NHH får prestisjesenter
I konkurranse med 150 andre sterke forskningsmiljøer i Norge, har Forskningsrådet nå tildelt NHH Senter for fremragende forskning.
Europeisk superstipend til Tungodden
Professor Bertil Tungodden får Europas mest ettertraktede forskningsmidler, ERC Advanced Grant. Kun én annen norsk forsker får advanced-midler.
Norges Handelshøyskole mottar sitt første ERC Advanced Grant med Bertil Tungoddens prosjekt «Fairness and the moral mind», som mottar 2.5 millioner euro over en femårsperiode
Det ble klart fredag denne uken da Det europeiske forskningsrådet (ERC) offentliggjorde hvem som får ERC Advanced Grant. Mer enn 2160 forskere i Europa leverte inn søknad til Advanced-midler, men kun to norske forskere nådde opp i år.
– Unike muligheter
– ERC-tildelingen gir meg unike muligheter til å gjennomføre et svært spennende forskningsprosjekt, som jeg tror har potensial til å bringe viktig kunnskap til samfunnet. Samtidig er det selvsagt en stor anerkjennelse å få tildelt et slikt prestisjefylt stipend. Jeg håper og tror det også vil inspirere resten av forskningsmiljøet miljøet ved NHH.
Det sier Bertil Tungodden, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og leder ved FAIR, som for ett år siden ble et Senter for fremragende forskning (SFF), i regi av Norges Forskningsråd.
erc advanced grants
- For etablerte forskere som skal utvikle nye og fremragende prosjekter
- 10 års med en merittliste som utmerker seg
- Midler opptil 2.5 millioner euro i fem år
- Banebrytende forskningsprosjekt
- To avgjørende kriterier: Vitenskapelig fremragende forsker og forskningsprosjekt
ERC-midler i kategorien «advanced» er finansiering som gis utelukkende til etablerte forskere med en ekstraordinær merittliste. Forskeren som søker midler må være ledende i Europa på fagfeltet. Prosjektet skal være banebrytende og ha høy «high-risk/high-gain»-faktor (se fakta).
– Stipendet er også spesielt ved at det gir meg ressurser til å satse på et forskningsprosjekt som er svært krevende og som vanskelig kunne la seg realisere uten disse midlene, sier han.
NHHs rolle
FAIR-professoren understreker NHHs rolle i satsingen på forskningsmiljøet ved FAIR, både atferdsøkonomene og arbeidsmarkedsforskerne. Den har vært svært viktig.
Får pris for fremragende forskning
Professor Bertil Tungodden er tildelt NHHs pris for fremragende forskning. Malin Arve får prisen for yngre forskere.
– Høyskolen har vist stor vilje til å støtte FAIR og spisset forskningen ved NHH. Det har gitt stor gevinst, mener Tungodden.
NHHs rektor Øystein Thøgersen er svært glad for tildelingen.
– Fagstaben knyttet til FAIR har levert forskning på internasjonalt toppnivå i mange år. De har jobbet målrettet, og forskningen er banebrytende. Jeg har vært forsker ved samme institutt og fulgt utviklingen. Det er ganske massivt det de har fått til. Og det er riktig som Tungodden sier, NHH har satset tungt på dette miljøet. Det er fantastisk å se at dette gir så gode resultater for FAIR – og ikke minst; for Tungodden selv.
Moral, frihet & ansvar
Midlene til ERC-prosjektet «Fairness and the moral mind» vi styrke forskningsaktiviteten ved FAIR.
Prosjektet består av to hoveddeler der fellesnevneren er ulikhet og moralsk motivasjon, hvor en sentral del av prosjektet er gjennomføring av unike eksperimentelle studier i 60 land. En grunnleggende ambisjon med prosjektet er å vise hvordan moralsk motivasjon former enkeltindividets valg og derved også er av stor betydning for å forstå samfunnsutviklingen.
