Ulikhet og rettferdighet

Av Alexander Cappelen

4. november 2020 14:13

(oppdatert: 21. april 2021 14:56)

Ulikhet og rettferdighet

Hvordan fordeler vi verdiene som blir skapt i samfunnet? Hva er en rettferdig fordeling av disse verdiene? Dette er et grunnleggende spørsmål som påvirker hva vi tenker om ulikhet i samfunnet.

  • 1. Før du begynner

    1. Før du begynner

    For å ha et godt grunnlag for diskusjonen om ulikhet er det viktig å vite hvordan verdiene faktisk blir fordelt i samfunnet. Dere vet at folk har forskjellig inntekt, men hva vet dere om hvor store disse forskjellene er?

    Test forkunnskapene dine i Kahoot (bildelenke). 

     

Det er store forskjeller på hvor mye folk som har ulik utdanning, tjener. Hvis vi sammenligner personer som er 40 år, tjener en person som valgte studiespesialisering i gjennomsnitt 55 prosent mer enn en person som valgte yrkesfag. Fem års ekstra utdanning gir i gjennomsnitt 45 prosent mer i lønn.

 

Det er også store forskjeller i inntekt i ulike yrker. En 40 år gammel jurist tjener i gjennomsnitt 90 prosent mer enn en sykepleier. En elektriker som er like gammel, tjener i gjennomsnitt 45 prosent mer enn en frisør.

Bestill lærerveiledning her

De rikeste tjener fire ganger mer enn de fattigste

Dersom vi rangerer alle lønnsmottakere fra høyest til lavest lønn, får vi et bilde av hvordan lønnsinntekten er fordelt mellom alle lønnsmottakere i Norge. Figur 1 viser at lønnsinntekten til de 10 prosentene av lønnsmottakerne som har høyest lønn, er om lag fire ganger så høy som lønnsinntekten til de 10 prosent av lønnsmottakerne som har lavest lønn.

 

Dersom vi ikke bare ser på forskjeller i lønn, men ser på forskjeller i inntekt, er forskjellene enda større fordi de rikeste også har inntekter fra det de eier. 

 

Et utbredt mål på ulikhet er hvor mange prosent av samlet inntekt som går til den rikeste ene prosenten i samfunnet. I Norge har denne andelen økt fra 4,6 prosent i 1980 til 8,8 prosent i 2018. 

Figur 1: Gruppen med de 10 prosent høyeste lønningene har altså nesten 4 ganger høyere gjennomsnittslønn enn desil 1. Det som kalles medianlønn, finnes i desil 4, mens gjennomsnittet ligger lenger til høyre i desil 6.

 

  • 2. Diskusjonsoppgave om inntektsforskjeller

    2. Diskusjonsoppgave om inntektsforskjeller

    • Mange vet lite om inntektsforskjellene i Norge. Samtidig er kunnskap om disse forskjellene nødvendig for å kunne ta viktige valg i livet. Føler dere at dere vet nok om disse forskjellene til å kunne ta gode valg om egen utdanning og karriere?

    • For mange er hovedmotivasjonen for valg av utdanning og yrke et ønske om å gjøre noe som er interessant og meningsfullt. Men er det sånn at interessante og meningsfulle yrker også er godt betalt?

HVA ER RETTFERDIG?

Når vi snakker om fordelingen av verdiene i samfunnet, kommer vi ikke unna filosofiske og politiske spørsmål om hva som er en rettferdig fordeling. Oppfatninger om hva som er en rettferdig inntektsfordeling, kommer inn på en rekke områder: fastsettelse av lønninger, utforming av skattesystemet, støtten i samfunnet til velferdsordninger, og bistandspolitikk (penger Norge gir til andre land).

  • 3. Hva synes du er rettferdig?

    3. Hva synes du er rettferdig?

    Se for deg at to ungdommer har gjort en liten jobb. Idet de er ferdige, får de seg en overraskelse: én av dem vil få 1000 kroner mer for jobben enn den andre. Men de får også vite at en tredje person kan endre fordelingen av ekstrabetalingen.

    Nå skal du bestemme hva som er rettferdig i denne situasjonen. Trykk på bildelenken.

FLERE ULIKE SYN 

En teori om rettferdighet forsøker å gi et begrunnet svar på hvordan vi skal fordele knappe ressurser mellom ulike personer. Et viktig skille mellom ulike syn på rettferdighet er hvilke ulikheter som betraktes som akseptable, altså hva vi godtar.

For å illustrere, tenk på en situasjon hvor det er to kilder til ulikhet i inntekt: flaks og prestasjoner. Noe vil hevde at begge typene inntektsulikhet er urettferdig og bør elimineres. Vi kaller dette synet egalitarisme.

Andre vil hevde at begge typene inntektsulikhet er rettferdig og bør aksepteres. Vi kaller dette synet libertarianisme. En mellomposisjon er at ulikheter som skyldes flaks, bør elimineres, mens ulikheter som skyldes forskjeller i prestasjoner, bør aksepteres. Det kalles meritokratisme.   

Andre tema under Demokrati og medborgerskap

NORDMENN LIKER IKKE AT FLAKS AVGJØR

Forskere ved Norges Handelshøyskole har gjennomført en variant av den Kahoot-undersøkelsen dere nettopp har gjennomført, med nærmere 66.000 deltakere fra 60 land. I studien ble alle bedt om å ta reelle valg for et par arbeidere. Noen ble spurt om hvordan de ville håndtere en ulikhet som skyldes flaks, mens andre ble spurt om hvordan de ville håndtere en ulikhet som skyldtes at en av arbeiderne hadde vært mer produktiv.

