– Det var ikke fullt så spennende som i «Sangen om den røde rubin», men det var en rik tid.
Jens UIltveit-Moe om studietiden i Bergen
Årets alumn er i dag mest kjent for sitt klimaengasjement. – En stor vilje til å kombinere forretningsmessig suksess med samfunnsansvar, sier NHHs kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen.
– Med sin karriere representerer han det beste av NHHs verdier: Faglig styrke, evne til nytenkning og vilje til å kombinere forretningsmessig suksess med samfunnsansvar.
Det sa kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen da han overrakte pris og holdt tale til ære for Jens Ulltveit-Moe på årets store alumnkonferanse i Oslo.
– Jeg er overrasket over å bli Årets Alumn. Og stolt, sier Jens Ulltveit-Moe.
NHH har siden 2018 kåret «Årets Alumn», et samarbeid mellom Alumnirådet og rektoratet ved NHH.
2018: Christoffer Pettersen
2019: Martin Schütt
2020: Rolv Assev
2021: Therese Jebsen
2022: Lars Erik Lund
2023: Madeleine Bjørnestad Røed
2024: Benedicte Schildbred Fasmer
Ulltveit-Moes interesse for klimasaken våknet for alvor i 2005.
– Jeg så gode muligheter for å tjene penger på denne store samfunnsendringen, sier milliardær og investor Jens Ulltveit-Moe.
Oljeindustrien overinvesterer, mener Ulltveit-Moe, og ressursene de ønsker å utvinne, vil bli verdiløse. Dette perspektivet har vært viktig for skiftet i hans virksomhet, bort fra olje og gass og til grønne investeringer. Han begrunner det altså ikke med moralisme, men som et naturlig valg for en siviløkonom.
Jens Ulltveit-Moe startet på siviløkonomutdanningen på NHH i 1963, som det første kullet som hadde hele utdanningen på skolens campus i Helleveien.
– Vi var en tett gruppe som kom til et helt nytt bygg som vi syntes var flott, sier han.
Ambisjonen til de som startet utdanningen den gangen var typisk å få en direktørstilling i selskaper som Hydro og Storebrand. Det var ingen som så for seg at de skulle bli eiere av betydelig næringsvirksomhet.
–Vi var på mange måter en del av et eksperiment. Det skulle bli et fag å være bedriftsleder. Ledelse hadde tidligere vært knyttet til eierskap og gjerne eierfamilier, forteller han.
– Det var ikke fullt så spennende som i «Sangen om den røde rubin», men det var en rik tid.
Jens UIltveit-Moe om studietiden i Bergen
Han synes studietiden i Bergen var fin, og at studentene var godt integrert i bybildet.
– Det var ikke fullt så spennende som i «Sangen om den røde rubin», men det var en rik tid, sier han.
Etter NHH fulgte videre studier på Columbia University og deretter jobb hos McKinsey i New York. Der møtte han andre unge økonomer med bakgrunn fra Harvard som var tydelige på at de ville begynne for seg selv, og bli eiere av virksomheten.
– Dette var starten på det vi i dag kjenner som «Private Equity», forteller han.
– Dette må jeg gjøre en dag, tenkte jeg, og da muligheten bød seg grep jeg den. Bedre lite og ditt enn stort og andres var tanken, forteller Jens Ulltveit-Moe.
For Ulltveit-Moe kom skiftet til å bli eier gjennom det kriserammede rederiet Knutsen OAS som han overtok i 1984, etter noen år som direktør. Senere fulgte investeringer innen olje og gass, med til sammen 3 000 ansatte på et tidspunkt. Han investerte også stort innen restaurant og catering. Han solgte seg ut av alt dette på 2000-tallet, men det var først senere at det store klimaengasjementet våknet.
– De fleste har sitt opprør når de er 18. Jeg hadde mitt da jeg var 80, sier han og forklarer at det var da han gikk fra Høyre til MDG. Klimaendringene er eksistensielle, forteller han.
– Jeg føler et ansvar. Jeg er borger i en hyklersk petrostat. Jeg vil spre budskapet om trusselen og hva vi kan gjøre med den, forteller han.
Jeg er borger i en hyklersk petrostat. Jeg vil spre budskapet om trusselen og hva vi kan gjøre med den.
Jens Ulltveit-Moe
Med dette for øye, har han etablert Klimastiftelsen Umoe som fikk tilført ca. 700 millioner kroner. Den skal ikke drive forskning, men formidle forskning og påvirke folk flest, og pengene skal være brukt opp innen 20 år legger han til.
– Stiftelsen skal formidle forskning, påvirke opinionen og vise at vi kan gjøre noe med problemet, sier han.
«Sammen for bærekraftig verdiskaping» er NHHs visjon.
– Bærekraft som problemstilling eksisterte ikke på 1960-tallet. Da var målet størst mulig BNP, og så fikk naturen ta vare på seg selv, sier han.
Han er tilfreds med at NHH er bevisst betydningen av bærekraft i utdanningen.
– Dette må inn under huden på studentene, avslutter Ulltveit-Moe.