Utvikler redningsbag for nedkjølte

Folk som går på ski over Hardangervidda og person som blir reddet i isolasjonspose fra Thermosaver.
SKAL REDDE LIV MED HYPOTERMIBAG: – Det største bidraget studentene har gitt oss er et bredere beslutningsgrunnlag og en god vurdering av konsekvensene ved ulike forretningsmodeller, sier Tore Høifødt, styreleder i Thermosaver AS. Etter planen skal deres redningsbag for nedkjølte personer være på markedet i løpet av våren. Bildet til venstre er fra påsken 2020 hvor Røde Kors testet produktet på Sjusjøen. Foto: Thermosaver / Unsplash v. Henk-Jan Geel
NHH Av Ingrid Aarseth Johannessen

24. mars 2021 10:49

Utvikler redningsbag for nedkjølte

Oppstartsselskapet Thermosaver skal redde liv med ny redningsbag for nedkjølte personer. For å få produktet ut i markedet, har de fått hjelp av NHH- og NTNU-studenter.

Bilde av Tore Høifødt på skitur.
Tore Høifødt, styreleder i Thermosaver AS. Foto: privat

– Ved ulykker er kraftig nedkjøling nesten alltid en stor utfordring. En kjernetemperatur ned mot 35 grader blir fort livstruende. Dersom den skadde raskt blir håndtert riktig og får hjelp til å gjenvinne en normal kjernetemperatur, er sjansene større for kortere sykehusopphold, raskere rehabilitering og at plagene i ettertid blir mindre, sier Tore Høifødt, styreleder i Thermosaver AS.

Oppstartsselskapet er nå aktuell med en ny redningsbag som de mener kan bli neste generasjons redningsutstyr for håndtering av nedkjølte personer. Bagen er utviklet av Haukeland universitetssjukehus, SINTEF og tre industripartnere. Thermosaver, som er blant industripartnerne, har eierskap til oppfinnelsen og ansvar for å produsere og kommersialisere produktet.

Redningsbagen ble opprinnelig utviklet fordi flere aktører innen norsk fjellredning etterlyste et mer brukervennlig redningsutstyr. I dag er det stor variasjon i hvilke løsninger som brukes av redningspersonell – alt fra fjellduk og ulltepper til bobleplast og liggeunderlag.

– Må omsette innovasjoner til suksesser

I fjor høst fikk Thermosaver hjelp fra to studentgrupper fra NHH og NTNU, som en del av masterkurset Commercialization of innovations. Studentene fikk i oppgave å skrive en rapport om hvordan Thermosaver kunne kommersialisere produktet sitt. 

Masterkurset er et samarbeidsprosjekt mellom NHH, NTNU og Forskningsrådet. Prosjektene er reelle forskningsbaserte innovasjoner hentet fra Forskningsrådets portefølje. Professor og kursansvarlig Magne Supphellen sier at de har fått svært gode tilbakemeldinger på kurset, både av studentene og bedriftene.

– Det viktigste studentene sitter igjen med etter at de har tatt kurset er at de har fått praktisk trening i hvordan innovasjoner kan utvikles til kommersielle suksesser. Vi er relativt gode på teknologisk innovasjon i Norge, men dårligere på å omsette innovasjonene til kommersielle suksesser. Våre studenter har gode faglige forutsetninger for å bli gode på kommersialisering, men de trenger trening i å integrere det de har lært i reelle prosjekter som krever helhetlig økonomiforståelse, sier NHH-professoren.

Masterstudentene Kjersti T. Sveen, Abhimanyu Manimaran og Haldor Åsheim
Masterstudentene Abhimanyu Manimaran, Kjersti T. Sveen og Haldor Åsheim var på en av gruppene som i høst hjalp Thermosaver med å kommersialisere produktet deres. Foto: Foto NHHS / privat

Les også:

Mislykkes på grunn av manglende felles mål

Det blir stadig vanligere at store selskaper og små oppstartsbedrifter samarbeider for å fremme innovasjon, men halvparten av slike samarbeid feiler, viser ny rapport. Mangler felles mål, sier forskerne.

SVARER PÅ STORTINGSMELDING

En av gruppene som jobbet med Thermosaver bestod av masterstudentene Kjersti T. Sveen (24) fra Arendal, Haldor Åsheim (24) fra Drammen og Abhimanyu Manimaran (29) fra Bangalore i India. De to førstnevnte tar spesialisering i strategi og ledelse og sistnevnte spesialisering innen energi, naturressurser og miljø. Med seg i teamet hadde de også økonomistudent Pinkey Roy fra NTNU.

