerte ansatte som for eksempel har lederstillinger eller som jevnlig figurerer i media som et resultat av sin profesjonelle rolle.

    Som NHH-ansatt bør du derfor alltid ha med seg at det man kommuniserer på sosiale medier kan tolkes ut fra den profesjonelle rollen man har. Dette gjelder selv om du skulle ha en lukket profil, i de kanalene hvor det er en mulighet. Man er aldri helt privat på sosiale medier.

    BRUK KOMPETANSEN SOM FINNES PÅ NHH

    Hvis det allerede finnes en profil på NHH som når ut til din målgruppe, er det sannsynligvis mer effektivt å bruke denne enn å bygge opp en egen kanal. Ta kontakt med kommunikasjonsavdelingen før du starter opp en ny profil.

    STYR BRUKERNES FORVENTNINGER

    Tilstedeværelse skaper forventninger. Men så lenge man gir tydelig informasjon til brukerne kan man til en viss grad selv sette rammene for deltagelsen i sosiale medier. I alle sosiale medier finnes det profil- eller presentasjonssider. Bruk disse til å forklare hva slags innhold man kan forvente, og om nødvendig hvilken responstid som vil gjelde.

    LÆR SPRÅKET OG FINN FORMEN

    Tonen på sosiale medier er ofte uformell, og tempoet er høyt. Men selv om du bør tilpasse deg den kanalen du har valgt, bestemmer du selv formen på dine oppdateringer. Tenk på hvem du representerer og hvilket inntrykk du ønsker å gi.

    START FORSIKTIG

    Man lærer underveis, og med en forsiktig tilnærming er det rom for prøving og feiling.