Norge er kjent som et land hvor likhetsidealet står sterkt. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at det store flertallet av de norske deltakerne ikke oppfatter ulikheter som skyldes flaks, som akseptable. I eksperimentet valgte 90 prosent av de norske deltakerne å dele pengene likt mellom to arbeidere dersom ulikheten skyldes flaks. Men nordmenn oppfatter ikke alle former for ulikhet som uakseptable.

FORSKER PÅ ULIKHET: – Hvor mye ulikhet man godtar, og hva man mener er rettferdig, varierer rundt om i verden, forklarer Alexander Wright Cappelen, professor i atferdsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Foto: Silje Thalberg

Rettferdig ulikhet

Eksperimentet viser at nordmenn er ganske tolerante for ulikhet som skyldes prestasjoner. Nærmere 70 prosent av deltakerne aksepterer at den som har vært mest produktiv, skal få mer betaling. Et flertall av nordmenn ønsker med andre ord å eliminere ulikhet som skyldes flaks, og aksepterer ulikheter som skyldes forskjeller i prestasjoner. Det innebærer at nordmenn i stor grad har et meritokratisk rettferdighetssyn.

Det er stor forskjell på hva som er den mest utbredte rettferdighetsoppfatningen i ulike land. Av amerikanerne er det om lag halvparten som deler likt når ulikhet skyldes flaks, mens bare 25 prosent av kineserne fordeler pengene likt. Figur 2 og 3 oppsummerer resultatene fra studien og viser at folk i ulike land har veldig ulikt syn på hva som er rettferdig.

  • Diskusjonsoppgave om rettferdighet

    Diskusjonsoppgave om rettferdighet

    • Hva tror dere kan være årsaken til de store forskjellene i hva som oppfattes som rettferdig i ulike land?

    • På tvers av land finner man at personer som har høy inntekt og høy utdanning oftere er meritokratiske enn personer med lav inntekt og lav utdanning. Hva tror dere kan være årsaken til at man ser et sånt mønster?

Figur 2 og 3 (trykk på figur 3 for å se større versjon): Folks holdninger til deling er ulik rundt omkring i verden.

 

Kilden til ulikhet og effekter av ulikhet

For å vurdere ulikheten i samfunnet er det ikke nok å vite hvor mye ulike grupper tjener; man må også vite hvordan ulikheten oppsto, og hva som er konsekvensene av ulikheten. Hvorfor er de rike rikere enn de fattige? Hva skjer med samfunnet dersom ulikheten øker eller dersom den reduseres?

Siden mange vurderer inntektsulikhet forskjellig avhengig av hva som er årsaken til ulikheten, er det viktig å forstå hva som er de viktigste årsakene til ulikhet. Hva tenker dere er de viktigste årsakene til at de rike er rikere enn de fattige? Tror dere alle kan bli rike om de bare arbeider hardt nok, eller tror dere at det er forhold utenfor folks kontroll som i hovedsak bestemmer folks inntekt?

Mener familiebakgrunn avgjør

I Norge tror folk i gjennomsnitt at det er familiebakgrunnen som er den viktigste årsaken til at de rike er rikere enn de fattige. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser også at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes inntekt og hva barna tjener når de blir voksne.

Debatten om hva som er rettferdig, dreier seg ikke bare om hva som er kilden til ulikhet, men også om hva som er konsekvensene av ulikhet. Et viktig argument for å overføre penger fra de rike til de fattige er at nytten av penger er større for dem som har lite penger. En lik fordeling gir med andre ord mer velferd i samfunnet. Et argument mot omfordeling er at det kan svekke folks motivasjon til å jobbe. Mange økonomer har derfor tenkt at det er nødvendig å foreta en avveining mellom verdiene som skapes i samfunnet (effektivitet), og en rettferdig fordeling.

  • 5. Diskusjon: Hva mener du?

    5. Diskusjon: Hva mener du?

    • Ungdommer som har foreldre med høy utdanning, gjør det i gjennomsnitt bedre på skolen enn barn av foreldre med lav utdanning. Hva tenker dere om disse forskjellene? Bør staten forsøke å redusere betydningen av familiebakgrunn?

    • Et skattesystem kan være mer eller mindre omfordelende. Dersom de rikeste i samfunnet betaler en større andel av inntekten sin i skatt enn de med lavere inntekt, vil skattesystemet redusere ulikhet. Hva tenker dere er viktigst når man skal utforme skattepolitikk: å sørge for at ressursene utnyttes på en effektiv måte, eller at verdier fordeles rettferdig?

Kompetansemål

  • Samfunnskunnskap

    Samfunnskunnskap

    • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
    • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område
    • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
    • innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikskap i Noreg og drøfte samanhengen mellom ulikskap og utanforskap
  • Engelsk

    Engelsk

    • lytte til, forstå og bruke akademisk språk i arbeid med egne muntlige og skriftlige tekster
    • gjøre rede for andres argumentasjon og bruke og følge opp andres innspill i samtaler og diskusjoner om ulike emner
  • Religion og etikk

    Religion og etikk

    • diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering
  • Norsk VG1

    Norsk VG1

    • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
    • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
    • greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig

Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post:

verdienavalt@nhh.no