Toppøkonom Caroline Flammer til NHH
Hva kan staten gjøre for å få private investorer med på klimaprosjekter? Noen av svarene får du på årets Karl Borch Lecture med Columbia-professor Caroline Flammer.
Karl Borch Lecture
Karl Borch Lecture er en årlig forelesning der ledende, internasjonale forskere presenterer aktuell forskning.
Serien ble etablert i 2002 av Institutt for foretaksøkonomi til ære for Karl Borch, professor ved NHH fra 1963 til 1986.
Den 20. Karl Borch-forelesningen holdes altså av professor Caroline Flammer.
Årets Karl Borch-forelesning griper tak i ett av de store spørsmålene i bærekraftig finans: Hvordan kan staten bruke risiko – ikke bare penger – for å få private investorer med på klima- og naturprosjekter?
Rafto-professor i 2023
Caroline Flammer er professor ved Columbia University og blant de mest siterte forskerne internasjonalt på feltet bærekraftig finans. I 2023 ble hun NHHs første Rafto-professor, tilknyttet Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.
Investeringsbehovene knyttet til klima, natur og grønn omstilling er enorme, samtidig som offentlige budsjetter er under press. Mange prosjekter er samfunnsøkonomisk nødvendige, men likevel lite attraktive for private investorer.
Ifølge Flammer skyldes dette at mye av verdiskapingen skjer utenfor markedet: Gevinstene tilfaller samfunnet som helhet, ikke nødvendigvis investorene. Samtidig er prosjektene ofte forbundet med høy risiko, lange tidshorisonter og uklare rammevilkår – særlig i framvoksende økonomier.
Fredag 6. februar fra 10:00 til 11:45 i Aud. Karl Borch
Professor Trond M. Døskeland ved Institutt for foretaksøkonomi ser fram til Flammers forelesning og hvordan et statlig investeringsfond opplever dette i praksis.
– Hennes teorier vil bli belyst med eksempel fra Klimainvesteringsfondet, som ligger under Norfund.
Blended Finance: Risikodeling
Årets Karl Borch Lecture bygger på studien The Economics of Blended Finance. Her analyserer Flammer og medforfattere hvordan såkalt blended finance – en strategisk kombinasjon av offentlig, multilateralt og privat kapital – kan utløse storskala private investeringer i prosjekter med miljømessige og sosiale gevinster.
I stedet for rene subsidier handler det om risikodeling, garantier og finansielle strukturer som gjør prosjekter mulig å investere i. Offentlig kapital kan brukes langt mer målrettet for å mobilisere privat kapital, uten at staten tar hele regningen, viser Flammers forskning.