Europeisk superstipend til Tungodden
Professor Bertil Tungodden får Europas mest ettertraktede forskningsmidler, ERC Advanced Grant. Kun én annen norsk forsker får advanced-midler.
Får ERC-midler for andre gang
NHH-professor Bertil Tungodden får 22 millioner kroner fra det europeiske forskningsrådet til å undersøke et grunnleggende spørsmål i økonomien: Når er markeder moralsk legitime?
For andre gang får NHH-professor Bertil Tungodden et ERC Advanced Grant, en av de mest prestisjefylte forskningsbevilgningene i Europa. Historisk er det kun tre andre norske forskere som har fått ERC Advanced Grant to ganger.
Denne gangen skal han studere noe økonomer i liten grad har undersøkt systematisk: når folk oppfatter markedstransaksjoner som rettferdige.
3 329 søknader
– Jeg ble utrolig glad og stolt. Det er en stor anerkjennelse, ikke bare av det jeg har gjort, men av hele miljøet vi har bygget opp ved FAIR, sier Tungodden, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og leder for Senter for fremragende forskning FAIR.
Det kom inn rekordhøye 3 329 søknader til denne utlysningen, en økning på 31 prosent fra i fjor. Kun 9,6 prosent av søknadene ble innvilget støtte.
Rektor Helge Thorbjørnsen er storfornøyd med tildelingen:
– Hele NHH er veldig stolt av Bertil. Å få Advanced Grant én gang er stort. Å få det for andre gang skjer nesten aldri. Det sier mye om kvaliteten, originaliteten og den internasjonale betydningen av forskningen hans.
– Prosjektet stiller et viktig og fundamentalt spørsmål for både økonomifaget, politikk og samfunnsutvikling: Når oppleves markeder som rettferdige og legitime? Dette er forskning som går rett inn i noen av de viktigste debattene i vår tid, sier Thorbjørnsen.
Første gang Tungodden fikk ERC Advanced Grant, i 2017, handlet prosjektet om hvordan mennesker vurderer ulikhet og fordeling. Nå er inngangen en annen: Når er en markedstransaksjon rettferdig?
– Markeder spiller en sentral rolle i de fleste samfunn og økonomier, og økonomer har studert dem i over hundre år.
«Fair Markets»
I økonomifaget blir markedstransaksjoner ofte forstått som frivillige avtaler mellom kjøpere og selgere. Når begge parter samtykker til en transaksjon, blir den derfor gjerne ansett som legitim.
– At markeder ofte bidrar til effektiv ressursbruk og skaper verdier for både kjøpere og selgere, er en av økonomifagets viktigste innsikter. Samtidig er virkelige markeder ofte komplekse, og det er ikke alltid opplagt når en markedstransaksjon bør anses som moralsk legitim – eller hvordan folk faktisk vurderer slike spørsmål, sier Tungodden.
Når mennesker kjøper bolig, tegner forsikring, tar opp lån eller bestiller en flybillett, har partene ofte ulik informasjon og ulike forutsetninger.
– Selgeren kan sitte på mer informasjon, mens kjøperen kan være stresset, usikker eller ha begrenset oversikt. I slike situasjoner er det ikke alltid opplagt hvor grensen går mellom et legitimt salg og utnyttelse av forbrukeren, sier Tungodden.
– Markeder er blant de viktigste institusjonene i moderne samfunn. De bidrar til verdiskaping, innovasjon og effektiv ressursbruk. Nettopp derfor er det viktig å forstå hvilke markedstransaksjoner og markedspraksiser folk oppfatter som rettferdige og moralsk legitime. Tillit til markeder er avhengig av at de oppleves som legitime, sier Tungodden.
Det er i dette spenningsfeltet prosjektet «Fair Markets» beveger seg.
Overraskende lite kunnskap
Likevel vet vi overraskende lite om når folk oppfatter markedstransaksjoner som rettferdige, sier han.
Prosjektet springer ut av to sentrale innsikter fra atferdsøkonomien: at mennesker ikke alltid er fullt rasjonelle, og at de bryr seg om rettferdighet.
– Samtidig vet vi at bedrifter i mange markeder kan tjene penger på at kunder er kortsiktige, stresset eller uoppmerksomme. Dette reiser grunnleggende spørsmål om hvordan mennesker vurderer rettferdigheten og legitimiteten til markedstransaksjoner.