– Det beste med kurset er at det er veldig praktisk og at vi fikk jobbe med et ekte innovasjonsprosjekt. I andre kurs analyserer vi ofte hva andre har gjort før oss, men i dette faget gjorde vi alt fra A til Å og la frem en fullstendig forretningsmodell. Vi bygget våre analyser i hovedsak på intervju med potensielle kunder der vi kartla behov og underbygget tilbakemeldingene med relevant markedsføringsteori, sier Åsheim og Manimaran.

Magne Supphellen forteller at masterkurset er et direkte tilsvar på regjeringens ønske om tettere samarbeid mellom akademia og næringslivet. Økt innovasjon- og entreprenørskapskompetanse er et gjennomgående tema for den nye stortingsmeldingen om arbeidsrelevans i høyere utdanning, som ble presentert mandag 15. mars. 

– Dagens studenter er morgendagens kolleger, arbeidsgivere og skapere av nye arbeidsplasser. Alle kommer ikke til å bli entreprenører, men evnen til å være med på å utvikle nye løsninger og ta disse i bruk på en fornuftig måte er viktig for alle studenter å ha med seg inn i arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding.

Les også:

Nytt senter skal bidra til økt innovasjonssuksess

– Vi må i langt større grad bringe inn kundestemmene i utviklingsarbeidet, sier senterleder Tor W. Andreassen. 1. september lanserer NHH DIG-senteret. Største partnere er Telenor og Gjensidige.

Om redningsbagen

  • Thermosaver er en ny redningsbag (hypotermibag) for nedkjølte personer. Produktet er vind- og vanntett, kan komprimeres, består av bærekraftige deler og har varmepadder for aktiv oppvarming.
  • Den er utviklet av Haukeland universitetssjukehus, SINTEF og de tre industripartnerne Thermosaver AS, ASAP Norway og Hamatec. Thermosaver AS eier oppfinnelsen.
  • Produktet er vitenskapelig dokumentert ved SINTEFs laboratorium og utviklet i tett dialog med potensielle kunder.
  • Thermosaver AS holder til på Mysen og ble etablert i 2019. Selskapet består av daglig leder og NHH-er Ketil Thorsen og arbeidende styreleder Tore Høifødt.

Samarbeider med Forsvarets forskningsinstitutt

Tore Høifødt i Thermosaver ble positivt overrasket over hvor offensive og selvgående studentene var. Han forteller at studentene selv tok direkte kontakt med potensielle brukere og fikk inn relevante tilbakemeldinger på produktet.

 

– Det største bidraget studentene har gitt oss er et bredere beslutningsgrunnlag og en god vurdering av konsekvensene ved ulike forretningsmodeller. De landet i stor grad på samme konklusjoner som oss, noe som er betryggende. Studentene har også utfordret oss og gitt tydelige anbefalinger. De var blant annet klare på hvordan produktet burde lanseres og betydningen av å beskytte merkevaren, sier han.

Høifødt forteller at redningsbagen etter planen skal være på markedet i løpet av våren. I første omgang prioriterer selskapet norske brukergrupper, som nødetatene, Forsvaret, Sivilforsvaret, Redningsselskapet og frivillige hjelpekorps. Thermosaver har fra før et pågående innovasjonssamarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt.

Vi vet at de fleste innovasjoner feiler, så det betyr at vi har store problemer som må løses. Grunnen til at de feiler er nok sammensatt, men det kan virke som at enkelte fokuserer for mye på produktet og glemmer litt kundeperspektivet.

Kjersti T. Sveen, masterstudent NHH

Åtte prosent jobber i eget selskap

Den nyeste arbeidsmarkedsundersøkelsen til NHH viser at åtte prosent av studentene jobber fulltid i eget selskap et halvt år etter studieslutt. Masterstudentene Kjersti T. Sveen, Haldor Åsheim og Abhimanyu Manimaran forteller at Thermosaver har gitt dem mersmak på innovasjon og at de gjerne vil jobbe innen start-up etter endte studier: 

– Absolutt! Jeg synes det er veldig interessant å bringe frem en ny idé eller et produkt. Vi vet at de fleste innovasjoner feiler, så det betyr at vi har store problemer som må løses. Grunnen til at de feiler er nok sammensatt, men det kan virke som at enkelte fokuserer for mye på produktet og glemmer litt kundeperspektivet og hvordan de faktisk skal få produktet ut i markedet, sier Sveen.

Les også:

Vil modernisere norsk matproduksjon

Marius Bratsberg tok Gründerskolen ved NHH og lærte grep som kan føre en god idé fra flopp til fremgang. Nå vil han modernisere norsk matproduksjon.