Korrupsjon

KORRUPSJONSEKSPERT: Professor Tina Søreide forsker på korrupsjon og økonomisk kriminalitet.  Foto: Silje Thalberg
KORRUPSJONSEKSPERT: Professor Tina Søreide forsker på korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Foto: Silje Thalberg
Av Tina Søreide og Kasper Vagle

7. desember 2020 13:40

(oppdatert: 7. desember 2020 13:42)

Korrupsjon

Korrupsjon er en av de viktigste årsakene til fattigdom. Problemet mange steder i verden er at politikerne som skal sørge for at landet har kontroll på korrupsjon, selv er korrupte.

Etter å ha lyttet til podkasten vet du litt om hva korrupsjon er, og at problemet kan ha ulike former. I alle former er korrupsjon uønsket og skadelig, og derfor har alle land lover som forbyr korrupsjon. 

Bestill lærerveiledning her

Vanskelig å håndheve reglene

I Norge er det straffeloven som slår fast at det er ulovlig å drive med korrupsjon. Strafferammen for grov korrupsjon er 10 års fengsel. Både den som tar imot og den som tilbyr en bestikkelse (eller «utilbørlig fordel», som det heter i loven), kan bli dømt. I mange saker er det vanskelig for politiet å håndheve korrupsjonsreglene i straffeloven. Kravene til bevis er strenge, og politiet må overbevise retten om at de involverte har opptrådt «grovt klanderverdig» og er skyldige i korrupsjon.

Samtidig vil det ofte være vanskelig å vite om en gave eller vennetjeneste faktisk er en «utilbørlig fordel» etter loven.

Andre tema under Demokrati og medborgerskap

Er det korrupsjon når en kommunal bedrift inviterer lokalpolitikere til en sponset tur og etterpå får en fordel gjennom et politisk vedtak? 

Eller når eksperter fra en privat bedrift får hjelpe en offentlig etat så mye at de nærmest tildeler kontrakter til seg selv?

Reglene håndheves likevel aktivt. Transparency International Norge har laget en oversikt over straffesaker om korrupsjon som viser hva slags saker det er snakk om.

I tillegg til straffeloven har vi en rekke andre regler som skal bidra til å redusere korrupsjon, slik som regler om innsyn i statlige beslutningsprosesser om pengebruk, ansettelser og innkjøp, og om hvordan offentlige instanser skal kunne kontrollere hverandre. Et eksempel på sistnevnte er kommunens kontrollutvalg, som på vegne av kommunestyret følger med på hva kommunen gjør. I tillegg har vi regler om inhabilitet og om hvordan de som oppdager noe galt, kan varsle myndighetene. Slike regler gjør det vanskeligere å komme unna med korrupsjon.

Men også små organisasjoner må forholde seg til etiske dilemmaer. Hva tenker du om denne saken fra russestyret?

  • Russeklærdilemmaet

    Russeklærdilemmaet

    Du er innkjøpssjef i russestyret. Nå skal dere velge leverandør av russeklær. Det står mellom to selskaper: «Alt til russen» og «Russestæsj». «Alt til russen» er det dyreste alternativet, men de har også størst utvalg. En selger fra «Alt til russen» tar kontakt med deg, og gir deg et tilbud: Om skolen velger å benytte dem, skal medlemmene i russestyret få hver sin gratis grunnpakke som består av klær og utstyr. Hva gjør du?

Ønsker åpenhet

Samtidig som vi ønsker åpenhet om prosesser i den offentlige forvaltningen av samfunnet, vil åpenhet gjøre det vanskeligere å sikre seg fordeler man ikke skulle hatt på andre områder.

Hvis skolen din skal gjøre et større innkjøp, er det regler som må følges for at prosessen skal være åpen og rettferdig. Du kan også be om innsyn i den offentlige forvaltningen. Hvis du lurer på hvor det blir av den nye gymsalen som skolen din ble lovet av politikerne for lenge siden, kan du kontakte kommunen for å få innsyn i dokumentene som handler om denne saken, og du kan selv undersøke hvorfor dette tar så lang tid. Offentlighetsloven gir deg rett til innsyn.