Tungodden peker på at prosjektet også kan ses som en videreføring av et klassisk spørsmål i moralfilosofien.
– Allerede Aristoteles skilte mellom fordelingsrettferdighet og rettferdighet i transaksjoner mellom mennesker. Mitt første ERC-prosjekt handlet i stor grad om fordelingsrettferdighet. FAIR Markets handler om den andre siden av dette klassiske skillet: hvilke markedstransaksjoner folk oppfatter som rettferdige og moralsk legitime.
Forsikring og flybilletter
Eksemplene er hentet fra markeder de fleste kjenner.
En flybillett fremstår billig, men blir gradvis dyrere når bagasje, setevalg og tillegg legges til. Kunden er allerede i kjøpsprosessen når prisen øker.
– Spørsmålet er om kundene opplever denne typen salgsstrategier som rettferdige og moralsk legitime, sier Tungodden.
Forsikringsmarkedet gir et annet eksempel. Mange kjøper tilleggsforsikringer som gir begrenset ekstra beskyttelse sammenlignet med kostnaden. Slike valg kan være påvirket av at mennesker har vanskelig for å vurdere sannsynligheter og risiko.
Spørsmålet er om kundene opplever denne typen salgsstrategier som rettferdige og moralsk legitime.
Bertil Tungodden
Tilsvarende gjelder abonnementer som fornyes automatisk, eller kredittkort som kan være gunstige for noen kunder, men kostbare for dem som utsetter betalingen. I slike markeder kan bedrifter utforme produkter og salgsstrategier som spiller på at kunder er uoppmerksomme, mangler selvkontroll eller har begrenset informasjon.
Tungodden peker på at økonomifaget i stor grad har vært opptatt av effektivitet og fordeling: om markeder skaper verdier, og hvordan disse verdiene fordeles mellom ulike grupper.
– Men markeder reiser også spørsmål om den moralske legitimiteten til transaksjonene som finner sted. Vi vet fortsatt overraskende lite om hvordan folk vurderer slike spørsmål, og hvilke markedstransaksjoner de oppfatter som rettferdige og legitime, sier han.
Prosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan mennesker vurderer ansvarsfordelingen mellom forbrukere og bedrifter i markedet. Dette er spørsmål som står sentralt både for myndigheter som utformer reguleringer, og for bedrifter som ønsker å bygge og opprettholde tillit hos sine kunder.
Mennesker er ikke bare er opptatt av egne økonomiske interesser.
Bertil Tungodden
Viktige valg
Tungodden mener prosjektet kan gi ny innsikt i mange av de viktigste økonomiske og politiske valgene mennesker tar.
– Vi vet fra mye forskning at mennesker ikke bare er opptatt av egne økonomiske interesser. De er også opptatt av rettferdighet og moral. Derfor kan oppfatninger om hvilke markedspraksiser som er legitime påvirke mange valg vi tar som forbrukere, arbeidstakere, investorer og velgere, sier han.
Slike vurderinger kan påvirke hvilke bedrifter vi handler fra, hvor vi ønsker å jobbe, hvilke investeringer vi støtter, og hvilke reguleringer vi ønsker at myndighetene skal innføre.
– Debatten om Oljefondets etiske retningslinjer illustrerer dette godt. Mange mener at det ikke bare er avkastningen som betyr noe, men også hvordan pengene tjenes. På samme måte kan folks oppfatninger om rettferdighet og legitimitet i markeder påvirke mange av de økonomiske og politiske valgene de selv tar, sier Tungodden.
De neste fem årene skal han kartlegge disse holdningene og undersøke hvordan de former menneskers valg, politiske preferanser og syn på markeder.
Katrine Løken får toppstipend
Professor Katrine V. Løken er tildelt ERC Starting Grant for prosjektet «Criminality, Victimization and Social Interactions». Fullt stipend gir over 14 millioner kroner.
Sæthre får femårig prestisjestipend fra EU
NHH-forsker Morten Sæthre mottar ERC Starting Grant for yngre forskere som kan levere fremragende forskning. Nå kan han sette i gang studien om fordelingseffekter av klima- og miljøpolitiske tiltak.