10 mill. til nytt FAIR-prosjekt
Kan førskoleutdanning forbedre utdanningsresultatene for barna og gi mødrene bedre mulighet for å drive business? Et nytt FAIR-prosjekt i Uganda skal nå studere dette nærmere.
Toppforsk-midler til NHH
Professor Kjell Gunnar Salvanes er leder for et prosjekt som får midler fra FRIPRO Toppforsk. Støtten gis til forskingsmiljøer som har potensial til å bli blant de internasjonalt ledende.
– Ulikhet er ett av de mest presserende problemene i den moderne verden og spiller en avgjørende rolle på nesten alle samfunnsområder. Vi ser det i politiske debatter om skatt, helse, forsikring og ulike former for reguleringer, på arbeidsplassen i form av lønn og bonuser – og i hjemmet når foreldre skal ta viktige valg om barnas framtid.
Den første delen av prosjektet vil studere hvordan oppfatningen av personlig ansvar og individuell frihet i et samfunn former vårt syn på ulikhet. I hvor stor grad skal samfunnet regulere individers valg og hvordan påvirker dette våre holdninger til ulikhet?
feilvurderer risiko
– Et hovedfokus i prosjektet er å forstå hvordan enkeltindividet avveier individuell frihet mot andre moralske verdier, som å redusere ulikhet og hindre enkeltindivider å gjøre feile valg. Atferdsøkonomien har vist at mennesker gjør mange systematisk feil, sier Tungodden.
Vi tar i en del situasjoner dårlige valg. Vi feilvurderer risiko, som for eksempel kan føre til at vi tar for mye forsikring, og vi feilvurderer vår evne til å gjennomføre våre mål, som for eksempel kan føre til at vi gjør dårlige valg i forhold til egen helse, utdyper han.
– I hvor stor grad skal samfunnet gå inn og regulere folks valg i situasjoner hvor vi vet at mange gjør systematiske feil? Og i hvor stor grad skal vi sikre at slike feil ikke utnyttes av andre aktører i markedssituasjoner? Grunnleggende sett reiser dette problemstillingen om når det er akseptabelt å regulere individuell frihet og prosjektet vil prøve å kaste lys over hvordan folk gjør denne typen vurderinger, både nasjonalt og internasjonalt, sier Tungodden.
Katrine Løken får toppstipend
Professor Katrine V. Løken er tildelt ERC Starting Grant for prosjektet «Criminality, Victimization and Social Interactions». Fullt stipend gir over 14 millioner kroner.
Utviklingen
I den andre delen av prosjektet skal Tungodden studere hvordan vår moralske motivasjon utvikler seg i barne- og ungdomsår. Det er allerede veletablert at moralsk motivasjon, på samme linje som språket, i stor grad formes i ung alder, forklarer han, men vi vet fortsatt altfor lite om hvordan dette skjer.
– Dette prosjektet vil gjennomføre en unik studie i 60 land, som vil involvere både voksne og barn, hvor vi vil studere hvordan voksne gjør fordelingsvalg for barn.
Her vil de voksne i studien gjør valg for barn på ulike alderstrinn, som vil gjøre det mulig å studere hvordan voksnes moralske prinsipper for barna utvikler seg med barnas alder.
Skandinavia vs. USA
– Vi er for eksempel interessert i å studere hvorvidt voksne i de skandinaviske landene i mye større grad velger en lik belønningen av to barn som har gjort en oppgave, mens voksne i USA i større grad velger å premiere de flinke.
Studien vil gi unike data som vil gjøre det mulige å studere hvordan institusjonelle forskjeller mellom land samspiller med de voksnes moralske valg og kan dermed til å kaste nytt lys over hvordan moralske prinsipper overføres mellom generasjoner i et samfunn, mener NHH-forskeren.
– Dette vil være den første studien av dette slaget internasjonalt og vil – også på grunn av sin størrelse – kunne gi veldig spennende nye innsikter til samfunnet, sier Tungodden.