Kravet om åpenhet og innsyn gjelder ikke på samme måte for private bedrifter. Juridisk er det færre krav til bedrifter, og derfor kan det være vanskeligere å få innsyn i hva en privat bedrift driver med enn en offentlig etat. En grunn til dette er at det offentlige forvalter felleskapets penger og verdier, mens private bedrifter kontrollerer eiernes verdier og derfor ikke har like stor forpliktelse overfor samfunnet. Det finnes likevel regler som skal redusere risikoen for korrupsjon også i bedrifter. Reglene gjelder revisjon av pengebruk, styrets ansvar for å kontrollere driften, og hvordan arbeidsmiljøet skal være.

VARSLING

Arbeidsmiljøloven står det at alle som er ansatt et sted, skal kunne varsle om ulovlige og skadelige forhold i organisasjonen. Hvis ikke ledelsen gjør noe med det, kan ansatte varsle politiet selv om de har taushetsplikt. Mange straffesaker om korrupsjon har startet med at noen nær de involverte varslet om forholdene, ofte etter at journalister har sikret medieoppmerksomhet rundt sakene.

Men selv om reglene er forskjellige i offentlig og privat sektor, kan du havne i ulovlige og etisk vanskelige situasjoner også i det private næringslivet. Hva ville du ha gjort hvis du havnet i situasjonen i oppgave 2?

  • Takker du ja til en sydentur?

    Takker du ja til en sydentur?

    Du reiser mye i jobben og kjøper alle billetter gjennom reisebyrået BestTravel. Bedriften du jobber i er den viktigste kunden til reisebyrået, og det er du som er ansvarlig for kontakten med BestTravel. Annethvert år blir det inngått en kontrakt med et reisebyrå etter en anbudskonkurranse. Det vil si at flere aktører konkurrerer om å få bli din bedrifts faste reisebyrå.

    Du får en innbydelse til julebordet til BestTravel. En representant med partner fra hver av BestTravels bedriftskunder er invitert. Du takker ja til innbydelsen.

    Idet du kommer til festen får du et gratis lodd. Senere på kvelden blir det klart at du har vunnet en ukes sydenferie for to personer med alle kostnader dekket. 

    • Burde du ha takket ja til invitasjonen til julebordet? Hvilke momenter veier for og imot?
    • Burde du ta imot lotterigevinsten? Hvilke momenter veier for og imot?
    • Synes du det har noe å si for avgjørelsene dine om det snart skal være en ny anbudsrunde?


Fører til fattigdom

Internasjonalt anses korrupsjon som en av de viktigste årsakene til fattigdom. Statlig styring fungerer dårlig hvis mange ansatte og folkevalgte bruker sin stilling til å sikre fordeler for seg selv og sine, heller enn å gjøre en innsats til det beste for landet.

Store statlige verdier kan komme en mindre gruppe allierte til gode og føre til store inntektsforskjeller snarere enn å fremme utvikling. Hvis et sykehus eller en motorvei skal bygges, kan det forsvinne så mye penger underveis at resultatet blir ubrukelig. Hvis leger og ingeniører har betalt bestikkelser for å få utdanningen sin, har de ikke nødvendigvis den kompetansen samfunnet trenger. Hvis de som skal sørge for konkurranse i markeder, aksepterer monopolsituasjoner, vil varer og tjenester koste mer for vanlige folk og andre som trenger dem. Og slik kan man finne eksempel etter eksempel på hvordan korrupsjon hindrer utvikling.

HVILKE LAND ER MEST KORRUPT?

Siden hver enkelt korrupt avtale skjer i det skjulte, er det vanskelig å anslå hvor store problemene er i et land. Transparency International og andre organisasjoner prøver likevel å lage slike estimater ved å samle informasjon om hva vanlige folk så vel som eksperter og bedriftsledere oppfatter av problemet i samfunnet de er del av. Resultatene vises som en indeks der land blir rangert basert på hvor mye korrupsjon det oppfattes å være i samfunnet. Resultatet presenteres som et kart over verden. På kartet er det mer korrupsjon jo sterkere rødfargen på landet er. Kartet antyder en sammenheng mellom lands inntektsnivå og korrupsjonsutfordringer. Risikoen for korrupsjon er likevel til stede i alle land.

CORRUPTION PERCEPTIONS INDEX

Internasjonalt samarbeid mot korrupsjon

Problemene innad i et land må forstås ut fra en rekke forhold, deriblant utfordringer knyttet til statsbygging og demokrati, historie, konflikter og naturressurser. Det er ikke nok å bekjempe problemet med regler og kontroll alene. Faktisk har de fleste land ganske like antikorrupsjonsregler allerede. Det skyldes at mange av reglene vi har mot korrupsjon, er resultatet av internasjonalt samarbeid mellom myndigheter og særlig internasjonale konvensjoner – som FNs antikorrupsjonskonvensjon – og krav fra bistandsorganisasjoner.

Hvordan reglene håndheves, varierer betydelig, og problemet mange steder i verden er at nettopp de politikerne som skal sørge for at landet har kontroll på korrupsjon, selv er korrupte. Dermed er internasjonale tiltak og samarbeid viktig slik at bedrifter som opererer internasjonalt, ikke prøver å sikre seg kontrakter i fattige land ved å tilby lederne bestikkelser. Mange land har nå regler som gjør det mulig å straffe bedrifter i hjemlandet for bestikkelser de har betalt utenlands.

Av norske bedrifter er blant annet Yara og Equinor straffet av amerikanske myndigheter for brudd på korrupsjonslovgivningen selv om bestikkelsene ble betalt i India, Libya og Iran. I slike saker kan bedrifter måtte betale flere milliarder kroner i bot. Men som Transparency International påpeker, er mange myndigheter dessverre altfor dårlige til å håndheve reglene om å stille «egne» bedrifter til ansvar hjemme for ulovlig forretningsvirksomhet i andre land. 

For å unngå å komme i en situasjon hvor de nører opp under andre lands korrupsjonsproblem og kan få store bøter, har bedriftene ofte etiske regelverk og interne rutiner for å forhindre at ansatte eller samarbeidspartnere begår korrupsjon.

Statkrafts retningslinjer for ansvarlig atferd sier noe om hvordan selskapet vil at de ansatte skal oppføre seg når de er på jobb. Flere bedrifter har i tillegg egne kurs og kontinuerlig oppfølging av ansatte for å sørge for at de følger bedriftens retningslinjer. Hvis du vil ha andre eksempler, spør foreldrene dine om de kjenner de etiske retningslinjene på sin arbeidsplass.

  • Dilemma: Vil du betale bestikkelsen?

    Dilemma: Vil du betale bestikkelsen?

    Du er mellomleder i en bedrift som lager og selger munnbind til land i hele verden. En dag blir en lastebil fullastet med munnbind stoppet av politiet etter å ha kjørt over grensen til Russland. Politiet sier at årsaken er at munnbindene ikke tilfredsstiller Russlands krav til produktet. Du vet at munnbindene tilfredsstiller internasjonale krav, og at de er testet med utmerkede resultater før de forlot lageret i Norge.

    Etter lange diskusjoner sørger politiet for at munnbindene blir testet av et russisk laboratorium. Til din store overraskelse blir de ikke godkjent. Du tar kontakt med den russiske distributøren, altså personen som har kjøpt munnbindene av deg og skal selge dem videre i Russland. Distributøren kontakter politiet og blir fortalt at saken kan løses mot en avgift på USD 5 000. Distributøren sier til deg at dette har skjedd før med andre internasjonale selskaper han handler med, og at det er nokså vanlig på den russiske grensen. 

    • Hvilke forhold bør du vurdere før du bestemmer om du vil betale bestikkelsen eller ikke? 
    • Bør du betale politiet selv, la distributøren betale, eller ikke betale i det hele tatt?
    • Bør du fortsette samarbeidet med denne distributøren?  
  • Blir du påvirket av korrupsjon?

    Blir du påvirket av korrupsjon?

    Transparency Internations film beskriver hvordan korrupsjon kan påvirke livene våre. Etter å ha sett filmen, tror du selv at du er påvirket av korrupsjon? 

  • Kahoot

    Kahoot

    Etter å ha hørt podkasten og lest teksten, hva husker du om korrupsjon? Test deg selv i Kahoot (bildelenke). 

 

Kompetansemål 

  • Historie Vg2

    Historie Vg2

    • gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv
  • Norsk

    Norsk

    • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
    • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
    • greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig
  • Religion

    Religion

    • identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet
  • Samfunnskunnskap

    Samfunnskunnskap

    • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar 
    • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
    • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn

Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post:

verdienavalt@nhh.no